Papir
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Papir (fra gresk pápyros, «papyrus») er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, særlig av bomull og cellulose, som er samlet til ark eller ruller. Papir brukes først og fremst til å skrive og tegne på, til trykksaker og bøker, og det er demed en viktig informasjonsbærer i et moderne samfunn. Papir benyttes også til innpakking, som formingsmateriale, tørkepapir og tapeter. Det brukes dessuten til å lage papp og kartong og inngår dermed som et lett og billig materiale i forskjellige gjenstander.
Å lage papir ble oppfunnet i Kina før år 100, men kom til Spania først rundt 1100. Det finnes i dag en mengde papirsorter med ulike kvaliteter og bruksegeneskaper.
Innhold |
[rediger] Historikk
Papiret har fått sitt navn etter de gamle egypternes papyrus, et papirliknende materiale som ble framstilt av papyrusplanta. Det var imidlertid kineserne som først lagde virkelig papir av oppløste plantefibre. Det skjedde på 100-tallet. Papirframstilling nådde ikke Europa før mot slutten av 1200-tallet.
|
|
|
[rediger] Papirmaterialer og -produksjon
Papir består av plantefibre som holdes sammen av elektrostatiske bindinger. Fibrene kan være av bomull, lin og hamp, men også risstrå kan også brukes. I dag lages imidlertid det meste papiret av papirmasse fra cellulose utvunnet av trevirke. Torvpapir eller -papp ble forsøkt lagd av mosetorv og myrull som råstoff. Halmpapir ble laget av halm.
- Klutepapir eller fillepapir er trefritt papir laget av tøyrester (kluter), særlig av bomull, lin og hamp, og er et ekstra godt, fint og sterkt papir. Det brukes blant annet i pengesedler. Ullpapir inneholder ullfibre.
- Syrefritt papir gulner ikke i sollys, mens tre- eller syreholdig papir inneholder cellulose, blir sprøtt og gulne. Billig avispapir er en typisk variant.
- Bøttepapir er håndlagd papir av høy kvalitet. Bøtte er fagbetegnelse på vannkaret der papirmassen røres ut når en lager slik papir. Bøttepapir kan brukes om dopapir i fengsel. Håndgjort papir kan kalles håndpapir.
- Resirkulert papir, også kalt returpapir, er gjenvunnet av papirrester.
- Maskinpapir er maskinframstilt, altså ikke håndlagd eller etterbehandlet, papir
[rediger] Papirkvaliteter og -typer
Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det finnes en mengde speisalpapirer med egenskaper som er tilpasset ulik bruk. De kan ha forskjellige varenavn og fagbetegnelser etter bruksområde, utseende og kvaliteter. I handelen har en ofte skilt mellom finpapir, det vil si finere papirsorter, og grovere pakkpapir.
Trykk- og tegnepapir deles ofte inn i to kategorier, ubestrøket og bestrøket. Ubestrøket papir er uten bestrykning, som gir en ruere flate. Bestrøket papir har en glatt overflate. Bestrøket papir er basispapir som er belagt med et lag (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper. Papir kan ellers være matt eller blankt.
[rediger] Tegnepapir
- Tegnepapir finnes i ei lang rekke kvaliteter, fra tykt akvarellpapir med ru overflate som tåler mye vann, solide, katongliknende papirer til tynt, glatt skissepapir. Tegnepapir er tilpasset tegneredskapet, for eksempel mykt papir til blyant og hardere eller glattere til penn.
- Kalkérpapir eller tracingpapir er gjennomsiktig papir brukt til kalkering, det vil si kopiering av mønstre og figurer ved å legge over originalen og etter etter. Oljepapir er påsmurt tynn oljefarge på den ene sida og dermed gjort gjennomsiktig.
[rediger] Skrivepapir og liknende
- Skrivepapir er all slags papir til å skrive på. Det er som regel tynt, sterkt papir med eller uten linjer. Skrivepapir selges som kontorpapir i standardformater, i papirblokker eller hefter.
- Brevpapir er skriveark i små formater til skrive brev på. Aerogram eller luftpostbrev var tidligere en type brevpapir som var lagd av svært tynt papir og kunne brettes til en konvolutt.
- Forretningspapir var en tidligere betegnelse på fint, hvitt skrivepapir
- Dokumentpapir er papir i et spesielt format og av god kvalitet til å skrive juridiske dokumenter på.
- Protokollpapir er sterkt papir i protokollbøker.
- Rute- eller millimeterpapir er tegne- og skivepapir påtrykt et rutemønster til teknisk tegning og annet.
- Notepapir er påtrykt notelinjer.
