Cappelen (slekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cappelen er en norsk slekt som antakelig har sitt navn fra det lille stedet Cappeln, ca. 30 km. fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som "Cappelen". I Wildeshausen er slekten kjent som håndverkere, rådmenn og medlemmer av byrådet fra 1400-tallet. Borgermester i Wildeshausen Dietrich von Cappelen døde 1632 mens han var tatt som gissel av svenske tropper. Han var far til Johan von Cappelen (1627–88) som innvandret til Norge i 1653, ble gift med en norsk kvinne, arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier.

Slekten i Norge sluttet å bruke «von» i navnet fra midten av 1800-tallet.

Slekten har ikke noe kjent slektskap til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland, eller den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familie.

Nordmannen Philip Holst-Cappelen (opprinnelig navn André Simjak, tidligere navn bl.a. Philip Sigval Bergesen) er ikke medlem av den norske slekten Cappelen.

Nordmannen Gjermund Cappelen (navn inntil 2009: Gjermund Thorud) har ikke noe kjent slektskap til den norske slekten Cappelen.

Forlaget Cappelen er ikke lenger tilknyttet ved eierskap til familien Cappelen.

Wildeshausen på Dietrich og Johan von Cappelens tid

Slektens hovedgrener[rediger | rediger kilde]

Slektens hovedgrener stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan:

Eldste sønns gren[rediger | rediger kilde]

Gravminne for flere i den danske slektsgrenen, Assistens Kirkegård (København).

I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonærGrønland, Peter Andreas Cappelen (død 1800) og kontorsjef i Stortinget, Johan Henrik Cappelen (1838–1900). Fra denne grenen stammer en rekke personer med bl.a. slektsnavnene Malling, Borchsenius, Frimann-Dahl, Butenschøn, Ræder, Løvenskiold, Sundt, Brechan, Steenbuch, Sørum og Brantzeg.

I eldste sønns gren er det flere leger, blant annet Axel Hermansen Cappelen (1858–1919) og Christian Cappelen (1917–1993). Axels sønnesønn var arkitekt Per Cappelen (1922–78), Oslo, gift med arkitekt Molle Cappelen (1922–86) født Heyerdahl, og foreldre til bl.a. arkitekt Nini Cappelen gift med arkitekt Pål Strøm, Oslo. Sammen driver de Amdahl Strøm & Cappelen Arkitekter AS, Oslo.

En linje av denne grenen er særlig bosatt i Trondheim og den er også blitt kalt for «Trondhjemsgrenen». Til den hører høyesterettsadvokat og fylkesmann Johan Cappelen (1889–1947) som var justisminister i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945, Catharina Cappelen gift med Ivar Lykke og foreldre til kjøpmann Trond Lykke, Ingrid Cappelen gift med direktør for SiT Finn Meland, psykiater Johan Christian Cappelen, barnevernleder Yngve Cappelen, murmester Christian Fr. A. Cappelen (død 1978) og filmklipper Diderik Cappelen, Oslo.

Til Trondhjemsgrenen hører også Johan C.s tvillingbror, kirurgen Christian Cappelen senior (1889–1967), mangeåring overlege ved Røde Kors klinikk i Trondheim og betegnet som en "trollmann med kniven". Hans sønn er den kjente legen Christian Cappelen jr., som hadde store bidrag til utvikling av hjertekirurgien. Blant Christian Cappelen seniors barnebarn finner vi Eva E. Cappelen gift med Erik Papazian,Oslo, Kristoffer Stensrud som startet Skagenfondene, sivilarkitekt Bjørn Cappelen (1947–) (tidligere: Cappelen Sørum), arkitekt for bl.a Telenors hovedkvarter på Fornebu.

Johan von Cappelen juniors sønnesønn Andreas von Cappelen (1731–1770) kom fra Norge og var sogneprest i Messinge, Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark , bl.a. Jørgen Chr. Nordenberg Cappelen (1805–1863) med gravminne på Assistens Kirkegård (København), stifterne av De Cappelenske Legater: Henrik Anker Nordenberg Cappelen (1835–1893), Christen Georg Cappelen (1834–1895) og Anna Dorthea Cecilie Cappelen (1893–1920), samt fotograf Carl-Johan von Cappelen (1942-), Værløse. Mange etterkommere Cappelen fra den danske grenen, lever også i USA, bl.a. i Florida .

Grenene fra Skien[rediger | rediger kilde]

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen

I Ulrich Friderichs gren er bl.a. hans sønnesønn, brukseier, grosserer og skipsreder Diderich von Cappelen (1734–94), Skien, som var far til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (1761–1828), Skien, og Peder Juel von Cappelen (1763–1837) som var grosserer i Drammen, jernverkseier og politiker.

