Wilhelm Rasmussen

Wilhelm Rasmussen
Født	15. juni 1879; Skien
Død	6. des. 1965 (86 år); Oslo
Beskjeftigelse	Billedhugger, professor
Utdannet ved	Statens håndverks- og kunstindustriskole
Ektefelle	Putti Rasmussen
Søsken	Anna Erichsen
Barn	Kjeld Rasmussen
Parti	Nasjonal Samling
Nasjonalitet	Norge
Felt	Skulptur
Elev av	Signe Ehrenborg-Lorichs
Kjente verk	Olav Tryggvason-monumentet i Trondheim, Sagasøylen
	Wilhelm Rasmussen på Commons

Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen,^[8] (født 15. juni 1879 i Skien, død 6. desember 1965 i Oslo) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.

Fra gipsstøperlære til professor[rediger | rediger kilde]

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlemskap i Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]

Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i Nasjonal Samling (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig 1940–1945. I 1941 laget Rasmussen en byste av partiets «fører» Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt i Justismuseet i Trondheim.

Wilhelm Rasmussens «NS-monumentet», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944. Bildet viser NS-lederen Quisling, Rasmussens relieff og søyla med dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet rett etter krigen.

I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets solkors og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under slaget på Stiklestad.^[9] Partiets nasjonalistiske propagandamonument ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS.

NS ble forbudt etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.^[10]

Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.

Kunstverk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

1914: «Golgata» (kleberstein), Nidarosdomens vestfront
1917: Fredrik II» (bronse), Gamlebyen i Fredrikstad. Statuen ble i 2017 gjengitt på et norsk frimerke i anledning Fredrikstads 450-årsjubileum.^[11]
1921: «Olav Tryggvason», Torvet i Trondheim
1920-1922: «12 karyatider», Sjømannsskolen i Tønsberg
1923: «Magnus Poulsson», byste (marmor), Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo
1929-1931: «Olav Aukrust», byste (bronse), Nasjonalgalleriet
1944: «NS-bautaen», stein, Stiklestad
1945: «Sagasøylen» eller «Eidsvollssøylen», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen
1958: «Hjalmar Johansen» (bronse), Skien

Galleri[rediger | rediger kilde]

Wilhelmsens bronsestatue av Frederik III av Danmark og Norge ble reist i 1917 på torget i Gamlebyen i Fredrikstad, byen kongen grunnla i 1567.
Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling
Friseutsmykning på Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg med karyatider av Wilhelm Rasmussen 1920-1922
Foto: 2014
Nærbilde av Tryggvason-monumentet I Trondheim
Postkort: Mittet & Co. / Nasjonalbiblioteket]
En fullskalamodell av Wilhelm Rasmussens «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll» ble satt opp på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo i 1926.
Postkort: J. H. Küenholdt /Nasjonalbiblioteket

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00173048^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Rasmussen, (Robert) Wilhelm, oppført som (Robert) Wilhelm Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wilhelm_Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Wilhelm Robert døpt Vilhelm Robart Rasmussen, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ KulturNav, KulturNav-ID a96fb688-6c9c-4467-8cab-2eb977c96aa6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «(no) Wilhelm Rasmussen». Norsk biografisk leksikon.
^ kildenett.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.
^ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»
^ Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Arvid Møller (1996). Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. Grøndahl Dreyer. ISBN 8250423364.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Wilhelm Rasmussen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norsk biografisk leksikon om Wilhelm Rasmussen
nrk.no 8. mai 2012: Denne er laget av nazikunstner
Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland (Grøndahl Dreyer, 1996)

[hash-544cc04b3493a3af5bd0f8dc4c2b2d828471e02f-1] Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00173048^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-26ba43178b294315e4e75fde12cfbe9a40c0b5e3-2] Rasmussen, (Robert) Wilhelm, oppført som (Robert) Wilhelm Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7da4219a79dcfe6da68f8e09d3ac151ddf245a29-3] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wilhelm_Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3ff225b0d94069f87b9669c85cdb742620b241e6-4] Norsk biografisk leksikon, oppført som Wilhelm Robert døpt Vilhelm Robart Rasmussen, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-93a359d500cdf21098382357be63c81f209bb5af-5] Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8a19701cf7b26da19263ff0e36cd6543bdedb8ee-6] KulturNav, KulturNav-ID a96fb688-6c9c-4467-8cab-2eb977c96aa6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d69e0802d47c6cc68a2ac1696e9000259ef9852e-7] Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}

[døpt-8] «(no) Wilhelm Rasmussen». Norsk biografisk leksikon.

[9] tt.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.

[10] Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»

[11] Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]