Hopp til innhold

Mesterligaen i fotball for menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mesterligaen i fotball for menn
UEFA Champions League
Champions League-pokalen
Tidligere navnSerievinnercupen
IdrettFotball
Stiftet1955 (1992 i sitt nåværende format)
ForbundUEFA
Verdensdel(er)Europa
Antall lag32 (gruppespillet)
76 eller 77 (totalt)
Regjerende mesterSpanias flagg Real Madrid (2024)
Flest titlerSpanias flagg Real Madrid (14 titler)[1]
Offisiell nettsidewww.uefa.com/uefachampionsleague
Fotball Mesterligaen 2023/2024
Santiago Bernabeu, president i Real Madrid og drivkraften bak Mesterligaen

Mesterligaen i fotball for menn (engelsk: UEFA Champions League) er en årlig europeisk fotballturnering organisert av UEFA. Turneringen starter på sensommeren og avsluttes i mai/juni påfølgende år. Klubber som plasserer seg høyt nok i sine nasjonale fotballigaer får delta i turneringen. 26 av 32 klubber i gruppespillet har blitt direkte kvalifisert, mens de resterende seks må gjennom en kvalifisering.

L'Équipe og Real Madrid: en suksesshistorie

[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1953 spilte Wolverhampton på hjemmebane en rekke vennskapskamper mot utenlandske motstandere, blant andre Racing Club fra Argentina, russiske Spartak Moskva og Honvéd fra Ungarn. Wolves vant siste kamp mot Honvéd 3–2, noe som førte til at den britiske pressen utropte dem til «Verdensmestere». Dagen etter skrev den franske sportsavisen L'Équipe følgende:[2]

«Før vi erklærer at Wolverhampton er uovervinnelige, la dem dra til Moskva og Budapest. Og det er andre internasjonalt anerkjente klubber: Milan og Real Madrid for å nevne to. Et klubbverdensmesterskap, eller i det minste et europeisk,[...] bør lanseres.»

L'Équipe, som lenge hadde argumentert for en europeisk klubbturnering for å avgjøre hvilken klubb som var best i Europa, begynte i 1953 å jobbe for at dette skulle bli en realitet. UEFA og FIFA hadde lenge vært likegyldige til denne ideen, noe som førte til at L'Équipe hadde kontaktet flere av de største klubbene i Europa. Santiago Bernabéu, presidenten i Real Madrid, som på den tiden var den mektigste klubben i Europa, var én av dem som hadde tro på en slik turnering. Real Madrid hadde allerede vært en viktig bidragsyter til Copa Latina, den største fotballturneringen i Europa på den tiden. Fotballturneringen ble etablert i 1949 og kun klubber fra deler av Sør-Europa (Spania, Portugal, Frankrike og Italia) kunne delta. En større europeisk turnering, der også klubber fra nasjoner som Storbritannia og Tyskland kunne delta, kunne få Real Madrid til å vokse enda mer, mente Bernabéu.

Første møte mellom L'Équipe og Real Madrid fant sted i Paris, våren 1955. L'Équipe var representert ved Gabriel Hanot og Jacques de Ryswick. Representantene fra Real Madrid var president Bernabéu og visepresidenten, Raimundo Saporta. Dette var starten på Europacupen, og snart ville mange andre klubber bli med.

I juni 1955 godkjente UEFA organiseringen av turneringen. Den fikk navnet European Champion Clubs Cup (fransk: Coupe des Clubs Champions Européens). Turneringen ble i Norge senere kjent som Serievinnercupen'.

Serievinnercupen ble første gang arrangert i 1955/56 som en ren cupturnering, der lagene spilte to kamper mot hverandre for å kåre en vinner. Real Madrid som kom seirende ut av den første utgaven, da de slo Stade Reims 4-3 i finalen.

