Wilhelm Rasmussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wilhelm Rasmussen
Født 15. juni 1897
Norge Skien
Død 6. desember 1965 (86 år)
Norge Oslo
Nasjonalitet Norsk
Felt Skulptur
Kjente verk Olav Tryggvason-monumentet i Trondheim

Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født 15. juni 1879 i Skien, død 6. desember 1965 i Oslo) var en norsk billedhugger og professor ved Statens Kunstakademi.

Fra gipsstøperlære til professor[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Rasmussens monument over Olav Tryggvason, grunnleggeren av Trondheim, på Torvet i byen, ble oppført 1921. Det 18 meter høye kunstverket var en privat gave til byen fra en velstående grossist. Foto fra 1960-tallet.
Nærbilde av Olav Tryggvason-statuen i Trondheim sentrum.
«Korsfestelsen med Maria og Johannes» modellert av Wilhelm Rasmussen i høygotisk stil på vestfronten av Nidarosdomen

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlemskap i Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Rasmussens «NS-monumentet», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944 av Vidkun Quisling, partileder i Nasjonal Samling (NS). Bildet viser Quisling, relieff i «nasjonalistisk» stil og dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet etter krigen.

På grunn av medlemskapet i det nazistiske partiet Nasjonal Samling (NS) allerede fra stiftelsesåret 1933, ble Rasmussen fradømt professorstillingen etter andre verdenskrig i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag. Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.

I 1941 laget Rasmussen en byste av Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim. I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget.[1] Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med Borre i Vestfold og Hafrsfjord de viktigste minnestedene for NS.

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning, ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.[2]

Kunstverk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ kildenett.no: Stiklestadstevnene
  2. ^ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]