Gregorius Dagsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gregorius Dagsson (død 1161) var en norsk høvding i borgerkrigstiden.

Han var sønn av Dag Eilivsson, som grunnla Gimsøy kloster, og gjennom moren var han beslektet med Giskeætten. Søsteren Baugeid var abbedisse ved klosteret. Han var en av de fremste lendmennene i sin tid, og bodde på gården Bratsberg i Grenland. Da han hadde påkalt seg kong Sigurd Munns vrede, gikk han over til kongens bror Inge Krokrygg, og ble en av dennes sterkeste støtter i de følgende urolighetene, da Inges brødre, Sigurd og Øystein Haraldsson slo seg sammen for å berøve ham hans del av riket.

Gregorius vendte seg først mot Sigurd og fikk ham drept i Bergen i 1155, og da Øystein ville hevne drapet, overrumplet Gregorius ham noen år senere ved Foss i Ranrike, hvor Øystein falt. Da Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei senere tok kongsnavn, var Gregorius en av førerne for den hæren som slo ham ved Konghelle i 1159. Men da han med få menn ville angripe Håkons bønder i nærheten av Uddevalla i januar 1161, ble han drept. Liket ble gravlagt i Gimsøy kloster.

Gregorius ble i «Hirtzholms våpenbok» fra sist på 1600-tallet, påstått å ha hatt et våpenskjold, uten at dette er bekreftet i noen tidligere kilder.

Litteratur[rediger | rediger kilde]