Serievinnercupen blir Champions League

[rediger | rediger kilde]

I 1992 ble Serievinnercupen erstattet av Champions League (Mesterligaen). I den nye utgaven av turneringen ble det åpnet for at flere lag fra samme land kunne delta. Den første sesongen ble det spilt innledende utslagskamper, med et påfølgende gruppespill bestående av to grupper av fire lag, der gruppevinnerne møttes i finalen. Allerede i påfølgende sesong ble dette endret, slik at de to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til semifinalespill over to kamper.

I 1994/95-sesongen ble antall runder før gruppespillet redusert fra tre til én, og antallet grupper utvidet til fire, der de to beste i hver gruppe gikk videre til kvartfinaler. Dette formatet ble beholdt helt til 1997/98-sesongen, da man innførte to kvalifiseringsrunder før et gruppespill bestående av seks grupper av fire lag. Gruppevinnerne, samt de to beste toerne, gikk til kvartfinalene.

I 1999/2000-sesongen ble ytterligere en kvalifiseringsrunde lagt til. Første runde i turneringen besto dermed av åtte grupper av fire lag, hvor de to beste fra hver gruppe gikk videre til et nytt gruppespill bestående av fire grupper av fire lag. Lagene som endte på tredjeplass i gruppene gikk inn i UEFA-cupens tredje runde. Fra andre gruppespill gikk de to beste lagene i hver gruppe til kvartfinale.

Dette formatet medførte at antall turneringskamper ble høyt. De beste klubbene hadde allerede en stor kampbelastning og det økte antallet kamper i Mesterligaen gjorde det ikke bedre. Gruppespill nr to i turneringen ble derfor fjernet før 2003/04-sesongen, slik at de to beste i hver gruppe gikk inn i åttendedelsfinaler over to kamper. Treerlagene i gruppespillet gikk inn i UEFA-cupens tredje runde. Etter opprettelsen av Europaligaen går de åtte treerlagene til 16-delsfinaler der.

Turneringen består per 2023/24-sesongen av tre deler: Først fire kvalifiseringsrunder der det spilles doble utslagskamper, deretter en runde med gruppespill, før det spilles åttendedelsfinaler, kvartfinaler og semifinaler over to kamper. Finalen spilles i én kamp på nøytral bane. Gruppespillet består av åtte grupper av fire lag som møtes to ganger hver. De to beste lagene i hver gruppe går videre til åttendedelsfinaler.

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: UEFA-koeffisient

Deltakelse i kvalifiseringen til turneringen bestemmes av lagenes plassering i den hjemlige ligaen, etter et kvotesystem hvor de sterkeste ligaene får tildelt flest plasser. Klubber som spiller i sterke ligaer kommer i tillegg inn på et høyere trinn i turneringen. De tre sterkeste ligaene, etter UEFAs rangering, får vinneren og toeren direkte inn i gruppespillet. Lagene på tredje- og fjerdeplass kommer inn i tredje kvalifiseringsrunde.

Turneringsrekorder

[rediger | rediger kilde]

Totalt 23 klubber har vunnet turneringen siden starten i 1955. Real Madrid er eneste klubb som har vunnet 14 ganger, inkludert de fem første sesongene. Fire klubber har spilt i 10 eller flere finaler: Real Madrid (17), Milan (11), Bayern München (11) og Liverpool (10). 13 klubber har vunnet turneringen flere ganger: de fire ovennevnte klubbene, samt Ajax, Barcelona, ​​Inter, Manchester United, Benfica, Nottingham Forest, Juventus, Porto og Chelsea. Totalt 20 klubber har nådd finalen uten noen gang å ha klart å vinne turneringen.

Klubber fra 10 land har levert turneringsvinnere. Spanske klubber har vært de mest suksessrike, og vunnet totalt 19 titler.

