Jørgen Bjelke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jørgen Bjelke (født 2. juni 1621Elingård, død 17. juni 1696 på Avindsøgaard ved Kalundborg) var en norsk adelsmann, embetsmann og offiser. Han var sønn av Jens Bjelke og bror av Ove og Henrik.

Bjelke var utdannet offiser og deltok 23 år gammel som kaptein under Hannibalsfeiden. Senere ble han lensherre og etter hvert øverstkommanderende i hele Norge. Under Krabbefeiden (1657–58) ble han øverstkommanderende i Trøndelag og gjenerobret hele Jemtland og Herjedalen. Etter at disse landsdelene, sammen med Trøndelag, likevel ble avstått til Sverige under fredsforhandlingene i Roskilde, ledet han i 1658–60 gjenerobringen av Trondheim og Trøndelag, foruten den såkalte Bjelkefeiden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]