Blant Diderichs (død 1794) andre barn i første ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, var også Cathrine von Cappelen gift med statsråd Carsten Tank, eier av Rød herregård ved Halden. De var foreldre til den norske misjonæren Otto Tank i Mellom- og Nord-Amerika.

Diderich (død 1794) var i sitt andre ekteskap med Christiane Elisabeth Bøyesen (Ording), far til Realf von Cappelen (1791–1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Anna Sofie Cappelen (1854–1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).

Eidsvollsmannen Didrich (død 1828) eide omfattende jord- og skogeiendommer, særlig i Skiensområdet, midtre og øvre Telemark.

Grenen fra Drammen og familien Cappelen Smith[rediger | rediger kilde]

Caspar von Cappelen med familie, ca. 1803

Michael von Cappelen (1731–1804), tilhørte skiensgrenen. Han var sønnesønn til Ulrich Friderich von Cappelen og eldre bror til Diderich von Cappelen (1734–94). Michael kom fra Skien, ble kjøpmann i Drammen og var far til grosserer Caspar von Cappelen (også skrevet Casper) (død 1823), Drammen, som eide blant annet Vivelstad gård i Lier som Caspar forærte sognet til skole. Caspars sønn konsul Michael von Cappelen (død 1829) var gift med sin tremenning Petronelle von Cappelen (død 1855). Hun var datter til Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, og arvet Mæla gård ved Skien der de bodde.

Fra Caspar stammer bl.a. organisten og komponisten Christian Cappelen (1845–1916), sorenskriver i Asker og Bærum Johan Munthe Cappelen, kunstneren Bodil Cappelen gift 1. med forfatteren Finn Strømsted og 2. med forfatteren Olav H. Hauge, samt arkitekt Paul Cappelen, Oslo, hvis sønn Jon Chr. Cappelen var gift med forfatteren Berit Bertling Cappelen, Oslo. Paul Cappelens datter Line er gift med forretningsmannen Wilhelm Pihl Blystad.

Fra Caspar von Cappelen stammer også etterkommere etter Elias Smith (død 1861), gift med Caspars datter Karen von Cappelen (død 1863). De har etterkommere med slektsnavn Smith, Cappelen Smith (Cappelen-Smith), Collett, Paus, Mustad, Krag, Falck, Wessel, von Pirquet og andre navn.

Blant Karens barn var Peder H. Smith (død 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (død 1900). Peders og Maries sønn, grosserer Elias Anton Smith (død 1912) grunnla det kjente metall- og byggevarefirmaet «E.A. Smith» i Trondheim. Firmaet eies og drives fortsatt av hans etterkommere, idag av Trond Reinertsen som konsernsjef. En av Elias Antons sønner var norsk-amerikaneren Elias Anton Cappelen Smith som bl.a. var partner i «Guggenheim Brothers», New York, og ga store donasjoner i Norge. Karen og Elias var også foreldre til Antoinette Johanne Smith, gift med John Collett, Buskerud hovedgård.

Grenen fra Holden, Ulefoss[rediger | rediger kilde]

Kammerherre Diderik Cappelen,Holden, som fant cappelenitt

Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i sitt første ekteskap med Maria Plesner (død 1800), far til jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866), Ulefoss. Diderik arvet eiendommer som var kjøpt av hans fars farfar i 1729, mens Diderik selv kjøpte Ulefos Jernværk med Holden hovedgård i 1835. Diderik var gift med Henriette Løvenskiold og far til bl.a. jernverkseier Severin Diderik Cappelen, Ulefoss, og maleren August Cappelen (1827–52).

Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935), la om og moderniserte virksomhetene samt kjøpte Vrangfoss. Han fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Han var far til godseier H. S. Diderik Cappelen som fikk anlagt Vrangfoss kraftverk, og som var far til sivilingeniør Diderik Cappelen som bl.a. startet produksjon av gategods (bl.a. kumlokk) og hvis sønn siviløkonom Carl Diderik Cappelen er den nåværende eieren. Disse familiemedlemmene har også stadig modernisert virksomhetene og jernstøperiet er et av de åtte gjenværende i Norge.

H.S.D. Cappelen var gift med Ingeborg født Eger, og de var foreldre også til August Cappelen, Oslo, som var styreformann og eier av elektrisitetsfirmaet Sønnico AS, og far til bl.a. aksjemegler Fredrik Cappelen. H.S.D. og Ingeborg Cappelens datter er Anette gift med skipsreder Brynjulf Skaugen, Oslo. Sivilingeniør Diderik Cappelen, Ulefoss, er gift med Juliana Louise født von Platen fra Sverige. De er også foreldre til Harald Johan Cappelen, Oslo, og Aksel Cappelen, Göteborg, Sverige.

