ABB

Denne artikkelen omhandler selskapet. For annen bruk, se ABB (andre betydninger).

ABB Ltd.
Organisasjonsform		Aksjeselskap
Nøkkelopplysninger		982085160 (Norge)
Etablert		1988 (fusjon mellom ASEA og BBC)
Datterselskap(er)		ABB AS
Hovedkontor		Zürich, Sveits
Bransje		Kraft- og automasjonsteknologi
Produkt		Elektriske produkter og systemer
Styreleder		Hubertus von Grünberg
Adm. dir.		Joseph Hogan
Antall ansatte		120 000 (2008)
Salgsinntekter		34 300 mill USD (2007)
Omsetning		29 200 mill USD (2007)
Resultat		4 000 mill USD EBIT 3 800 mill USD (2007)
Nettside		www.abb.com www.abb.no

ABB-fabrikk

ABB Group (ABB Ltd.), tidligere Asea Brown Boveri, er et multinasjonalt selskap med hovedkontor i Zürich i Sveits. Selskapet har sin hovedvirksomhet innen utvikling og omsetning av produkter og teknologiske løsninger innen kraft og automasjon. Selskapet ble etablert etter en fusjon mellom multinasjonale svenske ASEA og sveitsiske BBC i 1988 som begge var omkring 100 år gamle.

ABB har virksomhet i mer enn 100 land og totalt 120 000 ansatte (2008). I Norge har selskapet ca. 2000 ansatte og en omsetning på ca. 6,2 mrd kroner (2006). Hovedkontoret til ABB i Norge ligger på Billingstad. I tillegg har ABB kontorer i Bergen, Bryne, Drammen, Oslo, Skien, Stavanger og Trondheim.

Historie

ABB ble etablert som resultat av fusjonen mellom svenske ASEA og sveitsiske BBC i 1988:

• ASEA (tidl Allmänna Svenska Elektriska AB) ble etablert i 1883. Ved fusjonen hadde selskapet en omsetning på 52 mrd SEK og omtrent 73 000 ansatte hvorav 37 000 utenfor Sverige.
• BBC (Brown, Boveri & Cie.) ble etablert i 1891. BBC hadde ved fusjonen omtrent 100 000 ansatte.

Allerede noen måneder før fusjonen hadde ASEA kjøpt opp 67% av EB-konsernet i Norge, og ABB i Norge besto etter fusjonen av de tidligere selskapene Elektrisk Bureau AS, Elektro Union og en rekke mindre selskaper, samt NEBB (BBCs datterselskap i Norge) og ASEA Per Kure, (ASEAs norske datterselskap). På det meste hadde disse selskapene nesten 14 000 ansatte. Selskapet beholdt navnet EB for gruppens virksomhet i Norge til ut 1993.

1990-årene

Daværende konsernsjef Percy Barnevik satte etter fusjonen i gang en storstilt omorganisering og oppkjøp av relaterte selskaper. Han var også sterkt engasjert i etableringer i Sentral- og Øst-Europa etter omveltningene tidlig på 1990-tallet. ABB nådde sitt største antall ansatte i 1991 med 215 000. Noen viktige hendelser:

• 1990: Oppkjøp av Combustion Engineering med Taylor Instruments og Lummus Crest. Ved dette oppkjøpet ble ABB utsatt for betydelig eksponering for asbestskader i forbindelse med leveranser av dampkjeler på 1950- og 1960-tallet.
• Oppkjøp av en rekkke tidligere statseide virksomheter i Øst-Europa etter jernteppets fall.
• I 1993 kjøpte ABB de resterende aksjene i EB, og virksomheten i Norge fikk også ABB-navnet. ABB i Norge fikk ansvaret for leveranser til olje- og gassmarkedet.
• I 1996 ble jernbanevirksomheten inklusive ABB Strømmens verksted i Norge slått sammen med Daimler Benz, og skilt ut som eget selskap med navnet ADtranz. Dette selskapet eies nå av kanadiske Bombardier.
• Kraftgenereringsvirksomheten ble i 1998 solgt til franske Alstom.
• I 1999 godkjennes kjøpet av ABB Elsag Bailey med datterselskaper Bailey Controls, Hartmann & Braun og Fischer & Porter.
• I 2000 kjøpes ABB Atom, som bygde de svenske kjernekraftverkene, av Britiske BNFL og nå heter Westinghouse Electric Sweden AB.

En hovedretning gjennom 1990-tallet var å endre selskapet fra tradisjonell kapitalkrevende tung elektroteknisk produksjon til systemer med høyt teknologiinnhold rettet mot automatisering, datateknikk og kommunikasjon. Martin Ebner bygget seg i denne perioden opp til å være hovedaksjonær i ABB og var en viktig støttespiller for Percy Barnevik i gjennomføringen av denne strategien. Barnevik ble styreformann for ABB i 1996 og ble etterfulgt av Göran Lindahl.

Problemer ved årtusenskiftet

På slutten av 1990-tallet pekte indikatorene oppover, og aksjen var spådd å nå 300 CHF da selskapet gjennomførte en 4:1-splitt i 2001. Den splittede aksjen nådde bare en verdi på 19 CHF i februar 2001. Nå inntraff en rekke uheldige omstendigheter:

• ABB ble rammet av et såkalt «class action» asbestsøksmål der mer enn 100 000 saksøkere i USA krevde erstatning for senskader.
• ABB hadde før disse problemene meget god kredittverdighet og det var lånt betydelige midler som lang- og kortsiktig gjeld.
• Den underliggende avkastningen i deler av den nye virksomheten viste seg ikke å bli tilfredsstillende.

