Telemarkskanalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kanalanleggene i Telemarksvassdraget
Kanalanleggene i Telemarksvassdraget
Slusene ved Vrangfoss i Bandakkanalen, en del av Telemarksvassdraget, på 1880-tallet.
Lengde 105 km
Høydeforskjell 72 m
Antall sluser 18
Byggeår 1854 – 1892
Kapasitet
Skipslengde 31,4 m
Skipsbredde 6,6 m
Dypgående 2,5 m
Fri seilingshøyde 16 m

Lunde Sluse, underkanalen
MS «Henrik Ibsen» i sluseanlegget ved Vrangfoss
Kanaldamperen Telemarken ved Ulefoss på kanalstrekningen mellom Norsjø og Bandak juni 1902.
MS «Victoria» ved Sundkilen bru i Kviteseid i 2011.

Telemarkskanalen er et kallenavn på to av Telemarks tre kanaler med sluseanlegg i Telemarksvassdraget.

Norsjø–Skienkanalen, med slusene i Skien og ved Løveid ble bygget i perioden 18541861, og er den eldste av de to kanalene. Denne kanalen forbinder Norsjø med Bryggevannet i Skien, og med Frierfjorden i Bamble. Elvestrekningene mellom Norsjø og Frierfjorden heter Farelva (en sidegrein av denne ved Skotfoss, der kanalløpet går, heter Meierelva) og Skienselva. Porgrunnsfolk insisterer på navnet «Porsgrunnselva».

Bandak-Norsjøkanalen er den andre opprinnelige kanalen og ble åpnet i 1892. I Europa ble denne kanalen i europeiske reisehåndbøker betegnet som et «verdens åttende underverk» da den var ferdig. De naturlige, men regulerte innsjøene og elvestrekningene langs Bandakkanalen heter Bandak, Strauman, Sundkilen, Kviteseidvatn, Fjågesund, Flåvatn, Straumen, Apalnesfjorden, Eidselva og Norsjø. De store innsjøene langs Bandakkanalen (Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn) kalles Vestvannene.

Tradisjonelt har man også omtalt vannveien fra Heddalsvatnet ned Sauarelva til Norsjø ved Ulefoss som «Østkanalen». «Kanal» er i denne sammenheng objektivt en feil betegnelse, ettersom en kanal er gravd ut av mennesker, enten mellom eller langs vassdrag. Betegnelsen er likevel funksjonell, og altså et historisk faktum.

Søndag 26. august 2012 sendte NRK programmet Telemarkskanalen minutt for minutt.[1]

Fløtningskanal[rediger | rediger kilde]

Bandakkanalen ble bygget hovedsakelig for transport av varer og passasjerer, tømmerfløting og for å motvirke flom. Dette siste ved at man slapp de store tømmervasene av stokker som samlet seg i de trange delene av elveløpene, f.eks. i Steinfoss og Vrangfoss, og som demte opp vannet, slik at det satte betydelige innmarksarealer i Lunde under vann.

Tømmerstokkene ble tradisjonelt merket med merkeøks med skogeierens merke, og ble så sendt nedover vassdraget på egen hånd (som «løstømmer»), for så å bli samlet opp ved sagbrukene på Ulefoss og i Skien. Her ble tømmermerkene registrert og stokkenes volum målt, og kvantumet ble ført inn i protokollen på skogeierens navn, for senere oppgjør.

Etter kanaliseringen ble tømmeret samlet i flåter, som kunne sluses ned kontrollert. Dette var et stort fremskritt. Den gammeldagse fløtingen av drivende enkeltstokker påførte nemlig skogeierne store økonomiske tap, både fordi stokker forsvant (sank eller ble ødelagt i vasene) og fordi stokkene kunne bruke flere år på turen ned til sagbrukene, noe som førte til pengemessige tap, ved at skogeierne ikke fikk inn tømmeroppgjør før lang tid i etterkant.

Ferdselsåre[rediger | rediger kilde]

Vannveien i Telemarksvassdraget går mellom Dalen og Skien i Telemark.

I Telemarksvassdraget er det 8 sluser som tilsammen består av 18 slusekammer. Vannveien mellom Skien og Dalen i Telemark er 105 km lang og har en høydeforskjell (løftehøyde) på 72 m. Det største sluseanlegget er Vrangfoss som har fem slusekammer og en løftehøyde på 23 m. Passasjerbåtene MS «Henrik Ibsen» og MS «Victoria» går i turisttrafikk fra Skien til Dalen (og Dalen Hotell) i Tokke kommune. Båtene tar på sine daglige turer opp og ned vassdraget avstikkeren inn Sundkilen til Kviteseidbyen. MS «Victoria» har trafikkert Telemarksvassdraget siden 1882.

Sluseoversikt:

Sluse Løftehøyde Kammer Slusetid
Skien sluse 5 m 1 stk 20 min
Løveid sluse 10,3 m 3 stk 35 min
Ulefoss 10,7 m 3 stk 40 min
Eidsfoss 10 m 2 stk 30 min
Vrangfoss 23 m 5 stk 60 min
Lunde 3 m 1 stk 15 min
Kjeldal 3 m 1 stk 15 min
Hogga 7 m 2 stk 25 min

Maksimummål for trafikk i sluseanleggene:

Måleenhet > Meter Fot Merknader
Mastehøyde 16 52,5 12,8 m Ulefoss–Dalen
Lengde 31,4 100
Bredde 6,6 21
Kjøldybde 2,5 8

Storstraum-Småstraumkanalen[rediger | rediger kilde]

Den tredje av kanalene i Telemark ligger i Vrådal i Kviteseid kommune, og forbinder Vråvatn og Nisser i Arendalsvassdraget. Denne kanalen har to sluser, Storstraum sluse og Småstraum sluse, og gir mulighet for båtturer helt fra Treungen syd i Nissedal, til Vråliosen vest i Vråvatn. Denne forbindelsen regnes vanligvis ikke inn i Telemarkskanalen, siden det dreier seg om et helt annet vassdrag.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kanalanleggene er Telemarks tusenårssted.

Arkivet etter Telemarkskanalen[rediger | rediger kilde]

Arkivmaterialet etter de to anleggene Norsjø-Skienskanalen og Bandak-Norsjøkanalen er holdt samlet under navnet Telemarkskanalenes arkiv. De to anleggene hadde tidvis felles administrasjon og arkivdanning, og det er dels felles og dels separate arkivserier for de to virksomhetene. Arkivet dekker tidsrommet fra anleggsperiodens start i 1850-årene og frem til rundt 1980, og består av protokoller som møtebøker, journaler og kopibøker, dokumentpakker, kart, tegninger, profiler og foto. Kanaltrafikken er godt dokumentert og i arkivet er det detaljerte opplysninger om transport av passasjerer og ulike varesalg. Det er egne sluseprotokoller som har blitt ført fortløpende ved slusene, med opplysninger om skipene som passerte, eierne, skipperne og last. Arkivet er svært godt bevart og gir detaljert bilde av hvilken rolle kanalanleggene har spilt i nærings- og samfunnslivet.

Arkivet er ved Statsarkivet i Kongsberg, og er på lista over Norges dokumentarv.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]