Royal Dublin Society

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
The Royal Dublin Society
RDS Dublin 2008 - main entrance.jpg
Hovedinngangen til RDS' hovedkvarter i Dublin.
Grunnlegger(e)Thomas Prior
TypeIdeell stifelse
Stiftet25. juni 1731; 288 år siden (1731-06-25)
LandIrland
HovedkontorMerrion Road, Ballsbridge, Dublin, Irland
OpprinnelseDublin Society (1731–1820)
PresidentMs Bernie Brennan
VirkeområdeIrland
FormålFremme kulturell og økonomisk vekst i Irland
MottoNostri plena laboris (latin for: Vårt arbeid bærer frukter)
Nettstedhttp://www.rds.ie

Royal Dublin Society (irsk: Cumann Ríoga Bhaile Átha Cliath), forkortet RDS, er en filantropisk forening i Irland. Foreningen ble grunnlagt 25. juni 1731 under navnet Dublin Society, og i 1820 fikk den sitt nåværende navn. RDS' hovedmål er å fremme kulturell og økonomisk utvikling i Irland.[1] RDS har også et eget senter i bydelen Ballsbrigde i Dublin i Irland. Området omfatter RDS Arena, RDS Simmonscourt, RDS Main Hall samt flere andre bygninger som regelmessig brukes til utstillinger, konserter og idrettsarrangementer – blant annet for Leinster Rugby.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Samfunnet ble grunnlagt av medlemmene i Dublin Philosophical Society, med Thomas Prior som den mest fremtredende initiativtakeren. RDS ble opprinnelig kalt 'Dublin Society for improving Husbandry, Manufactures and other Useful Arts' (fri norsk oversettelse: Dublins forening for forbedring av landbruk, tilvirkninger og andre nyttige produksjonskunster).[3] Under foreningens andre møte 1. juli 1731, la man til 'and Sciences' (og vitenskaper) på slutten av navnet.[4] Foreningens fremste mål var å stimulerte til økonomisk aktivitet og økt sysselsetting i Irland.[5] De første årene konsentrerte Dublin Society seg om jordbearbeidingsteknologi, landvinning, skogbruk, produksjon av fargestoffer og lin samt andre landbruksområder.[5]

I 1738 gikk foreningen inn for å etablere en tilskuddsordning, et premieprogram, som et insentiv til å forbedre irsk landbruk og produksjon.[6][7] Medlemmet Samuel Madden foreslo å etablere et fond på 500 pund, og i 1740 hadde fondet vokst til 900 pund og ble fordelt til tilvirkere av keramikk, bomull, lærarbeid, lin, oppmåling samt flere malere og skulptører.

I 1761 vedtok det irske parlamentet å bevilge 12 000 pund til Dublin Society for å fremme landbruk, skogbruk, kunst og produksjonsbedrifter. Bevilgningen ble brukt til å øke tilskuddspremiene fra foreningen. Statlige bidrag kom sporadisk frem til 1784, da parlamentet vedtok en årlig bevilgning på 5000 pund. Den årlige bevilgningen besto frem til 1800, da Act of Union 1800 oppløste den sittende nasjonalforsamlingen og 1782-konstitusjonen ble oppløst.[8]

Førsteleddet «Royal» ble lagt til i 1820, da George IV ble samfunnets beskytter.[9][10]

Kunst[rediger | rediger kilde]

Foreningens tilskuddspremie-ordning ble en suksess, og RDS besluttet derfor å etablere en kunstskole. Med sterk støtte fra den irske stattholderen, Lord Chesterfield, søkte foreningen om et statlig bidrag og fikk innvilget en årlig garanti på 500 pund i 1746.[11][12] Tegneskolen ble grunnlagt i 1750, og undervisningen var gratis og populær blant folk fra alle samfunnslag.[13] En markant elev var James Hoban, som gikk ved skolen i 1780-årene og senere tegnet Det hvite hus i Washington D.C.. Blant andre fremtredende elever finnes: James Barry, George Barrett, Francis Danby, Edward Smyth, John Hogan.[14]

I 1867 overtok regjeringen RDS kunstskole, og den ble senere omgjort til Dublin Metropolitan School of Art og siden igjen til National College of Art and Design.[15]

Landbruk[rediger | rediger kilde]

Landbruk har vært et hovedfelt for RDS siden foreningens etablering i 1735. Det første halvannet året etter etableringen utga RDS informasjon og skriv om nyvinninger innen landbruksteknologi, blant annet Jethro Tulls bok om avling. RDS arrangerte også demonstrasjoner av de nyeste landsbruksmaskinene.[16]

Foreningen oppmuntret også til skogbruk, og fra 1742 tildelte Dublin Society tilskuddspremier til en rekke skogplantingsprosjekter. Mellom 1766 og 1806 ble over 55 millioner trær plantet i Irland på foreningens initiativ.[16] I 1732 tok foreningen de første skrittene til det som i dag er Dublins botaniske hage.[17] Fra 1732 og fremover leide Dublin Society landområder rundt byen for å utføre eksperimenter innen landbruk og botanikk. I 1790 leide foreningen et landområde i Dublin med mål om å drive offentlig undervisning innen botanikk. Foreningen ansatte en botanikkprofessor og en erfaren hovedgartner fra Skottland for å drive den botaniske hagen. Et kontorbygg og flere drivhus stod ferdig i 1799, og Dublins botaniske hage ble åpnet i 1800. Hagen var i foreningens eie frem til 1877, da anlegget ble overført til den irske stat.[18]

I 1845 dukket de første tilfellene av tørråte opp i Irland. Plantesykdommen rammer særlig poteter og skulle de neste årene forårsake en katastrofal hungersnød i landet. De første tilfellene av tørråte ble oppdaget av RDS i Dublins botaniske hage. RDS tilbød en premie på 20 pund til forskning på den lite kjente sykdommen. Tross foreningens mange forsøk på å knekke sykdommen, fant man aldri en motgift. Den påfølgende hungersnøden gjorde at 1 million irer sultet ihjel, mens ytterligere 1 million utvandret, hovedsakelig til USA.[19]

Landbruk er fremdeles en viktig del av foreningens filantropiske misjon.[20]

Vitenskap[rediger | rediger kilde]

Inngangsportalen til Leinster House, RDS' hovedkvarter. Bilde fra cirka 1863–1880.

I RDS' første år var vitenskap nært knyttet til landbruk og industri. Denne tette forbindelsen varte til langt ut på 1800-tallet, men siden utviklet vitenskapen seg til et eget felt – blant annet innen kjemi og fysikk.[21][22]

Allerede i 1797 startet Dublin Society med forelesninger innen en rekke vitenskapelige emner, og i 1824 åpnet RDS for offentlige forelesninger innen fysikk og kjemi. I 1903 importerte RDS for første gang radium til Irland, og etablerte en av landets aller første kreftbehandlinger. Behandlingen fikk stor oppmerksomhet i utlandet og ble senere omtalt som Dublin-metoden. I 1914 etablerte RDS det irske radiuminstituttet – Irish Radium Institute – som forsynte irske sykehus med radon.[23]

I dag promoterer fremdeles RDS vitenskap og teknologi i Irland, blant annet gjennom utdelingen av Boyle-medaljen som deles ut hvert annet år. Prisen blir delt ut til en irsk vitenskapsmann og en utenlandsk vitenskapsmann annenhver gang. Prisen er på 20 000 euro og er Irlands mest prestisjefylte vitenskaplige utmerkelse.[24]

RDS driver også vitenskapsmesser i tre irske byer. Messene er beregnet på barneskolesklasser, og i 2017 besøkte over 7000 irske skolebarn de tre messene.[25]

Anlegg og bygninger[rediger | rediger kilde]

Foreningen kjøpte Leinster House, hjemmet til Hertugen av Leinster, i 1815 og grunnla et naturhistorisk museum i bygningen.[26] Foreningen kjøpte sin nåværende eiendom i Ballsbridge i 1879 og utvidet senere fra 60 000 til 160 000 kvadratmeter. Eiendommen består av flere utstillingshaller, et stadion, møterom, restauranter, barer og flerbrukshuset RDS Simmonscourt Pavilion.

RDS Simmonscourt i mai 2012.

RDS Main Hall[rediger | rediger kilde]

RDS Main Hall er et senter for utstillinger, konserter og andre kulturtilstelninger i Dublin.

RDS Simmonscourt[rediger | rediger kilde]

Flerbrukshuset RDS Simmonscourt, også kjent som RDS Simmonscourt Pavilion, har en kapasitet på rundt 7000 publikummere og er kompleksets største arena.

Det har huset Meteor Music Awards i 2008–2010, isshowet Disney on Ice samt en rekke konserter med blant andre The Smashing Pumpkins og My Chemical Romance. Finalene i Eurovision Song Contest i 1981 og 1988 ble også arrangert her.


Forgjenger :
Nederlands Congresgebouw
Haag


Eurovision Song Contest
Arena

1981
Etterfølger :
Harrogate International Centre
Harrogate
Forgjenger :
Palais du Centenaire
Brussel


Eurovision Song Contest
Arena

1988
Etterfølger :
Palais de Beaulieu
Lausanne

RDS Arena[rediger | rediger kilde]

Hovedarenaen under Dublin Horse Show.

RDS Arena (lokalt bare omtalt som RDS) ble bygget for å huse ridestevner som det årlige Dublin Horse Show. Det brukes også til andre idrettsarrangementer som fotball og rugby. I 2007 og 2008 ble arenaen utvidet til en kapasitet på 18 250 publikummere, og arenaen brukes av Leinster Rugby til hjemmekamper.