- Kladdepapir er tegne- eller skrivepapir av dårlig kvalitet beregnet til å kladde på.
- Trekk- eller sugepapir inneholder ikke lim og fyllstoff og har stor sugeevne. Det brukes blant annet for å suge opp og tørke blekk når en skriver eller tegner. Betegnelsen trekkpapir ble tidligere også brukt om veggtapet.
[rediger] Formingspapir
- Farget eller tonet papir er laget ved å tilsette fargepigmenter i papirmassen. Det kan også være papir som er påført et lag maling eller farget kritt (kridert).
- Naturpapir er ufarget papir som likevel kan ha fargetoner etter for eksempel fargede kluter og bomullsstoffer som er brukt som papirmasse.
- Gullpapir er forgylt papir.
- Brokadepapir er varebetegnelse for papir med gull- eller sølvmønster.
- Silkepapir er svært tynt papir uten lim. Det er ofte farget.
- Kreppapir er papir som er kreppet, det vil si trukket sammen og gitt en krusete overflate. Det er ofte farget og brukes til dekorasjoner og annet.
- Rispapir eller japanpapir er laget av risstrå, hamp eller andre plantematerialer.
- Glanspapir er papir med skinnende fargebelegg på den ene sida. Det kan for eksempel brukes til å lage jultrepynt.
- Glacépapir er farget papir med matt glans.
- Perlemorpapir er grått, satinert papir som er belagt med perleessens.
- Taftpapir er papir som er kraftig glittet og farget på én eller på begge sider.
- Marmorert papir er papir som er påført marmorert maling. Det brukes som dekorasjonspapir, for eksempel til decoupage og som forsatspapir i gamle bøker.
- Fernisspapir er papir gjennomtrukket med ferniss av linolje.
- Skabelon- eller sjablongpapir er tjukt papir til å lage sjablonger av.
- Kartongpapir er tynn kartong.
- Gummipapir er gummiert på den ene sida og kan vætes og klistres fast.
[rediger] Trykkpapir
- Trykkpapir er beregnet til å trykke bøker, blader og trykksaker. Trykkpapir varierer i tykkelse, vekt, farge og overflatestruktur, fra kostbart magasinpapir til billig avispapir.
- Rotasjonspapir er papir som er framstilt i store ruller. Det brukes blant annet til avispapir.
- Regalpapir er papir i stort format.
- Indiapapir er sterkt, tynt papir. Det kan også kalles bibeltrykkpapir.
[rediger] Kopi- og fotopapir
- Kopi- eller kopieringspapir kan enten være tynt kontorpapir i standardformater beregnet til å kopiere på, altså til å bruke i kopimaskiner og skrivere, eller tynt papir til å kopiere med, det vil si belagt med grafitt på baksida.
- Karbonpapir er slikt karbonisert papir som en kan bruke til gjennomslagskopier når en skriver på skrivemaskin.
- Grafittpapir er kopipapir som er overstrøket med et lag grafitt som gir en kopi som ligner vanlig blyantskrift.
- Fargepapir eller blåpapir er tilsvarende papir til å overføre farge.
- Gjennomslagspapir er tynt, ofte matt papir til kopi av maskinskrift.
- Stensilpapir er papir som stensiler trykkes eller skrives på.
- Bromidpapir er et slags fotopapir, det vil si lysfølsomt papir, som tidligere ble brukt til kopiering. Bromidpapir var dekket av en emulsjon av finfordelt sølvbromid i gelatin.
- Fotopapir eller kopiérpapir er forskjellige typer lysfølsomt papir beregnet til å kopiere fotografier på.
- Det finnes i tillegg utskriftspapir av forskjellig tykkelse, hvithet og glatthet beregnet for blekkskrivere og laserprintere.
- Plotterpapir er beregnet for utskrifter ved hjelp av plottere, matrise- eller punktskrivere. Plotterpapir blir levert i en sammenhengende papirbane med hull i sidene for automatisk å kunne trekkes fram og mates inn i skriveren og ikke i enkeltark som annet kontorpapir for utskrifter og kopiering.
[rediger] Innpakkings-, mat- og tørkepapir
- Innpakkings- og emballasjepapir er grovt og tykt, ofte sterkt papir.
- Gavepapir er finere innpakingspapir påtrykt et mønster på den ene sida.
- Gråpapir eller kraftpapir er gråbrunt omslags- eller pakkpapir framstilt av sulfatcellulose.
- Posepapir kan være mer eller mindre slitesterkt. Papirposer og -sekker tåler ikke vann, men har ofte bedre strekkstyrke enn plastposer. Konvolutter er som regel lagd av finere papir enn grove papirposer.