Antall pokaler per klubb

[rediger | rediger kilde]
Nr Klubb Antall pokaler Vunnede finaler Tapte finaler Antall finaler
1 Real Madrid 14 1955/56, 1956/57, 1957/58, 1958/59, 1959/60, 1965/66, 1997/98, 1999/00, 2001/02, 2013/14, 2015/16, 2016/17, 2017/18, 2021/22 1961/62, 1963/64, 1980/81 17
2 AC Milan 7 1962/63, 1968/69, 1988/89, 1989/90, 1993/94, 2002/03, 2006/07 1957/58, 1992/93, 1994/95, 2004/05 11
3 Bayern München 6 1973/74, 1974/75, 1975/76, 2000/01, 2012/13, 2019/20 1981/82, 1986/87, 1998/99, 2009/10, 2011/12 11
4 Liverpool 6 1976/77, 1977/78, 1980/81, 1983/84, 2004/05, 2018/19 1984/85, 2006/07, 2017/18, 2021/22 10
5 Barcelona 5 1991/92, 2005/06, 2008/09, 2010/11, 2014/15 1960/61, 1985/86, 1993/94 8
6 Ajax 4 1970/71, 1971/72, 1972/73, 1994/95 1968/69, 1995/96 6
7 Inter 3 1963/64, 1964/65, 2009/10 1966/67, 1971/72, 2022/23 6
8 Manchester United 3 1967/68, 1998/99, 2007/08 2008/09, 2010/11 5
9 Juventus 2 1984/85, 1995/96 1972/73, 1982/83, 1996/97, 1997/98, 2002/03, 2014/15, 2016/17 9
10 Benfica 2 1960/61, 1961/62 1962/63, 1964/65, 1967/68, 1987/88, 1989/90 7
11 Chelsea 2 2011/12, 2020/21 2007/08 3
12 Porto 2 1986/87, 2003/04 2
12 Nottingham Forest 2 1978/79, 1979/80 2
14 Borussia Dortmund 1 1996/97 2012/13 2
14 Marseille 1 1992/93 1990/91 2
14 Celtic 1 1966/67 1969/70 2
14 Steaua București 1 1985/86 1988/89 2
14 Hamburg 1 1982/83 1979/80 2
19 PSV Eindhoven 1 1987/88 1
19 Røde Stjerne 1 1990/91 1
19 Aston Villa 1 1981/82 1
19 Feyenoord 1 1969/70 1
19 Manchester City 1 2022/23 1

Finalerekorder

[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1992 fikk den britiske komponisten Tony Britten i oppdrag å skrive en hymne til Mesterligaen. Britten var utdannet fra Royal College of Music,[3] og skapte seg et navn med oppsetningen av Guys and DollsNational Theatre i London i 1981.[4] Hymnen han skrev til Mesterligaen, fikk navnet «UEFA Champions League Anthem» og er en tilpasning av kroningshymnen «Zadok the Priest», komponert av Händel til kroningen av Georg II i 1727 og med tekst hentet fra King James Bible.[5]

Hver gang hymnen spilles, mottar Britten et beløp.[6] Den framføres av Royal Philharmonic Orchestra og synges av Academy of St Martin in the Fields. Den har tekst på UEFAs tre offisielle språk: engelsk, fransk og tysk. Hymnen varer rundt tre minutter, og består av to korte vers og et kor-refreng til slutt. Siden august 1992 har den vært spilt i forkant av alle kamper i turneringen, samt ved starten og slutten på TV-overføringene fra disse.

Troféet er en vandrepokal som vinnerklubben gir videre til neste års vinner. Hvis en klubb i dag vinner turneringen fem ganger, beholder den troféet. Da turneringen het Europa Champion Clubs Cup (Europacupen, Serievinnercupen), kunne en klubb beholde troféet etter tre seire på rad. Dette skjedde for Ajax (19711973) og Bayern München (19741976).

