Lokalradio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Lokalradio også kalt nærradio, er kringkasting av radioprogrammer innenfor et relativt begrenset geografisk område, typisk en by, kommune eller fylke.

I Norge må en ha konsesjon for å sende nærradio. Vanligvis gis konsesjonen innen en eller flere kommuner. Stedets geografi avgjør en lokalradios rekkevidde utover konsesjonsområdet. For at radiosendingene skal kunne mottas best mulig kreves normalt fri sikt til senderen. Derfor ligger noen steder i skyggen for radiobølgene (bak høydedrag eller fjell) og da kan signalet bli dårlig eller helt borte. Mange steder kan en ta inn en radiosending på refleksbølger, radiobølger som reflekteres av fjellsider eller bygninger og sendes videre i en ny retning (speil).

Historisk utvikling i Norge[rediger | rediger kilde]

Den første norske nærradiostasjonen ble etablert av Kringkastingsselskapet i 1925, og var reklamefinansiert og rakk nesten å bli riksdekkende før den norske stat tok over kontrollen i 1933.

Fra 1933 var det kringkastingsmonopol i Norge og bare Norsk rikskringkasting (NRK) sendte radio. Noen små unntak ble imidlertid tillatt, for eksempel har studenter-UKA i Trondheim hatt sendinger noen uker hver annen høst siden 1945.

I 1971 ga Stortinget tillatelse til å gi andre enn NRK konsesjon til begrenset kringkastingsvirksomhet. Stortinget gav i perioden 1975 og 1981 11 slike konsesjoner, som i hovedsak ble tildelt radioer som skulle fungere som treningsradioer for studenter på ulike medieutdanninger. Disse radiostasjonene sendte bare noen få timer hver uke.

Den form for nærradio som vi kjenner i dag, startet i desember 1981 på prøvekonsesjoner som varte frem til 1984. Det var høyreregjeringen Willoch I, med Lars Roar Langslet som kulturminister og parlamentarisk støtte fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som gjennomførte denne historiske kringkastingsreformen, hvor NRK mistet sitt lovfestede monopol på kringkasting (se kringkastingsloven) i Norge.

I den første prøveperioden var det 50 konsesjoner fordelt på 10 steder i Norge. Kommersiell drift var ikke tillatt og det ble stilt krav til programinnhold. F.eks. var programmer som inneholdt bare musikk, med eller uten annonsering, forbudt.

Før nærradioene hadde Norge bare én radiokanal (og én TV-kanal). Folk som ønsket å høre musikk måtte enten høre på svensk P3 (på FM med stor antenne, på Østlandet), Radio Luxembourg (på mellombølgen) eller BBC World Service (mellombølgen). NRK sendte 40 minutter rock pr. uke i form av programmet Pop spesial. Dette programmet ble ledet av Sigbjørn Nedland og Ivar Dyrhaug. Etter bare to år med nærradioer, i 1984, opprettet NRK sin egen popkanal, P2. (I 1993 ble noe av dette stoffet flyttet over til NRK P3.) Opprettelse av P2 i 1984 var en direkte konsekvens av at nærradioene spilte musikk folk likte å høre på, og at de derfor skapte sitt eget marked.

Nærradioene førte til en revolusjon på området radiolytting i Norge. Andelen av den norske befolkning som hørte på NRK-radio ukentlig var omkring 5 %. Etter hvert som stadig flere ble klar over det nye tilbudet som nærradioene utgjorde, økte andelen av nordmenn som ukentlig hørte på radio til 20 % omkring 1984. Med opprettelsen av P2 dette året ønsket NRK å ta tilbake noen av de markedsandeler de hadde tapt.

I nærradioene var arbeidet hovedsakelig basert på frivillighet og ulønnet arbeid. Entusiasmen var stor og kreativiteten likeså. Men i den andre konsesjonsrunden, fra 1984 til 1988, slapp også aviser til. Antall konsesjoner økte nå til 381, fordelt på 103 områder.

Erfaringene fra perioden 1982 - 1988 la grunnlaget for den nye «Lov om nærkringkasting av 27. november 1988».

Den første offisielle konsesjonsperioden startet 1. mai 1988. Konsesjonene ble tildelt av Nærkringkastingsnemnda, som senere byttet navn til Statens medieforvaltning. I dag er navnet Medietilsynet. Det deles ut konsesjoner for lokalradiodrift for syv år av gangen.

I 1996 ble det i et departementalt skriv bestemt at betegnelsen lokalradio, skulle brukes fremfor nærradio.

Norsk Lokalradioforbund (tidligere Norsk Nærradioforbund) er en interesseorganisasjon for norske lokalradioer.

Noen norske lokalradioer[rediger | rediger kilde]

Mjøsradioen er Norges eldste nærradio, og startet sine sendinger med en hjemmelaget sender, samme dag som kringkastingsmonopolet opphørte i desember 1981. Ansvarlig redaktør var Steinar Aabø. Den 7. februar 1982 var Mjøsradioen først ute med godkjent radiosender fra egen mast på Hedmarktoppen ved Hamar. Mjøsradioen ble en årrekke drevet av studenter på medielinjen ved Hedmarktoppen Folkehøyskole. Radioen brukte en quadantenne som fulgte Mjøsa nord og sørover. De hadde faste morgen- og ettermiddagssendinger som inneholdt reportasjer, musikk og hilsninger til lokalmiljøet. Radioen hadde lyttere fra Minnesund i sør og langt nord i Ringsaker kommune.

Radio RV i Trondheim hadde sin første sending 8. februar 1982[1], og er landets nest eldste nærradio. Tidlig ute var også Radio KonRad og Radio Sesam, to av flere radiokanaler som etablerte seg i Trondheim i løpet av 1980-tallet.[2]

Radio Vest i Stavanger kom også på lufta 15. mars 1982. Denne radioen bestod av 11 konsesjonærer, hovedsakelig misjonsselskaper og Rogaland idrettskrets. De etablerte studio på Solborg Folkehøgskole.

Siddis radio i Stavanger kom på lufta første gang 15. mars 1982, men var allerede godt kjent som piratradio i byen. Radioen ble etablert av Rolf Pedersen som etablerte norsk nærradioforening i 1980 med formål å oppheve NRK monopolet.

Radio Korgen som holder til i Korgen, Nordland, er en av Norges eldste lokalradioer. Den ble grunnlagt av Trygve Aanes, og hadde sin første offisielle sending 19. mars 1982. Den er fremdeles i full drift.

Radio Rana i Mo i Rana startet i 1984 med politiske partier, idrettsorganisasjoner, religiøse organisasjoner, kulturlivet og handelsstanden som andelshavere. Etter forskjellige omorganiseringer er radioen fortsatt i drift i 2017.

Radio Vefsn i Mosjøen, ble startet av Tron-Børre Johansen og noen andre med Tiendebytteradioen på ettersommeren i 1984.

Radio PS er Romsdals eldste nærradio som fortsatt er i drift. Den første sendingen gikk på lufta, den 12. november 1984. Pinsemenigheten Sion Molde er ansvarlig for driften.

Solradioen i Halden ble startet av Steinar Aabø, 19. desember 1984.

Våler Nærradio i Våler grunnlagt 1984.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andersen, Trond. 1995.
  2. ^ NTB. Konsesjoner for å drive nærradio. NTBtekst, 09.06.1988

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • www.medieregisteret.no - Medieregisteret, informasjon om norske radiostasjoner, adresser og eierforhold.
  • www.medietilsynet.no - Medietilsynet, informasjon om norske radiostasjoner.
  • www.lokalradio.no - Norsk lokalradioforbund, informasjon om norske lokalradiostasjoner, adresser og eierforhold.