- Karduspapir er grovt, grått innpakningspapir. Det ble opprinnelig brukt til å lage en pose, en såkalt kardus, der en i gamle dager oppbevarte kruttladninga til skytevåpen.
- Matpapir eller smørpapir er fett-tett papir som brukes til å pakke inn mat i.
- Bake- eller steikepapir er kraftig matpapir som tåler varme. Det legges på bakeplatene for å hindre at bakverk brenner seg fast under steiking.
- Mellomleggspapir eller smørbrødpapir er matpapir i brødskivestørrelse som legge smellom brødskivene i ei matpakke.
- Frysepapir var tidligere et spesialpapir som egnet seg til innpakning av frysemat.
- Sigarettpapir er tynt rispapir til å rulle sigaretter av.
- Vokspapir er luft- og vanntett papir som er impregnert med voks.
- Pergamentpapir er sterkt spesialpapir som er ugjennomtrengelig for fett og stort sett vann. Det likner derfor på pergament.
- Tørkepapir, toalettpapir og serviettpapir er mykt og porøst og ofte perforert for å gi bedre tørke- og sugeevne.
[rediger] Annet spesialpapir
- Papir og papp brukes også som bygningsmaterialer:
- Reagenspapir er et filtrérpapir som er impregnert med kjemiske stoffer som forandrer farge når de blir påvirket av andre stoffe. De kan dermed brukes som reagensmiddel. Lakmuspapir er reagenspapir som er satt inn med lakmus for lakmustesting av syrer og baser.
- Fluepapir er papir som er innsatt med lim og giftstoffer, og henges opp for å fange fluer.
- Sandpapir eller smergelpapir er pålimt skarpe sandkorn på den ene sida og brukes til å pusse trearbeider. Glasspapir er pålimt finknust glass og brukes til å slipe med.
- Røkelsepapir eller røkelsespapir er papir som er gjennomtrengt av en oppløsning av velluktende stoffer.
- Termopapir er varmefølsomt og brukes blant annet for utskrifter i moderne kassaapparater
- Blypapir er folie av bly.
[rediger] Papirformater
Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det vanligste, standardiserte, firkanta papirformatet i Europa i dag er A-serien. Det beregnes ut fra grunnformatet A0 = 841 x 1189 mm, der arealet er 1 m2 og forholdet mellom sidene følger det gylne snitt. Ved å dele grunnformatet i to oppstår formatet A1, som halvert er A2, som halvert er A3 osv. Proporsjoneen, det vil si størrelsesforholdet mellom bredde og høyde blir bevart når disse formatet blir delt. A-serien brukes særlig i kontorpapir.
A-serien ser slik ut (sidelengdene er oppgitt i millimeter) :
A0 : 841 x 1189 A1 : 594 x 841 A2 : 420 x 594 A3 : 297 x 420 A4 : 210 x 297 A5 : 148 x 210 A6 : 105 x 148 A7 : 74 x 105
[rediger] Papirforbruk
Verdens papirforbruk har økt voldsomt med økt folketall og levestandard, særlig i den vestlige verden. For å dempe presset på råstoffressursene har en derfor innført gjenvinning av papir og bruk av returfiber (makulatur).
[rediger] Dokumenter og verdipapirer
Ordet papir kan også bety dokument eller verdipapir, for eksempel identifikasjons- eller legitimasonspapirer, eksamenspapirer, forretnings- og handelspapirer, omsetningspapirer (negotiable dokumenter), lånepapirer (gjeldsbrev) og liknende.
Papirløst ekteskap er en betegnelse for samboerskap uten giftermål og ekteskapsdokumenter. Et papirløst kontor er kontorhold nesten uten bruk av papir, men der en isteden gjør bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester.
[rediger] Se også
- Kartong - papp - diffusjonstett papp - rispapir - kalkèrpapir
- Treforedling - cellulose - massevirke - tremasse - pappmasjé
- Kollasj - Decoupage
- Papyrus
- Glomma Papp - Sarpsborg Papp - Rena Kartonfabrik
- Toalettpapir - returpapir
- A-størrelse
- Syrefri
- Ark, kvartformat
- Vannmerke, preg
- Ris, enhet for telling av papir
- Bok, enhet for telling av papir
[rediger] Eksterne lenker
- En historisk oversikt over papirteknologi
- Hvordan en lager papir på fabrikk (mp4-fil med engelsk tale)
- Om bøker og papir fra middelalderen (på dansk)
 |
Commons: Category:Paper – bilder, video eller lyd |
