Papir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et blankt ark av papir
Papir brukes både som informasjonsbærer for bilder og tekster, til emballasje og som materiale for gjenstander og interiører. Bildet viser et tradisjonelt japansk soverom med vinduer dekket av tynt rispapir som slipper lyset gjennom, men er ugjennomsiktig.

Papir (fra gresk pápyros, «papyrus») er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, særlig av bomull og cellulose, som er samlet til ark eller ruller. Papir brukes først og fremst til å skrive og tegne på, til trykksaker og bøker, og det er dermed en viktig informasjonsbærer i et moderne samfunn. Papir benyttes også til innpakking, som formingsmateriale, tørkepapir og tapeter. Det brukes dessuten til å lage papp og kartong, og inngår dermed som et lett og billig materiale i forskjellige gjenstander.

Å lage papir ble oppfunnet i Kina før år 100, men kom til Spania først rundt 1100. Det finnes i dag en mengde papirsorter med ulike kvaliteter og bruksegenskaper.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Papirets historie

Man hadde kjennskap til skrivematerialer allerede 3000 år f.Kr fra Egypt i form av papyrus, men papirets historie i moderne forstand startet i Kina. Det eldste papiret man kjenner til, dog uten skrift er funnet i utgravinger i Kina datert 100-tallet f.Kr. Dette papiret ble anvendt til forpakningsformål. Det første papir med skrevet tekst daterer seg til ca. år 0. Den kinesiske papirfremstillingsprosessen ble forbedret og på 100-tallet e.Kr ble det gjort fremskritt som gjorde masseproduksjon av papir mulig. Dette papiret ble lagd av bark, tøy og fiskegarn. På 200-tallet e.Kr ble det vanlig å bruke papir til å skrive på. Først på 1100-tallet startet man med produksjon av papir i Europa, i første omgang i Spania.

Under slaget ved Talas i nærheten av Samarkand i 751 tok en islamsk hær til fange noen kinesere som viste seg å være papirmakere. Det var deres kunnskap som brakte papiret til Europa. Arabiske manuskripter på papir finnes fra 800-tallet. Før papirets tid krevde en bok på to hundre små sider skinn fra tolv sauer og en enorm arbeidsinnsats. Ironisk nok var det islams erobringer som gjorde det mulig å produsere Bibelen og andre ikke-islamske verker til en brøkdel av den tidligere prisen.[1]

Papirmaterialer og -produksjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: PapirmasseSulfatprosessen og Papirmaskin

Treforedlingsanleggene til Saugbrugsforeningen i Halden ble grunnlagt 1859. I dag er Norske Skog Saugbrugs en av verdens største produsenter av magasinpapir.

Papir består av plantefibre som holdes sammen av elektrostatiske bindinger. Fibrene kan være av tre, bomull, lin (klutepapir) og hamp, men også halm og risstrå kan også brukes.

I dag lages imidlertid det meste papiret av papirmasse utvunnet av trevirke. Treholdig papir lages fra mekaniske masser. Trefritt papir lages av vedflis som kokes med kjemikalier i f.eks sulfat- eller sulfittprosessen. Kjemiske masser kalles også cellulosefiber.

Papirmassen anvendes som råvare i papirfremstilling. Papirmassen fortynnes med vann og danner en suspensjon. Denne massesuspensjonen blir drenert gjennom en flat sil slik at en matte av sammenfiltrede fiber dannes. Denne fibermatten presses og tørkes og blir da til papir.

Nå blir papir framtilt maskinelt og en moderne papirmaskin er ett stort anlegg og kan være rundt ti meter bred og flere hundre meter lang. Det finnes maskiner som produserer hundretalls tonn papir i året. De fleste papirmaskiner kjøres døgnkontinuerlig og styres av operatører som jobber på skift.

Papirkvaliteter og -typer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Papirkvaliteter

Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det finnes en mengde spesialpapirer med egenskaper som er tilpasset ulik bruk. De kan ha forskjellige varenavn og fagbetegnelser etter bruksområde, utseende og kvaliteter. I handelen har en ofte skilt mellom finpapir, det vil si finere papirsorter, og grovere pakkpapir.