Grenen fra Gjemsø kloster, Skien[rediger | rediger kilde]

Gjemsø kloster i Cappelens tid

Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i andre ekteskap med Marie Severine Blom, far til bl.a. Hans Blom Cappelen (1803–1846), Gjemsø kloster, gift med kusinen Benedicte Cappelen. De var foreldre til bl.a. Didrik Cappelen (1836–1914), Gjemsø kloster, Skien,gift med Benedicte («Benny») Wessel, som var foreldre til bl.a. høyesterettsadvokat Didrik («Diddi») Cappelen (1873–1941), Skien, gift med Antonette («Nette») von der Lippe.

«Diddi» Cappelen var far til bl.a. motstandsmennene Didrik Cappelen («Dixe») (1900–70), Skien, og Hans Cappelen («Hasse») (1903–79), Oslo, samt messearrangøren Ingrid («Linge») Langaard, født Cappelen. Alle disse har etterkommere idag med bl.a. slektsnavnene Arnesen, Berggrav, Borgfjord, Cappelen, Krefting, Langaard, Lund, Norby og Skråmestø. Blant etterkommerne er oberst Didrik Cappelen (1932-), advokat Hans Cappelen (1945-), advokat Rolf J. Cappelen, Anne Benedicte Cappelen gift med høyesterettsadvokat Finn Arnesen jr, siviløkonom Hans Olaf Cappelen (1947–) , professor Finn Arnesen og advokat Hans Cappelen Arnesen.

Benedicte og Hans Blom Cappelen (død 1846) var også foreldre til banksjef Hans Cappelen (1842-1924), «Lilleklosteret», Skien, som var farfar til bl.a. sosialrådmann Hans Cappelen, Oslo, som er far til Margrete Cappelen og Tore Cappelen, begge Oslo. Rådmannen var bror til ambassadør Johan Zeier Cappelen (1913–2007), Oslo, samt til justitiarius, tidligere finans- og utenriksminister (A) Andreas Zeier Cappelen (1915–2008), Stavanger, som er far til bl.a. kontorsjef Frede Cappelen, Stavanger, og forskeren Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Banksjef Hans Cappelens (død 1924) datter Benedicte («Lilleba») C., gift med disponent Henry H. Melhuus, er mormor til Inger Prebensen. Fra Hans Cappelens sønner Thorvald og Fredrik stammer linjer av slekten som er bosatt i USA, bl.a. i California, samt i Spania, Sverige og Østerrike. Fredrik Cappelen var direktør for Borregaards eiendommer i Värmland, Sverige, og hans sønn Jan Wessel Cappelen (f. 1923) var direktør for Borregaards eiendommer i Østerrike.

Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»[rediger | rediger kilde]

Silhuett av Ulrich Fredrich von Cappelen som denne grenen stammer fra

Diderich von Cappelen (død 1794) i Skien var i 1. ekteskap også far til Ulrich Fredrich von Cappelen (1770–1820), skipsreder og grosserer i Porsgrunn, gift med Benedicte H. Aall (søster til eidsvollsmennene Jacob Aall og Jørgen Aall). De var foreldre til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1805–78) hvis etterkommere har hatt samme navn i fem generasjoner helt til våre dager. Hans ene sønn var Jørgen Wright Cappelen II. Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder Wright Cappelen (1931–92) gift andre gang med skuespiller Kari Simonsen, og de er foreldre til forskerne Alexander W. Cappelen, Cornelius W. Cappelen og Herman Cappelen. Peder (død 1992) er i første ekteskap far til forfatteren Anders W. Cappelen som er far til skuespiller Sofie Cappelen.

En annen etterkommer til Jørgen (død 1878) er rektor Christine Cappelen Heftye, Oslo.

Ulrich Fredrich (død 1820) var også far til sorenskriver Nicolai Benjamin Cappelen (død 1866), amtmann Ulrik Frederik Cappelen (død 1864) og forretningskvinnen Benedicte Cappelen («Hans Cappelens Enke»). Deres søster Didrikke (død 1833) og deretter søsteren Jacobine Louise (død 1843), var gift med biskop Jens Lauritz Arup (død 1874) og blant deres etterkommere er prfessor Didrik Arup Seip.

Grenen fra Fossesholm[rediger | rediger kilde]

Fossesholm idag og som i Jørgen von Cappelens tid

Gabriel von Cappelen (død 1758 på Fossesholm) var far til etatsråd Jørgen von Cappelen (død 1785), som eide hele Fossesholm og bygde om gården omtrent til slik den er i dag. Jørgen var gift med Magdalena Larsdatter Darjes, men de var barnløse. Deres alliansevåpen er bl.a. brodert på antependiet i Kongsberg kirke.