Seks klubber har vunnet troféet permanent:

År Mester Resultat Tapende finalist Stadion
2022/23 Englands flagg Manchester City 1–0 Italias flagg Inter Tyrkias flagg Atatürk Olimpiyat Stadyumu, Istanbul
2021/22 Spanias flagg Real Madrid 1–0 Englands flagg Liverpool Frankrikes flagg Stade de France, Paris ¹
2020/21 Englands flagg Chelsea 1–0 Englands flagg Manchester City Portugals flagg Estádio do Dragão, Porto
2019/20 Tysklands flagg Bayern München 1–0 Frankrikes flagg Paris Saint-Germain Portugals flagg Estádio da Luz, Lisboa
2018/19 Englands flagg Liverpool 2–0 Englands flagg Tottenham Spanias flagg Wanda Metropolitano, Madrid
2017/18 Spanias flagg Real Madrid 3–1 Englands flagg Liverpool Ukrainas flagg Olympiastadion, Kyiv
2016/17 Spanias flagg Real Madrid 4–1 Italias flagg Juventus Wales’ flagg Millennium Stadium, Cardiff
2015/16 Spanias flagg Real Madrid 1–1 eeo,
5–3 på straffespark
Spanias flagg Atlético Madrid Italias flagg San Siro, Milano
2014/15 Spanias flagg Barcelona 3–1 Italias flagg Juventus Tysklands flagg Olympiastadion, Berlin[7]
2013/14 Spanias flagg Real Madrid 4–1 eeo Spanias flagg Atlético Madrid Portugals flagg Estádio da Luz, Lisboa[8]
2012/13 Tysklands flagg Bayern München 2–1 Tysklands flagg Borussia Dortmund Englands flagg Wembley Stadium, London
2011/12 Englands flagg Chelsea 1–1 eeo,
4–3 på straffespark
Tysklands flagg Bayern München Tysklands flagg Allianz Arena, München
2010/11 Spanias flagg Barcelona 3–1 Englands flagg Manchester United Englands flagg Wembley Stadium, London
2009/10 Italias flagg Inter 2–0 Tysklands flagg Bayern München Spanias flagg Santiago Bernabéu, Madrid
2008/09 Spanias flagg Barcelona 2–0 Englands flagg Manchester United Italias flagg Stadio Olimpico, Roma
2007/08 Englands flagg Manchester United 1–1 eeo,
7–6 på straffespark
Englands flagg Chelsea Russlands flagg Luzhniki Stadion, Moskva
2006/07 Italias flagg AC Milan 2–1 Englands flagg Liverpool Hellas’ flagg Olympiastadion, Athen
2005/06 Spanias flagg Barcelona 2–1 Englands flagg Arsenal Frankrikes flagg Stade de France, Saint-Denis
2004/05 Englands flagg Liverpool 3–3 eeo,
3–2 på straffespark
Italias flagg AC Milan Tyrkias flagg Atatürk Olimpiyat Stadyumu, Istanbul
2003/04 Portugals flagg Porto 3–0 Monacos flagg Monaco Tysklands flagg Veltins-Arena, Gelsenkirchen
2002/03 Italias flagg AC Milan 0–0 eeo,
3–2 på straffespark
Italias flagg Juventus Englands flagg Old Trafford, Manchester
2001/02 Spanias flagg Real Madrid 2–1 Tysklands flagg Bayer Leverkusen Skottlands flagg Hampden Park, Glasgow
2000/01 Tysklands flagg Bayern München 1–1 eeo,
5–4 på straffespark
Spanias flagg Valencia Italias flagg San Siro, Milano
1999/00 Spanias flagg Real Madrid 3–0 Spanias flagg Valencia Frankrikes flagg Stade de France, Saint-Denis
1998/99 Englands flagg Manchester United 2–1 Tysklands flagg Bayern München Spanias flagg Camp Nou, Barcelona
1997/98 Spanias flagg Real Madrid 1–0 Italias flagg Juventus Nederlands flagg Amsterdam ArenA, Amsterdam
1996/97 Tysklands flagg Borussia Dortmund 3–1 Italias flagg Juventus Tysklands flagg Olympiastadion, München
1995/96 Italias flagg Juventus 1–1 eeo,
4–2 på straffespark
Nederlands flagg Ajax Italias flagg Stadio Olimpico, Roma
1994/95 Nederlands flagg Ajax 1–0 Italias flagg AC Milan Østerrikes flagg Ernst Happel Stadion, Wien
1993/94 Italias flagg AC Milan 4–0 Spanias flagg Barcelona Hellas’ flagg Olympiastadion, Athen
1992/93 Frankrikes flagg Marseille 1–0 Italias flagg AC Milan Tysklands flagg Olympiastadion, München
Serievinnercupen
1991/92 Spanias flagg Barcelona 1–0 eeo Italias flagg Sampdoria Englands flagg Wembley Stadion, London
1990/91 Jugoslavias flagg Røde Stjerne Beograd 0–0 eeo,
5–3 på straffespark