Trykk- og tegnepapir deles ofte inn i to kategorier, ubestrøket og bestrøket. Ubestrøket papir er uten bestrykning, som gir en ruere flate. Bestrøket papir har en glatt overflate. Bestrøket papir er basispapir som er belagt med et lag bestrykning (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper. Papir kan ellers være matt eller blankt.

Papirformater[rediger | rediger kilde]

DIN-normens A-størrelser er vanlig standard for ferdig beskåret papirark i Europa. A0 tilsvarer 1 m².

Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det vanligste, standardiserte, firkanta papirformatet i Europa i dag er A-serien. Det beregnes ut fra grunnformatet A0 = 841 x 1189 mm, der arealet er 1 m² og forholdet mellom sidene er lik kvadratroten av 2. Dette medfører at størrelsesforholdet mellom bredde og høyde bevares når formatet blir delt i to like deler. Ved å dele grunnformatet A0 i to oppstår formatet A1, som halvert er A2, som halvert er A3 osv.

A-serien brukes særlig i kontorpapir.

A-serien ser slik ut (sidelengdene er oppgitt i millimeter) :

A0 : 841 x 1189 A1 : 594 x 841 A2 : 420 x 594 A3 : 297 x 420 A4 : 210 x 297 A5 : 148 x 210 A6 : 105 x 148 A7 : 74 x 105

Effekter på miljøet[rediger | rediger kilde]

Verdens papirforbruk har økt voldsomt med økt folketall og levestandard, særlig i den vestlige verden. I løpet av de siste 40 årene har forbruket økt med 400 %. For å dempe presset på råstoffressursene, har en derfor innført gjenvinning av papir og bruk av returfiber. Til tross for dette blir 35 % av alle felte trær brukt til papirproduksjon. Hogst av urskog står for mindre enn 10 % av tremassen,[2] men er et av de mest kontroversielle temaene.

Papiravfall står for opptil 40% av alt avfall som produseres i USA hvert år, i alt opp mot 71 600 000 tonn papiravfall per år bare i USA.[3]

Konvensjonell bleking av tremasse med klor produserer og frigjør inn i miljøet store mengder klorerte organiske forbindelser, inkludert klorerte dioksiner.[4] Dioksiner er anerkjent som en vedvarende miljøgift, og reguleres internasjonalt av Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger. Dioksiner er svært giftige, og helseeffekter på mennesker inkluderer reproduktive, utviklingsmessige, immunsvekkende og hormonelle problemer. De er kjent for å være kreftfremkallende.

Dokumenter og verdipapirer[rediger | rediger kilde]

Papir er en viktig ressurs i samfunnet. Bildet viser en søppelkontainer i Den Haag for papir som skal gjenvinnes. Tidligere ble det arrangert tilfeldige papirinnsamlinger, mens det i dag mange steder er faste systemer for innsamling av returpapir.

Ordet «papir» kan også bety dokument eller verdipapir, for eksempel identifikasjons- eller legitimasjonspapirer, eksamenspapirer, forretnings- og handelspapirer, omsetningspapirer (negotiable dokumenter), lånepapirer (gjeldsbrev) og liknende.

«Papirløst ekteskap» er en betegnelse for samboerskap uten giftermål og ekteskapsdokumenter. Et papirløst kontor er kontorhold nesten uten bruk av papir, men der en isteden gjør bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cyril Aydon: Menneskets historie (s. 115-6), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-05-38434-7
  2. ^ Martin, Sam (2004). Paper Chase. Ecology Communications, Inc.. Arkivert fra originalen 19. juni 2007. Besøkt 21. september 2007.
  3. ^ EPA (28. juni 2006). General Overview of What's In America's Trash. United States Environmental Protection Agency. Besøkt 4. april 2012.
  4. ^ Effluents from Pulp Mills using Bleaching - PSL1. ISBN 0-662-18734-2 DSS. Health Canada (1991). Besøkt 21. september 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Paper – bilder, video eller lyd