Mælum kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Koordinater: 59°12′32,06″N 9°25′43,91″Ø

Mælum kirke
Mælum kirke
Byggeår 1728
Endringer Restaurert i 1767
Viet til Opprinnelig til Skt. Lars
Kirkegård Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Teknikk Tømmer og bindingsverk
Materiale Tre
Kirkerommet
Alter Bokstavaltertavle fra 1618 med bl.a. kongevåpen
Plasser 150
Diverse Galleri med påmalte slektsvåpen
Wikimedia Commons Mælum kirke på Commons

Mælum kirke (i nyere tid også: Melum) er en langkirke fra 1728 i Skien kommune, Telemark fylke. Kirkeskip og kor er oppført av tømmer, sakristiene av tømmer og bindingsverk og våpenhuset av grovdimensjonert bindingsverk. Medregnet våpenhus og sakristier er kirkens grunnflate 160 m² med 150 sitteplasser.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første kirke i Mælum var en stavkirke og omtales i 1354 i forbindelse med et drap i sognet.[1] Den var innviet til Sankt Lars (Laurentius). I 1564 nevnes hr. Søfren Søfrenssøn som prest i Mælum og Solum.[2]

Bokstavaltertavle med kongen og dronningens monogrammer og valgspråk, samt signaturer og våpen fra fremstående borgere. Kirkens vegger fremstår ubehandlet etter restaureringen, mens den skymalte himlingen er gjenskapt.
Det dansk-norske kongevåpen omkranset av elefantordenen. Øverst til høyre i våpenet ses den norske løve, til venstre for den de danske løver. Nederst ses årstallet 1618
Løvenskioldstolen med påmalte slektsvåpen for familien Løvenskiold og alliansevåpen for Rasch Deichmann. Ovenpå selve stolen ses orgelet.

På 1720-tallet valgte kong Frederik IV å selge kirkene i Nedre Telemark, som siden reformasjonen hadde tilhørt kronen. Kjøperen av i alt 14 kirker med kirkegods var prost Peder Alstrup i Bamble. Kirken i Mælum var på dette tidspunkt i så dårlig stand, at den måtte rives. Bøndene bygget en ny kirke, og i 1737 solgte Alstrup kirken til kaptein Christian von Barnholdt, Skien. I 1828 var kirken i familien Løvenskiolds eie, for igjen å bli solgt til private, før den i 1854 endelige ble kommunens eiendom.

Endringer og restaurering[rediger | rediger kilde]

I 1883 ble stolene forandret, og kirken fikk nye vinduer og et nytt dåpssakristi. I 1897 ble kirken panelt innvendig og det ble samtidig lagt ny himling. Disse ble igjen fjernet under restaureringen i 1969. Da den gamle limfarven var fjernet fra veggene, ble det besluttet å beholde veggene som de fremsto. Den opprinnelig skymalte himlingen var det lite igjen av, men over galleriet fantes et lite område av taket som var dekket til med bord, og dette dannet grunnlaget for gjenskapingen av den opprinnelige himmel.

Altertavle[rediger | rediger kilde]

Kirken har flere gamle minner fra Skien by og slekter i Grenlandsområdet: Kirkens altertavle er fra 1618 og sto formentlig opprinnelig i en kirke i Skien by. Den er av typen bokstavaltertavle, og er et forseggjort snekkerarbeide med ornamentikk, søyler og karyatider.[3] På altertavlen ses den eldste versjonen av Skiens byvåpen i skjold med våpenfarver (blå bunn med to gullski). Øverst til venstre under den utspringende baldakin, ses kong Christian IVs kronede monogram C4 samt forkortelsen RFP for hans motto Regnat Firmat Pietas. I midten kongevåpenet og til høyre monogrammet AK for dronning Anna Kathrine (som i 1618 hadde vært død i fire år) samt forkortelsen RMHVDHA. Et av dronningens motto var: Regere mig Herre ved dijn Hellige Aand, etc.[4]

I de oppdelte feltene ses nattverdens tekst på dansk-norsk og latin, og i sidepartiene ses navnene på fem Skiensborgere: Joen Trinepoel; forretningsmann og borgermester av frisisk avstamning, Christian Rytter; trelasthandler og borgermester, Anders Christensen; borgermester i det år som er påført tavlen, Hendrich Hansen; borgermester samt Christian Lund; trelasthandler og rådmann.[5]

Annet inventar[rediger | rediger kilde]

På gallerifronten er malt slektsvåpen Løvenskiold og alliansevåpen Rasch Deichmann (i feilaktig rekkefølge Deichmann Rasch). Disse våpnene er også malt på front til kirkestol i Solum kirke. De skriver seg fra Bartholomæus Herman Løvenskiold, forfatteren av «Bradsbierg Amts Beskrivelse», og fra foreldrene til ektefellen Edel Margrethe født Rasch.

Et stort maleri fra 1700-tallet som henger på kirkeveggen, har ramme med malte slektsvåpen og initialer for Chr. von Barnholdt og ektefellen Susanna A. von Cappelen som var givere av maleriet.[6]

I Brekke museum finnes fra Mælum kirke en gammel døpefont skåret ut av en stokk og med en klebersteinsskål, forsiden av en prekestol fra 1600-tallet samt en «tavle» til innsamling av bidrag til forsorg og undervisning. Sistnevnte bærer på baksiden teksten: «Denne Fattiges Tavle er givet til Mælum Kirke af Jens Johnsen 1794».[7]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørnstad, Bj. Bjørnstad: Mælum kirke i 1728: restaurert 1970, 1970
  2. ^ Erichsen, A. E.: Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564–1599, Kristiania, 1898
  3. ^ Fett, Harry: Norges kirker i det 16de og 17de aarhundrede, Cammermeyers forlag, Kristiania 1911, s. 33
  4. ^ Ilsøe, Harald: Det kongelige Bibliotek i støbeskeen, 1999. Besøkt 14. des. 2014
  5. ^ Bjørnstad, Bj.: Mælum kirke i 1728: restaurert 1970, 1970
  6. ^ Cappelen. H.: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996. [1] (med bilde og omtale av våpenskjoldene).
  7. ^ Gjone, Toralf: Solum bygds historie, Solum kommune, Skien, 1965, s. 351—52

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thoralf Gjone: «Kirke, prester og menighetsliv» i Solum bygds historie. Bind I Bygdehistorie, Skien 1965, side 287 ff
  • Hans Cappelen:«Våpenskjold kjennetegnet myndighetene på 1600-tallet. Den gamle altertavla i Mælum kirke er fra Skien», Telemark Arbeiderblad 5.10.1974

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Mælum kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no