Frankrikes flagg Marseille Italias flagg Stadio San Nicola, Bari
1989/90 Italias flagg AC Milan 1–0 Portugals flagg Benfica Østerrikes flagg Praterstadion, Wien
1988/89 Italias flagg AC Milan 4–0 Romanias flagg Steaua București Spanias flagg Camp Nou, Barcelona
1987/88 Nederlands flagg PSV Eindhoven 0–0 eeo,
6–5 på straffespark
Portugals flagg Benfica Tysklands flagg Neckarstadion, Stuttgart
1986/87 Portugals flagg Porto 2–1 Tysklands flagg Bayern München Østerrikes flagg Praterstadion, Wien
1985/86 Romanias flagg Steaua București 0–0 eeo,
2–0 på straffespark
Spanias flagg Barcelona Spanias flagg Estadio Ramón Sánchez Pizjuán, Sevilla
1984/85 Italias flagg Juventus 1–0 Englands flagg Liverpool Belgias flagg Heysel Stadion, Brussel
1983/84 Englands flagg Liverpool 1–1 eeo,
4–2 på straffespark
Italias flagg Roma Italias flagg Stadio Olimpico, Roma
1982/83 Tysklands flagg Hamburg 1–0 Italias flagg Juventus Hellas’ flagg Olympiastadion, Athen
1981/82 Englands flagg Aston Villa 1–0 Tysklands flagg Bayern München Nederlands flagg De Kuip, Rotterdam
1980/81 Englands flagg Liverpool 1–0 Spanias flagg Real Madrid Frankrikes flagg Parc des Princes, Paris
1979/80 Englands flagg Nottingham Forest 1–0 Tysklands flagg Hamburg Spanias flagg Santiago Bernabéu, Madrid
1978/79 Englands flagg Nottingham Forest 1–0 Sveriges flagg Malmö FF Tysklands flagg Olympiastadion, München
1977/78 Englands flagg Liverpool 1–0 Belgias flagg Club Brugge Englands flagg Wembley Stadion, London
1976/77 Englands flagg Liverpool 3–1 Tysklands flagg Borussia Mönchengladbach Italias flagg Stadio Olimpico, Roma
1975/76 Tysklands flagg Bayern München 1–0 Frankrikes flagg Saint-Étienne Skottlands flagg Hampden Park, Glasgow
1974/75 Tysklands flagg Bayern München 2–0 Englands flagg Leeds Frankrikes flagg Parc des Princes, Paris
1973/74 Tysklands flagg Bayern München 1–1,
4–0 etter omkamp
Spanias flagg Atlético Madrid Belgias flagg Heysel Stadion, Brussel
1972/73 Nederlands flagg Ajax 1–0 Italias flagg Juventus Jugoslavias flagg Crvena Zvezda Stadion, Beograd
1971/72 Nederlands flagg Ajax 2–0 Italias flagg Inter Nederlands flagg De Kuip, Rotterdam
1970/71 Nederlands flagg Ajax 2–0 Hellas’ flagg Panathinaikos Englands flagg Wembley Stadion, London
1969/70 Nederlands flagg Feyenoord 2–1 eeo Skottlands flagg Celtic Italias flagg San Siro, Milano
1968/69 Italias flagg AC Milan 4–1 Nederlands flagg Ajax Spanias flagg Santiago Bernabéu, Madrid
1967/68 Englands flagg Manchester United 4–1 eeo Portugals flagg Benfica Englands flagg Wembley Stadion, London
1966/67 Skottlands flagg Celtic 2–1 Italias flagg Inter Portugals flagg Estádio Nacional, Lisboa
1965/66 Spanias flagg Real Madrid 2–1 Jugoslavias flagg Partizan Beograd Belgias flagg Heysel Stadion, Brussel
1964/65 Italias flagg Inter 1–0 Portugals flagg Benfica Italias flagg San Siro, Milano
1963/64 Italias flagg Inter 3–1 Spanias flagg Real Madrid Østerrikes flagg Praterstadion, Wien
1962/63 Italias flagg AC Milan 2–1 Portugals flagg Benfica Englands flagg Wembley Stadion, London
1961/62 Portugals flagg Benfica 5–3 Spanias flagg Real Madrid Nederlands flagg Olympisch Stadion, Amsterdam
1960/61 Portugals flagg Benfica 3–2 Spanias flagg Barcelona Sveits’ flagg Wankdorf Stadion, Bern
1959/60 Spanias flagg Real Madrid 7–3 Tysklands flagg Frankfurt Skottlands flagg Hampden Park, Glasgow
1958/59 Spanias flagg Real Madrid 2–0 Frankrikes flagg Reims Tysklands flagg Neckarstadion, Stuttgart
1957/58 Spanias flagg Real Madrid 3–2 eeo Italias flagg AC Milan Belgias flagg Heysel Stadion, Brussel
1956/57 Spanias flagg Real Madrid 2–0 Italias flagg Fiorentina Spanias flagg Santiago Bernabéu, Madrid
1955/56 Spanias flagg Real Madrid 4–3 Frankrikes flagg Reims Frankrikes flagg Parc des Princes, Paris

