Jørgen Bjelke

Jørgen Bjelke (født 2. juni 1621 på Elingård, død 17. juni 1696 på Avindsøgaard ved Kalundborg) var en norsk adelsmann, embetsmann og offiser. Han var sønn av Jens Bjelke og bror av Ove og Henrik.

Bjelke var utdannet offiser og deltok 23 år gammel som kaptein under Hannibalsfeiden. Senere ble han lensherre og etter hvert øverstkommanderende i hele Norge. Under Krabbefeiden (1657–58) ble han øverstkommanderende i Trøndelag og gjenerobret hele Jemtland og Herjedalen. Etter at disse landsdelene, sammen med Trøndelag, likevel ble avstått til Sverige under fredsforhandlingene i Roskilde, ledet han i 1658–60 gjenerobringen av Trondheim og Trøndelag, foruten den såkalte Bjelkefeiden.

Litteratur

• Allan Tønnesen (redaktør), Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612. Med Jørgen Bielkes våpensegl side 94, som representant for den danske adelen.

Eksterne lenker

• Jørgen Bielke i Dansk biografisk leksikon
• Jørgen Bjelke i Salmonsens konversationsleksikon