Normal (meteorologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Normalen er innen meteorologi en gjennomsnittsverdi over en internasjonalt fastsatt periode på 30 år. Det er Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som fastsetter perioden.

Den første normalperioden var fra 1901 til 1930, den neste fra 1931 til 1960. I dag brukes perioden fra 1961 til 1990. Om en ikke endrer praksis, vil en fra 2021 gå over til å bruke normalperiode fra 1991 til 2020. I en del sammenhenger foretrekker en å bruke andre perioder for sammenlikning, f.eks fra 1971 til 2000. Dette kalles i blant normaler, men bør mer korrekt omtales som langtidsmiddel.

Tretti år er fastsatt som et kompromiss. På den ene sida trenger en en lang periode som utjamner de naturlige svingningene i været. På den andre sida er det mange steder vanskelig å opprettholde målinger over en svært lang periode på samme sted og under noenlunde like forhold (homogenitet).

Dersom en har homogene målinger et sted i heile normalperioden, kan en enkelt beregne normalverdien for de fleste værelementer. Om en har mangelfulle målinger, kan normalen interpoleres utfra målinger på nærliggende steder og kunnskaper en har om klimaet. I den seinere tid har datateknologien gjort slike interpoleringer mye enklere, idet det – utfra de måleverdier en faktisk har – kan produseres finmaska nett (grid), som dekker mellomliggende områder.

Meteorologisk institutt har på sitt nettsted liggende normal månedsmiddeltemperatur og normal månedsnedbør for minst et sted i hver kommune. WMO drifter nettstedet World Weather med opplysninger fra sentrale steder i svært mange av organisasjonens medlemsland.

Normalbegrepet er udødeliggjort i Norge gjennom komikeren Leif Justers revymonolog «Mot normalt» fra 1954, skrevet av Fridtjof Granli.