Drangedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Drangedal

Våpen

Kart over Drangedal

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Prestestranda
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1062.78&1 062,78 km²
3&502&998.11&998,11 km²
3&501&64.67&64,67 km²
Befolkning 3&503&4 126&4 126[a]
Kommunenr 0817
Målform Nøytral
Nynorskandel 13.3% (2011)
Internettside www.drangedal.kommune.no
Politikk
Ordfører Karianne Sydtveit Reiten (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Drangedal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Drangedal kommune

Koordinater: 59°05′51″N 9°03′31″Ø Drangedal er en skogskommune i Telemark. Kommunen, som består av bygdene Tørdal og Drangedal, ligger omkring innsjøen Toke og dens tilløp. Næringsgrunnlaget består for det meste av jord- og skogbruk, småindustri, turisme og transportselskaper. Kommuneadministrasjonen ligger i kommunesenteret Prestestranda. Kommunevåpenet illustrerer to furukongler, og Drangedals «kommuneblomst» er tyttebærblomsten. Høyeste punkt er Fagerliheia, 911 moh. Rådmann er Jørn Christian Schøth Knudsen fra Porsgrunn.

Drangedal grenser i sør-vest mot Gjerstad (i Aust-Agder), i vest mot Nissedal, i nord mot Kviteseid, i nord-øst mot Nome, i øst mot Skien og i sør mot Bamble og Kragerø.

Vintersportstedet Gautefall ligger vest i kommunen, og er godt kjent for folk fra Telemark og Sørlandet. Her er det etablert et unikt helårsanlegg for skiskyting; Gautefall Biathlon. Om sommeren er innsjøen Toke et svært ettertraktet rekreasjonsområde, der den med sine mange øyer og avstikkere strekker seg fra Prestestranda og helt ned til Kragerø og Bamble. Lokalavisa, Drangedalsposten, gis ut en gang pr. uke. Drangedal kan skilte med å være en av de aller første kommunene i Norge med full bredbåndsdekning, som gjennom Drangedal everks «access nett» (DEAN) har bygget ut eget stamnett for kommunen, og oppgradert alle telefonsentraler i kommunen for bredbåndstilbud.

Innhold

[rediger] Natur og geografi

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.[2]

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted ligger mellom de gamle buene og det gamle bakeriet nede ved Toke, der det bl.a. er opparbeidet en ny sandstrand.

[rediger] Steder av interesse i Drangedal

[rediger] Kjente drangedøler

  • Kari Henneseid Eie (f. 1982), skiskytter.
  • Siri Wiberg (f. 1974), statsmeteorolog og værmelder.
  • Hanne Skarpodde (f.1974), skytter.
  • Kjell Roar Kaasa (f.1966), tidligere fotballspiller, TV2 kommentator.
  • Vidar Sundstøl (f. 1963), forfatter.
  • Steinar Bråten (f.1962), skihopper.
  • Siv Bråten (f.1960), skiskytter.
  • «Sputnik» (Knut Storbukås, f. 1943), musiker og lastebilsjåfør.
  • Solveig Bøhle (f. 1939), radiojournalist og statsstipendiat.
  • Halvor Holte (f.1932), skiløper (far til Tor Håkon og Geir Holte).
  • Arnold Juklerød (1925-1996).
  • John Voje (1879-1921), skytterkonge 1914.
  • Olav Sannes (1871-1946), politiker, forfatter og statsstipendiat.
  • Elling Clausen (1852-1930) og Else Marie Jensdatter (1856-1921), foreldre til Cora Hansen som nå er 112 år og Canadas eldste innbygger.
  • Nicolai Johan Lohmann Krog (1787-1856), offiser, embetsmann, forsvarsminister, og førstestatsråd.
  • Hallvard Gråtopp (trolig død 1438), bondefører.

[rediger] Litteratur

  • Sannes, Olav: «Drangedal med Tørdal, ei bygdesoga», 1924
  • Nordby, Guro: «Drangedal 1900–2000», 2005.

[rediger] Referanser

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk