Mesterligaen i fotball for menn
| Mesterligaen UEFA Champions League | |||
|---|---|---|---|
 Champions League-pokalen | |||
| Tidligere navn | Serievinnercupen | ||
| Idrett | Fotball | ||
| Stiftet | 1955 (1992 I sitt nåværende format) | ||
| Region(er) | Europa (UEFA) | ||
| Antall lag | 32 (gruppespillet) 76 eller 77 (totalt) | ||
| Regjerende mester |  Liverpool (2019) | ||
| Flest titler |  Real Madrid (13 titler) [1] | ||
| Offisiell nettside | www.uefa.com/uefachampionsleague | ||
 Mesterligaen 2018/2019 | |||
UEFA Champions League, også kjent som Mesterligaen, er en årlig europeisk fotballturnering avholdt av UEFA. Turneringen begynner på sensommeren og avsluttes i mai påfølgende år. Klubber som plasserer seg høyt nok i sine nasjonale fotballigaer får delta i turneringen. 26 av de 32 deltagende klubbene i gruppespillet er automatisk kvalifisert mens de resterende må gjennom kvalifisering.
Innhold
Format[rediger | rediger kilde]
Turneringen består per 2009/10-sesongen av tre deler. Først fire kvalifiseringsrunder der det spilles doble utslagskamper, deretter en runde med gruppespill, før det igjen spilles doble utslagskamper i åttendedelsfinalene til semifinalene. Finalen spilles som én enkeltkamp på nøytral bane.
Gruppespillet består av åtte grupper av fire lag som møtes to ganger hver. De to beste lagene i hver gruppe går videre til åttendedelsfinalen.
Kvalifisering[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: UEFA-koeffisient
Kvalifiseringen til turneringen bestemmes av lagenes plassering i deres hjemlige serie etter et kvotesystem der landene med de sterkeste seriene får tildelt flest plasser. Klubber som spiller i sterke ligaer kommer også inn på et senere trinn i turneringen. De tre sterkeste ligaene, etter UEFAs rangering, får vinneren og toeren i ligaen rett inn i gruppespillet, og lagene på tredje- og fjerdeplass kommer inn i tredje kvalifiseringsrunde. Det er ett unntak fra denne.
Finalerekorder[rediger | rediger kilde]
- Stadion med flest finaler: Wembley Stadium 6 finaler.
- Mest folkerike finale: Real Madrid – Frankfurt på Hampden Park i Glasgow den 18. mai 1960 der 135 000 mennesker møtte opp.
- Lag deltatt i flest finaler: Real Madrid, 15 finaler.
- Lag med flest trofeér: Real Madrid, 13 trofeér.
- Mest målrike finale: Real Madrid – Frankfurt spilte 7 – 3 i 1960.
- Spiller med flest mål i en finale: Ferenc Puskás scoret 4 mål for Real Madrid i finalen i 1960
Historie[rediger | rediger kilde]
Champions League erstattet i 1992/93 den tidligere Serievinnercupen, der vinnerne av europeiske ligaer var kvalifisert. Med Champions League ble det åpnet for at flere lag fra samme land kunne delta i turneringen.
Serievinnercupen ble første gang arrangert i 1955/56 som en ren cupturnering, men der lag som møttes spilte to kamper mot hverandre for å kåre en vinner. I 1992/93 innførte man i fjerde runde et gruppespill bestående av to grupper med fire lag, der vinnerne av gruppene møttes i finalen. Allerede i 1993/94 ble dette endret, da gikk de to beste lagene fra hver gruppe videre til en to-kamps semifinale.
I 1994/95 ble antallet runder før gruppespillet redusert fra tre til én, og antallet grupper utvidet til fire, der de to beste i hver gikk videre til kvartfinaler. Dette formatet ble beholdt helt til 1997/98 da man innførte to kvalifiseringsrunder som ledet opp til et gruppespill bestående av seks grupper med fire lag. Gruppevinnerne samt de to beste toerne avanserte til kvartfinalene.
I 1999/2000-sesongen ble ytterligere en kvalifiseringsrunde lagt til, og første runde i selve turneringen bestod nå av åtte grupper med fire lag, hvor de to beste fra hver gruppe gikk videre til et nytt gruppespill bestående av fire grupper med fire lag. Lagene som endte på tredjeplass i sine grupper, gikk inn i UEFA-cupens tredje runde. Fra det andre gruppespillet avanserte de to beste i hver gruppe til kvartfinalene.
Dette formatet medførte at antallet kamper ble i høyeste laget. Europas beste lag har en stor kampbelastning og antallet kamper i Champions League gjorde det ikke bedre. Derfor ble det andre gruppespillet kuttet ut fra 2003/04, slik at de to beste i hver gruppe går inn i to-kamps utslagsrunder som begynner med åttendedelsfinaler. Treerlagene i gruppespillet går fortsatt inn i UEFA-cupens tredje runde.
Hymne[rediger | rediger kilde]
Turneringens hymne, som har tittelen «UEFA Champions League Anthem» er skrevet av den britiske komponisten Tony Britten og er en adapsjon av «Zadok the Priest» (hentet fra Kong James' bibel) fra Coronation Anthems av Georg Friedrich Händel. Britten fikk oppdraget av UEFA i 1992 for bruk i turneringen som startet i august samme år. Hymnen blir framført av Royal Philharmonic Orchestra og sunget av Academy of St Martin in the Fields. Koret er i UEFAs tre offisielle språk: engelsk, fransk og tysk.
