Bjørn Tore Godal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bjørn Tore Godal
Bjørn Tore Godal
Født 20. januar 1945 (69 år)
Skien, Norge
Ektefelle Gro Balas
Parti Arbeiderpartiet
Norges forsvarsminister
17. mars 2000–19. oktober 2001
Regjering Stoltenberg I
Forgjenger Eldbjørg Løwer
Etterfølger Kristin Krohn Devold
Norges utenriksminister
24. januar 1994–17. oktober 1997
Regjering Brundtland III og Jagland
Forgjenger Johan Jørgen Holst
Etterfølger Knut Vollebæk
Norges handels- og skipsfartsminister
15. november 1991–24. januar 1994
Regjering Brundtland III
Forgjenger Eldrid Nordbø
Etterfølger Grete Knudsen
Stortingsrepresentant
1. oktober 1989–30. september 2001
Valgkrets Oslo
Donald Rumsfeld (f.v.), Godal, Jan Troborg og Jan-Erik Enestam i Åbo i 2001.

Bjørn Tore Godal (født 20. januar 1945 i Skien) er en norsk politiker (Ap). Han var formann i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) 19711973, stortingsrepresentant 19892001 (møtte fast fra 1986), handels- og skipsfartsminister 19911994, utenriksminister 1994–1997, og forsvarsminister 2000–2001. Godal var Norges ambassadør til Tyskland 20032007, og er spesialrådgiver i Utenriksdepartementet fra 2007.

Viktige arbeidsområder i hans tid som statsråd var Norges forhold til EU og EØS, reformer i Forsvaret,[1] samt samarbeid med Baltikum og landene ved Barentshavet.[2]

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Godal ble født i Skien i 1945, som sønn av verksmester Aksel Godal (1913–1986) og husmor Kari Pettersen Lia (19182008). Han fullførte Telemark Handelsgymnas i 1964, gikk på den britisk-norske folkehøyskolen i Manchester i 1965, og er cand.mag. med sosiologi, statsvitenskap og historie fra Universitetet i Oslo fra 1969. Han var kontorassistent ved Telemark sentralsykehus i Skien 1964–1965, før han ble trukket inn i politikken på heltid.

Godal var gift med Sissel Rønbeck 19711981, og er gift med Gro Balas siden 1988.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han kom med i politikken som 16-åring i AUF i desember 1961,[1] og begynte især å engasjere seg i internasjonale utviklingsspørsmål. Han var formann i Telemark AUF 1964–1965. På sentralt plan i AUF var han organisasjonssekretær 19701971 og formann 1971–1973. Særlig spørsmål knyttet til UNCTAD og en mer rettferdig handelspolitikk ble viktige for ham, men etterhvert viet han mer av sin tid til sikkerhetspolitikk.[2] Godal ledet AUFs sikkerhetspolitiske arbeidsgruppe, som gikk inn for avspenning og våpennedrustning gjennom oppløsning av militærblokkene NATO og Warszawapakten.[2] Som AUF-formann var han en av frontfigurene ved dannelsen av Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK), og var dessuten førende i den indre opposisjonen i Arbeiderpartiet mot norsk EF-medlemskap.[2] Han innehadde også aksjonsrettede verv i Vietnambevegelsen i Norge og i ungdomsarbeidet mot apartheidpolitikken i Sør-Afrika. Han var utredningssekretær i Arbeiderpartiet 1973–1980, sekretær i Oslo Arbeiderparti 1980–1982, og leder i Oslo Arbeiderparti 1982–1990. Som utredningssekretær hadde han også ansvar for partiets internasjonale arbeid, og jobbet med blant annet bankdemokratisering, likestilling og miljøvern under partiformennene Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Reiulf Steen. Medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1983–1990.

Godal var 2. vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1985–1989, og møtte fast fra 1986, først for Sissel Rønbeck 1986–1987 og deretter for Gro Harlem Brundtland 1987–1989. Medlem av Stortingets finanskomité og samtidig Arbeiderpartiets skattepolitiske talsmann 1986–1989. I 1989 ble han valgt inn på eget mandat, og var leder i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité 1990–1991. 15. november 1991 ble Godal utnevnt til ny handels- og skipsfartsminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Han var fungerende utenriksminister etter Johan Jørgen Holsts død den 13. januar 1994, og gikk fra å være handels- og skipsfartsminister til å bli utenriksminister 24. januar. Ved utnevnelsen av Thorbjørn Jaglands regjering den 25. oktober 1996 forble Godal utenriksminister, og ble sittende inntil regjeringen gikk av 17. oktober 1997. Godal gikk da tilbake til Stortinget, hvor han var sekretær i Stortingets forsvarskomité. Han var senere forsvarsminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001, og tok ikke gjenvalg til Stortinget i 2001. Som forsvarsminister ønsket han å flytte fokus fra verneplikt og invasjon til terrorberedskap, overvåkning til havs, samt andre typer krisehåndtering.[1]

Etter tiden som stortingsrepresentant og statsråd var han seniorrådgiver ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 20022003. 13. desember 2002 ble han utnevnt til ny norsk ambassadør i Berlin, og var i stillingen 2003–2007. I 2007 ble Godal tildelt den nyopprettede stillingen som spesialrådgiver i internasjonale energi- og klimaspørsmål i Utenriksdepartementet.

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1969Nytt syn på eiendomsretten
  • 2003Utsikter: store lille Norge i en ny verden

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Portrettet: Bjørn Tore Godal». Dagens Næringsliv. 17. februar 2001. 
  2. ^ a b c d «Bjørn Tore Godal». Norsk biografisk leksikon. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]