¹ Finalen i Champions League i 21/22 sesongen skulle blitt spilt i Russland men på grunn av invasjonen av Ukraina bestemte UEFA at finalen skulle flyttes til Frankrike.

Norske spillere i Mesterligaen

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 19. september 2024

Følgende nordmenn har spilt i finalen.

Årstall Navn Lag
2023 Erling Braut Haaland Manchester City
2007 John Arne Riise Liverpool
2005 John Arne Riise Liverpool
2001 John Carew Valencia
1999 Ronny Johnsen Manchester United
1999 Ole Gunnar Solskjær IB Manchester United

Steinar Pedersen var første nordmann som vant Mesterligaen i fotball for menn da han spilte for Borussia Dortmund i 1997.[9] Han fikk imidlertid ikke spille i finalen.

Henning Berg var ikke i troppen til finalen på grunn av skade, men ble likevel mester med Manchester United i 1999.

Hassan El Fakiri var med i troppen til Monaco i 2004, men ble ikke byttet innpå under finalen.

136 nordmenn har spilt i Mesterligaen siden etableringen i 1992,

Norsk deltagelse

[rediger | rediger kilde]

Viking var første norske klubb til å delta i Mesterliaen i fotball for menn, da de møtte Barcelona over to kamper i første runde i 1992. I denne sesongen hadde man ikke gruppespill i innledningen av konkurransen.

Rosenborg var første norske klubb som deltok i gruppespill i Mesterliaen i fotball for menn, i 1996. Klubben har deltatt totalt 11 ganger, senest i 2007/08. Klubbens beste prestasjon er avansement til kvartfinale i 1996/97-sesongen.

Molde kvalifiserte seg i 1999/2000-sesongen. Lillestrøm, Brann, Vålerenga, Stabæk, Strømsgodset og Bodø/Glimt har alle deltatt i kvalifiseringsrundene uten å gå videre til gruppespill.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

[2]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]