Gabriel var også far til Diderich von Cappelen (død 1762) på Fossesholm. Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederick Wilhelm Cappelen (død 1921), Minneapolis, USA, som «Cappelen Memorial Bridge» er oppkalt etter, lege Herman Cappelen (1837–92), Tønsberg, og hans sønn, disponent Haagen Hasberg Cappelen (1874–1933) som var ordfører i Tønsberg 1929–1933. Andre etterkommere er bl.a. skipsfører Gabriel Cappelen, apoteker Hanna Cappelen og sivilingeniørene Haaken Cappelen og Herman Aas Cappelen samt sivilarkitekt Diderik Cappelen.

En etterkommer av denne grenen er Didrik Cappelen Christiansen (f. 1929), sivilingeniør, bosatt i Moss. Hans to barn, Sven Didrik Mack Cappelen (f. 1958) (tidligere Christiansen), Bærum; og Maria Cappelen Otterbeck (f. 1963), forfatter, bosatt i Stockholm. Deres farmors far var Haagen Hasberg Cappelen.

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever idag både i Skandinavia og i USA, bl. a. i California.

En etterkommer er motstandsmannen Diderich Cappelen Møystad.

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Slektsvåpenet er fra 1683, det er selvtatt og det er blitt til i Norge. Et slektsmedlem i Wildeshausen brukte et bumerke som er en sammensetning av en speilvendt merkurstav, et kors og en nedvendt pil med tilleggsstreker. Det norske slektsvåpenet ses første gang brukt av fogden Johan von Cappelen (død 1698) junior, i fogderegnskapene for Lier fra 1683. Der har han et ensfarget segl med dette våpenet:

Skjold delt med i 1. felt en pelikan som hakker seg i brystet for sine unger i et rede, og i 2. felt tre naturlige roser med blader og stilker fra en jord. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.

Faren, innvandreren Johan v. C. senior (død 1688), brukte først et segl med bare de tre rosene, i et skjold uten hjelmtegn. Han brukte i 1682 et segl med hele slektsvåpenet, men hadde som hjelmtegn bare Fortunaskikkelsen uten vesselhornene på hver side av henne. Johan junior brukte hele det komplette slektsvåpenet, også inngravert på sølvbeger.Hans tre brødre brukte det samme våpenet i sine segl. Siden har våpenet vært brukt i slekten med noen mindre variasjoner. Våpenet finnes malt, gravert på metall og glass, brodert, utskåret, trykt og gjengitt på flere andre måter.

Våpenets heraldiske farger (tinkturer) varierer en del i de forskjellige slektsgrenene og gjennom tidene. De eldste kjente tinkturene er 1. felt blått med sølv pelikan og 2. felt sølv med røde roser som har grønne blad og stilker fra grønn jord. Dette våpenet er i et kronet skjold uten hjelmtegn, på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke ved Skien.

Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted: http://heraldikk.blogspot.com/

De tre rosene i skjold har fra 1800-tallet vært brukt som forlagsmerke og kjennetegn for J. W. Cappelens Forlag.

Våpengalleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten

  • Hans Cappelen: «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», Aftenposten, Oslo 16. 5. 1964 (Skiensgrenen)
  • A. Iuel: Drammensfamilien Smith, Drammen 1934 (Drammensgrenen og Cappelen Smith)
  • Yngvar Hauge: Ulefos Jernværk 1657-1957, Oslo 1957 (Holdengrenen)
  • R. Thommessen: August Cappelen og hans samtid, Kristiania 1906 (Holdengrenen)
  • Einar Østvedt: August Cappelens brev, Oslo 1952 (Holdengrenen)
  • Magne Malmanger: August Cappelen, Oslo 1997 (Holdengrenen)
  • Christian Borchsenius: «Cappelens Enke», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXVI, s 8 ff (Skiensgrenen og grenen fra Gjemsø kloster)
  • Einar Boyesen: Jørgen Wrigth Cappelen 1805-1878, Oslo 1953 (forlagsgrenen)
  • Harald L. Tveterås: I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år 1829-1979, Oslo 1979 (forlagsgrenen)
  • Thoralf Pryser: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012 (forlagsgrenen)
  • Yngvar Hauge: Fra herregården og fra bruket, Oslo 1934 (Fossesholmgrenen)
  • Hans Cappelen: «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998 side 31-33 (Fossesholmgrenen)
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814

Litteratur om slektsvåpenet