Dublin Horse Show[rediger | rediger kilde]

Den første utgaven av Dublin Horse Show fant sted i 1864 og ble avviklet sammen med Royal Agricultural Society of Ireland. I 1868 arrangerte Royal Dublin Society for første gang hestehowet på egen hånd.[27] Siden da har Dublin Horse Show utviklet seg til å bli en internasjonal underholdningsbegivenhet med deltakere fra hele verden.[28]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ireland's Philanthropic Society». RDS. Besøkt 21. februar 2017. 
  2. ^ «RDS in multi-million deal to host Leinster matches». Sunday Business Post. 10. desember 2006. Arkivert fra originalen 10. april 2008. Besøkt 2. november 2008. 
  3. ^ «RDS History». www.rds.ie (engelsk). RDS. Besøkt 29. september 2018. 
  4. ^ de Vere White, Terence (1955). The Story of the Royal Dublin Society. Tralee, Ireland: The Kerryman. s. 6. 
  5. ^ a b Bright, Kevin (2006). RDS TwoSevenFive, A Brief History of the Royal Dublin Society 1731–2006. Dublin: RDS. s. 6. 
  6. ^ de Vere White, Terence (1955). The Story of the Royal Dublin Society. Tralee, Ireland: The Kerryman. s. 23–24. 
  7. ^ Meenan & Clarke (ed.), James & Desmond (1981). The Royal Dublin Society 1731-1981. Dublin, Irland: Gill and MacMillan. s. 7. 
  8. ^ Bright, Kevin (2006). RDS TwoSevenFive, A Brief History of the Royal Dublin Society 1731–2006. Dublin, Irland: RDS. s. 8–9. 
  9. ^ Royal Dublin Society, The (1981). RDS, The Royal Dublin Society, 1731–1981. Irland: Gill and Macmillan. s. 30. ISBN 978-0-7171-1125-1. [1]
  10. ^ Sonnelitter, Karen (2016). Charity Movements in Eighteenth-Century Ireland: Philanthropy and Improvement. Woodbridge, Suffolk: Boydell & Brewer. s. 99–121. ISBN 9781783270682. 
  11. ^ de Vere White, Terence (1955). The Story of the Royal Dublin Society. Tralee, Irland: The Kerryman. s. 27–28. 
  12. ^ Bright, Kevin (2006). RDS TwoSevenFive, A Brief History of the Royal Dublin Society 1731-2006. Dublin, Ireland: RDS. s. 8. 
  13. ^ Bright, Kevin (2006). RDS TwoSevenFive, A Brief History of the Royal Dublin Society 1731-2006. Dublin, Irland: RDS. s. 9. 
  14. ^ Berry, Henry F. (1915). A History of the Royal Dublin Society. London, UK: Longmans, Green and Co. s. 120–131. 
  15. ^ Bright, Kevin (2006). RDS TwoSevenFive, A Brief History of the Royal Dublin Society 1731-2006. Dublin, Irland: RDS. s. 22. 
  16. ^ a b Meenan & Clarke, James & Desmond (eds) (1981). The Royal Dublin Society 1731-1981. Dublin, Irland: Gill and MacMillan. s. 10–11. 
  17. ^ Berry, Henry F. (1915). A History of the Royal Dublin Society. London, UK: Longmans, Green and Co. s. 186. 
  18. ^ Bright, Kevin (2006). RDS TwoSevenFive, A Brief History of the Royal Dublin Society 1731-2006. Dublin, Irland: RDS. s. 12–13. 
  19. ^ Meenan & Clarke, James & Desmond (eds) (1981). The Royal Dublin Society 1731-1981. Dublin, Irland: Gill and MacMillan. s. 194–195. 
  20. ^ http://www.strata3.com/, Strata3 -. «RDS - Our Work» (engelsk). Besøkt 23. august 2017. 
  21. ^ de Vere White, Terence (1955). The Story of the Royal Dublin Society. Tralee, Irland: The Kerryman. s. 78–82. 
  22. ^ Meenan & Clarke, James & Desmond (eds) (1981). The Royal Dublin Society 1731-1981. Dublin, Irland: Gill and MacMillan. s. 154, 167. 
  23. ^ Meenan & Clarke, James & Desmond (eds) (1981). The Royal Dublin Society 1731-1981. Dublin, Irland: Gill and MacMillan. s. 180–183. 
  24. ^ http://www.strata3.com/, Strata3 -. «RDS - RDS-Irish Times Boyle Medal for Scientific Excellence» (engelsk). Besøkt 23. august 2017. 
  25. ^ «3,000 children taking part in Primary Science Fair». RTE.ie (engelsk). 12. januar 2017. 
  26. ^ John James M'Gregor, Picture of Dublin, C.P. Archer, Dublin, 1821. side 41
  27. ^ http://www.strata3.com/, Strata3 -. «Dublin Horse Show History» (engelsk). Besøkt 22. august 2017. 
  28. ^ http://dublinhorseshow.com. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 53°19′36″N 6°13′43″V