Hymnen er på tilsammen rundt tre minutter, og består av to korte vers og et kor-refreng til slutt. Kor-refrenget blir avspilt i forkant av alle kamper i turneringen, og ved start og avslutning av fjernsynsoverføringer fra disse.
Troféet[rediger | rediger kilde]
Troféet ved ett vunnet mesterskap er en vandrepokal, som klubbene gir videre til neste års vinner. Hvis man i dag vinner turneringen fem ganger, får man lov til å beholde troféet. Da turneringen het Europa Champion Clubs Cup (Europa-cupen, Serievinnercupen), ble troféet beholdt ved tre seirer i strekk. Dette skjedde for Ajax, 1971–1973 og Bayern München, 1974–1976.
Seks klubber har vunnet troféet permanent:
Real Madrid, som vant de første fem turneringene i strekk fra 1956 til 1960.
Ajax, som vant tre turneringer i strekk fra 1971 til 1973.
Bayern München, som vant tre turneringer i strekk fra 1974 til 1976.
AC Milan, som vant sin femte turnering i 1994.
Liverpool FC, som vant sin femte turnering i 2005.- FC Barcelona, som vant sin femte turnering i 2015.
Vinnere[rediger | rediger kilde]
Pokaler fordelt på lag[rediger | rediger kilde]
| Klubb | Antall pokaler | Vunnede finaler | tapte finaler | Antall tapte finaler |
|---|---|---|---|---|
| Real Madrid | 13 | 1955/56,1956/57;1957/58,1958/59,1959/60,1965/66,1997/98, 1999/00,2001/02,2013/14,2015/16,2016/17,2017/18 |
1961/62,1963/64,1980/81 | 3 |
| AC Milan | 7 | 1962/63,1968/69,1988/89,1989/90,1993/94,2002/03,2006/07 | 1957/58,1992/93,1994/95,2004/05 | 4 |
| Liverpool FC | 6 | 1976/77,1977/78,1980/81,1983/84,2004/05,2018/19 | 1984/85,2006/07,2017/18 | 3 |
| FC Bayern München | 5 | 1973/74,1974/75,1975/76,2000/01,2012/13 | 1981/82,1986/87,1998/99,2009/10,2011/12 | 5 |
| FC Barcelona | 5 | 1991/92, 2005/06,2008/09,2010/11,2014/15 | 1960/61,1985/86,1993/94 | 3 |
| AFC Ajax | 4 | 1970/71,1971/72,1972/73,1994/95 | 1968/69,1995/96 | 2 |
| Internazionale | 3 | 1963/64,1964/65,2009/10 | 1966/67,1971/72, | 2 |
| Manchester United | 3 | 1967/68,1998/99,2007/08 | 2008/09,2010/11 | 2 |
| FC Porto | 2 | 1986/87,2003/04 | 0 | |
| Juventus | 2 | 1984/85,1995/96 | 1972/73,1982/83,1996/97,1997/98,2002/03, 2014/15,2016/17 |
7 |
| Nottingham Forest | 2 | 1978/79,1979/80 | 0 | |
| SL Benfica | 2 | 1960/61,1961/62 | 1962/63,1964/65,1967/68,1987/88,1989/90 | 5 |
| Chelsea | 1 | 2011/12 | 2007/08 | 1 |
| Borussia Dortmund | 1 | 1996/97 | 2012/13 | 1 |
| Olympique de Marseille | 1 | 1992/93 | 1990/91 | 1 |
| Crvena Zvezda | 1 | 1990/91 | 0 | |
| PSV Eindhoven | 1 | 1987/88 | 0 | |
| Steaua București | 1 | 1985/86 | 1988/89 | 1 |
| Hamburger SV | 1 | 1982/83 | 1979/80 | 1 |
| Aston Villa | 1 | 1981/82 | 0 | |
| Feyenoord | 1 | 1969/70 | 0 | |
| Celtic FC | 1 | 1966/67 | 1969/70 | 1 |
Norske spillere i finalen[rediger | rediger kilde]
Oppdatert 16. mai 2018
Følgende nordmenn har spilt i finalen.
Tilleggsinformasjon: IB = spilleren kom inn som innbytter
| Årstall | Navn | Lag |
|---|---|---|
| 2007 | John Arne Riise | Liverpool |
| 2005 | John Arne Riise | Liverpool |
| 2001 | John Carew | Valencia |
| 1999 | Ronny Johnsen | Manchester United |
| 1999 | Ole Gunnar Solskjær IB | Manchester United |
Hassan El Fakiri var med i troppen til Monaco i 2004, men ble ikke byttet innpå under finalen.
Norsk deltagelse[rediger | rediger kilde]
Første norske klubb som spilte seg frem til en kvartfinale i Serievinnercupen var Lyn, som ble slått ut av FC Barcelona i 1969.
Rosenborg var første norske klubb til å kvalifisere seg til gruppespillet i Mesterligaen i 1995/96, og har deltatt totalt 11 ganger i gruppespillet. Senest i 2007/08. Klubbens beste prestasjon er avansement til kvartfinale i 1996/97-sesongen.
Molde kvalifiserte seg i 1999/2000-sesongen. Lillestrøm, Brann, Vålerenga, Stabæk og Strømsgodset har alle deltatt i kvalifiseringsrundene uten å gå videre til gruppespill.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Umair, M. A. (7. mai 2013). «Champions League Winners: The most successful countries and cities». Soccerlens.com. Soccerlens.com. Besøkt 10. oktober 2013.
- ^ Executive Committee decides hosts for 2015 finals
- ^ http://www.uefa.com/uefachampionsleague/news/newsid=1771656.html
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| |||||||||||
|
