Wilhelm Rasmussen

Sagasøyla ved Elveseter i Bøverdalen.

Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født 1879 i Skien, død 1965) var en norsk billedhugger og professor ved Statens Kunstakademi.

Fra gipsstøperlære til professor

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Senere formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter (1930). Han laget flere kjente statuer - blant annet Fredrik II i Fredrikstad og Olav Tryggvason i Trondheim. Han har også laget 12 figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi og hadde blant annet Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlemskap i Nasjonal Samling

På grunn av sitt medlemskap i Nasjonal Samling allerede fra 1933, ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag. Av verker etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.

I 1941 laget Rasmussen en byste av Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim. I 1944 fullførte Rasmussen NS-monumentet på Stiklestad i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget. Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med Borre i Vestfold og Hafrsfjord de viktigste minnestedene for NS.

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye Eidsvollsøylen, som i 1925 vant Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble i 1926 prøveoppsatt, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene om om monument lagt bort etter krigen. I 1992 ble Sagasøyla til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.