Resultatet ble nedgradering og det ble vanskelig å refinansiere kortsiktig gjeld etter hvert som denne forfalt. Det lyktes heller ikke gjennom 2001 og 2002 den nye konsernsjefen Jørgen Centerman å overbevise markedet om at nødvendige endringer ville bringe situasjonen under kontroll. Aksjekursen fortsatte å falle dramatisk, og nådde et bunnivå på 1,80 CHF i oktober 2002. På dette tidspunktet var ABB bare timer fra å gå tom for likvid kapital. Nå hadde styreformannen Jürgen Dormann overtatt som konsernsjef og ledergruppen lyktes å forhandle en finansieringspakke for ABB som hindret konkurs. Denne forutsatte imidlertid at store virksomheter ble solgt for å redusere total gjeld sammen med betydelige restruktureringer.

I de følgende årene ble offshorevirsomheten (ABB Offshore Systems, nå Vetco Gray og Aibel), ABB Building Systems (nå YIT i Norge), ABB Financial Services (til General Electric) og en rekke andre virksomheter solgt. I løpet av restruktureringen ble antall ansatte i ABB redusert med over 80 000 ansatte. Man fikk imidlertid kontroll over gjeld og kostnader.

Vekst i kjernevirksomheten

I 2006 lyktes det endelig å få en rettskraftig avgjørelse på asbestsøksmålet. Samtidig ga utsalgene, omstruktureringer og gode markedsforhold for konsernets produkter gode resultater, med en betydelig resultathevning og reduksjon av gjeld som resultat.

Aksjekursen gikk i begynnelsen av 2006 over 10 CHF per aksje, og har i 1. desember 2007 nådd 33 CHF som er omtrent 75% av historisk toppverdi.

Virksomheten

ABB består av 5 divisjoner: Automasjonsprodukter, Prosessautomasjon, Kraftprodukter, Kraftsystemer og Roboter.

Prosessautomasjon

Divisjonen omfatter blant annet forretningsområdene Marine og turbolading, Olje, gass og petrokjemi og Papir og metall.

Kraftprodukter

Virksomheten omfatter produkter for produksjon, transmisjon og fordeling av elektrisitet. Produktene dekker hele området fra de høyeste spenningene og ned til distribusjon i lokalsamfunnet. Divisjonen består av forretningsområder innen høyspenning, mellom spenning og transformatorer. I Norge finnes fabrikker i Skien og Drammen som leverer produkter til verdensmarkedet. I Norge selges produktene gjennom Front-End Salg-organisasjonen som er representert over hele landet.

Kraftsystemer

Virksomheten er basert på leveranser av nøkkelferdige systemer basert på ABBs produkter og i noen grad produkter fra andre leverandører. Leveransene er som regel basert på kundens spesifikasjon og er tilpasset en enkelte kundes behov. Divisjonen består av følgende forretningsområder:

Transformatorstasjoner Leveransene her er komplette transformatorstasjoner på alle spenningsnivåer og effektive løsninger for ombygging, oppgraderinger og service. Enheten i Norge har kompetanse på hele leveransekjeden inkl. automasjon og sikkerhet. Ansvaret for utvikling av relevern og løsninger for å sikre anleggene inngår her

Nettkontroll Produksjon og overføring av energi er en komplisert prosess som krever avanserte hjelpemidler for å styre og overvåke hele prosessen. ABB er ledende leverandør av systemer for overordnet styring av både kraftproduksjon og overføring til kundene, samt markedssystemer for kjøp og salg av kraft. Slike løsninger består av avanserte IKT systemer som har spesielt fokus på sikkerhet og tilgjengelighet. Enheten i Norge er lokalisert i Oslo og betjener hele landet med leveranser og service. Et nytt satsningsområde er signalsystemer for jernbane basert på kostnadseffektive standardløsninger.

Kraftgenerering ABB leverer komplette løsninger for automasjon og elektriske systemer for alle typer kraftverk. I Norge er enheten spesialisert mot vannkraft og leverer både innenlands og for eksport

Overføringssystemer Her inngår systemer for likestrønsoverføring av kraft i kabler og linjer. Dette er et meget spennende område som ventelig vil få stor betydning fremover etter hvert som det blir større innslag av fornybar produksjon og ikke minst motstand mot kraftlinjer i naturen.

Roboter

ABB er en ledende leverandør av industrielle roboter og ABB AS Robotics på Bryne er verdens ledende produsent av lakkeringsrobotsystemer. Kundene er bilindustrien og vareproduserende industri generelt. 100 % av robotene som lages ved ABB AS Robotics blir eksportert ut av Norge.

Andre virksomheter

ABB har fremdeles en rekke mindre virksomhetsområder innen for eksempel engineering og telekommunikasjon,

Konsernledelse

17. juli 2008 kunngjorde styret i ABB-gruppen at Joseph Hogan ville overta som administrerende direktør fra 1. september samme år. Inntil da var Hogan leder for GE Healthcare.

Administrerende direktører i ABB:

• Fra september 2008: Joe Hogan
• Februar 2008 – september 2008: Michel Demaré (ad interim)
• Januar 2005 – februar 2008: Fred Kindle
• September 2002 – desember 2004: Jürgen Dormann
• Januar 2001 – september 2002: Jörgen Centermann
• Januar 1997 – desember 2000: Göran Lindahl
• 1987-1996: Percy Barnevik

ABBs styre er ledet av Hubertus von Grünberg. Han tok over posisjonen som styreformann etter Jürgen Dormann i mai 2007. Jürgen Dormann hadde da vært styreformann siden 2002.

Eksterne lenker

• ABB Groups nettside
• ABB Norways nettside