Drangedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°05′51″N 9°03′31″Ø

Drangedal

Våpen

Kart over Drangedal

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Prestestranda
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1062.78&1 062,78 km²
3&502&998.11&998,11 km²
3&501&64.67&64,67 km²
Befolkning 3&503&4 135&4 135[a]
Kommunenr. 0817
Målform Nøytral
Nynorskandel 13,01% (2012)
Internettside www.drangedal.kommune.no
Politikk
Ordfører Karianne Sydtveit Reiten (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Drangedal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Drangedal kommune
Toke, også kalt Tokke
Drangedal kirke
Kjeosen jernbanebro

Drangedal er en skogskommune i Telemark. Kommunen, som består av bygdene Tørdal, Drangedal og Kroken, ligger omkring innsjøen Toke og dens tilløp. Næringsgrunnlaget består for det meste av jord- og skogbruk, småindustri, turisme og transportselskaper. Kommuneadministrasjonen ligger i kommunesenteret Prestestranda også kalt bare stranda. Kommunevåpenet illustrerer to furukongler, og Drangedals «kommuneblomst» er tyttebærblomsten. Høyeste punkt er Fagerliheia, 911 moh. Rådmann er Jørn Christian Schøth Knudsen fra Porsgrunn.

Drangedal grenser i sør-vest mot Gjerstad (i Aust-Agder), i vest mot Nissedal, i nord mot Kviteseid, i nord-øst mot Nome, i øst mot Skien og i sør mot Bamble og Kragerø.

Vintersportstedet Gautefall ligger vest i kommunen, og er godt kjent for folk fra Telemark og Sørlandet. Her er det etablert et unikt helårsanlegg for skiskyting; Gautefall Biathlon. Om sommeren er innsjøen Toke et svært ettertraktet rekreasjonsområde, der den med sine mange øyer og avstikkere strekker seg fra Prestestranda og helt ned til Kragerø og Bamble. Lokalavisa, Drangedalsposten, gis ut en gang pr. uke. Drangedal kan skilte med å være en av de aller første kommunene i Norge med full bredbåndsdekning, som gjennom Drangedal everks «access nett» (DEAN) har bygget ut eget stamnett for kommunen, og oppgradert alle telefonsentraler i kommunen for bredbåndstilbud.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.[2]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted ligger mellom de gamle buene og det gamle bakeriet nede ved Toke, der det bl.a. er opparbeidet en ny sandstrand.

Steder av interesse i Drangedal[rediger | rediger kilde]

Kjente drangedøler[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sannes, Olav: «Drangedal med Tørdal, ei bygdesoga», 1924
  • Nordby, Guro: «Drangedal 1900–2000», 2005.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]