Céline Dion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Céline Dion
Céline Dion 2012.jpg
Født 30. mars 1968 (48 år)
Repentigny
Ektefelle René Angélil
Mor Thérèse Dion
Barn René-Charles Angelil
Nasjonalitet Canada
Utmerkelser ridder av Æreslegionen, Chevalier des Arts et des Lettres‎, Companion of the Order of Canada
Sjanger Popmusikk
Signatur
s signatur

Céline Marie Claudette Dion (født 30. mars 1968) er en kanadisk sanger fra Charlemagne i den fransktalende provinsen Québec i Canada. Hun ble født i en stor familie, som det fjortende barnet i søskenflokken. Hennes manager, og kommende ektemann René Angélil, finansierte utgivelsen av hennes første album, La Voix du Bon Dieu, i 1981. Platen ble tatt godt imot av publikum, og Dion ble kjent i Quebec. Utover på 1980-tallet ble hun internasjonalt kjent i fransktalende land, da hun blant annet vant Yamaha World Popular Song Festival i 1982 og Eurovision Song Contest i 1988. Hun tok spranget over i det engelskspråklige platemarkedet med lanseringen av et engelskspråklig album, Unison, i 1990. Hun ble siden spesielt kjent for sangen «My Heart Will Go On» fra filmen Titanic som hadde premiere i 1997. Dion har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

I Norge ble hun første gang lagt merke til av et større publikum i 1988 da hun deltok for Sveits i Eurovision Song Contest (Melodi Grand Prix) i Dublin og vant med sangen «Ne partez pas sans moi». Hun har gitt ut sanger som: «I'm alive», «Alone», «That's The Way It Is», «I Drove All Night», «All by myself» og «The Power of Love».

Dion ble i 2008 forfremmet til følgesvenn av Order of Canada,[1] ordenens høyeste grad. Hun er også offiser av Québecs nasjonalorden.[2]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Kolonner
  • 1981: La voix du bon Dieu'
  • 1981: Céline Dion chante Noël
  • 1982: Tellement j'ai d'amour...
  • 1983: Les chemins de ma maison
  • 1983: Chants et contes de Noël
  • 1984: Mélanie
  • 1985: C'est pour toi
  • 1987: Incognito
  • 1990: Unison
  • 1991: Dion chante Plamondon
  • 1992: Celine Dion
  • 1993: The Colour of My Love
  • 1995: D'eux
  • 1996: Falling into You
  • 1997: Let's Talk About Love
  • 1998: S'il suffisait d'aimer
  • 1998: These Are Special Times
  • 2002: A New Day Has Come
  • 2003: One Heart
  • 2003: 1 fille & 4 types
  • 2004: Miracle
  • 2007: D'elles
  • 2007: Taking Chances

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Governor General Announces New Appointments to the Order of Canada, Canadas generalguvernør, 30. desember 2008, besøkt 2. januar 2010.
  2. ^ Céline Dion, Secrétariat de l'Ordre national du Québec, besøkt 2. januar 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige vinner:
 Johnny Logan 
Vinner av Eurovision Song Contest
Neste vinner:
 Riva