Bjørn Tore Godal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørn Tore Godal
Født20. jan. 1945[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Skien[1]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo[1]
EktefelleSissel Rønbeck (1971–1981)[3]
Gro Balas (1988–)[3]
BarnAnne Marit Godal
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStorkors av Den sivile fortjenstorden (1995)[4]
Norges forsvarsminister
17. mars 2000–19. oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
ForgjengerEldbjørg Løwer
EtterfølgerKristin Krohn Devold
Norges utenriksminister
24. januar 1994–17. oktober 1997
RegjeringBrundtland III og Jagland
ForgjengerJohan Jørgen Holst
EtterfølgerKnut Vollebæk
Norges handelsminister
15. november 1991–24. januar 1994
RegjeringBrundtland III
ForgjengerEldrid Nordbø
EtterfølgerGrete Knudsen
Stortingsrepresentant
1. oktober 1989–30. september 2001
ValgkretsOslo
AUFs formann
1971–1973
ForgjengerHans Raastad
EtterfølgerRune Gerhardsen
Bjørn Tore Godal på Commons
Donald Rumsfeld (f.v.), Godal, Jan Troborg og Jan-Erik Enestam i Åbo i 2001.
Foto: Robert D. Ward

Bjørn Tore Godal (født 20. januar 1945 i Skien) er en norsk politiker (Ap). Han var formann i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) 1971–1973, stortingsrepresentant for Oslo 1989–2001, handelsminister 1991–1994, utenriksminister 1994–1997 og forsvarsminister 2000–2001.

Godal var Norges ambassadør til Tyskland 2003–2007 og spesialrådgiver i Utenriksdepartementet 2007–2010.

Familie og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Godal er født i Skien som sønn av verksmester Aksel Godal og hustru Kari Pettersen Lia.

Han fullførte Telemark handelsgymnas i 1964, gikk på den britisk-norske folkehøyskolen i Manchester i 1965, og er cand.mag. med sosiologi, statsvitenskap og historie fra Universitetet i Oslo fra 1969.

Godal var gift med Sissel Rønbeck 1971-1981. Ekteskapet oppløst. Han har vært gift med Gro Balas siden 1988.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han kom med i politikken som 16-åring i AUF i Skien i 1961,[5] og var formann i Telemark AUF 1964–1965 og formann i AUF sentralt 1971–1973.[6] Godal ledet AUFs sikkerhetspolitiske arbeidsgruppe, som blant annet gikk inn for oppløsning av militærblokkene NATO og Warszawapakten.[6] Som AUF-formann var han en av frontfigurene ved dannelsen av Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK).[6] Han innehadde også verv i Vietnambevegelsen i Norge og i ungdomsarbeidet mot apartheidpolitikken i Sør-Afrika. Han var utredningssekretær i Arbeiderpartiet 1973–1980 og leder av Oslo Arbeiderparti 1982–1990. Han var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1983–1990.

Godal var vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1985–1989 og møtte fast fra 1986, først for Sissel Rønbeck 1986–1987, deretter for Gro Harlem Brundtland 1987–1989. Han var medlem av Stortingets finanskomité og var Arbeiderpartiets skattepolitiske talsmann. I 1989 ble han valgt inn på Stortinget på eget mandat og ble i 1990 leder i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité. I 1991 ble Godal utnevnt til handelsminister i Brundtland-regjeringen. Han ble utnevnt til utenriksminister i januar 1994 etter Johan Jørgen Holsts død. Ved utnevnelsen av Thorbjørn Jaglands regjering i oktober 1996 forble Godal utenriksminister, og ble sittende inntil regjeringen gikk av som følge av stortingsvalget i 1997. Godal gikk da tilbake til Stortinget, hvor han var sekretær i Stortingets forsvarskomité. Han var senere forsvarsminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra mars 2000 til oktober 2001, og søkte ikke gjenvalg til Stortinget det året. Viktige arbeidsområder i hans tid som statsråd var Norges forhold til EU og EØS, reformer i Forsvaret,[5] samt samarbeid med Baltikum og landene ved Barentshavet.[6] Som forsvarsminister ønsket han å flytte forsvarets fokus fra vernepliktsforsvar og invasjonsforsvar til terrorberedskap, overvåkning til havs, samt andre typer krisehåndtering, inklusiv internasjonale operasjoner.[5]

I en rapport utarbeidet av Riksrevisjonen i oktober 2018 ble Forsvarsdepartementet og Forsvaret kritisert i forbindelse med inngåelse av en kontrakt og kjøp av 14 maritime helikoptre av typen NH90 til Forsvaret i 2001. Rapportene hevder at Stortingets forutsetninger for kjøpet ikke var oppfylt. Helikoptrene har ifølge rapporten store mangler og er 14 år forsinket.[7][8][9] [10]

Godal var Norges ambassadør til Tyskland 2003–2007 og spesialrådgiver for internasjonale energi- og klimaspørsmål i Utenriksdepartementet 2007–2010. Fra 2010 er han medlem av Statoils/Equinors styre.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d www.stortinget.no, besøkt 3. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Bjorn Tore Godal, Munzinger IBA 00000022266, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BOE ID BOE-A-1995-10107[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c «Portrettet: Bjørn Tore Godal». Dagens Næringsliv. 17. februar 2001. 
  6. ^ a b c d «Bjørn Tore Godal». Norsk biografisk leksikon. 
  7. ^ Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelse og innfasing av maritime helikoptere til Forsvaret. Dok. 3:3 (2018-2019)
  8. ^ Riksrevisjonen refser Forsvarsdepartementet - NRK/Nordland 25. oktober 2018
  9. ^ Tidligere Luftforsvarssjef: Luftforsvaret ville ikke ha skandalehelikopteret NH90 - Aftenposten 2. februar 2019
  10. ^ Forsvarsminister og forsvarssjef med ulike versjoner av helikopterskandalen NH90 - Aftenposten 6. februar 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bjørn_Tore_Godal&oldid=23852568»