Fyresdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°10′50″N 8°4′40″Ø

Fyresdal

Våpen

Kart over Fyresdal

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Innbyggernavn Fyresdøl/Førsdøl
Adm. senter Moland
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1280.59&1 280,59 km²
3&503&1109.79&1 109,79 km²
3&502&170.8&170,8 km²
Befolkning 3&503&1 303&1 303[a]
Kommunenr. 0831
Målform Nynorsk
Nynorskandel 94,77% (2012)
Internettside www.fyresdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Erik Skjervagen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Fyresdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Fyresdal er en av de vestligste kommunene i Telemark fylke. Fyresdal grenser til kommunene Tokke, Kviteseid og Nissedal i Telemark, og også til kommunene Åmli, Bygland og Valle i Aust-Agder fylke. Fyresdal (som inntil 1879 ble kalt Moland) ble etablert som en kommune 1. januar 1838 (se Formannskapsdistrikt). De viktigste næringsveiene er jordbruk, skogbruk, handel og turisme samt kraftproduksjon. Fyresdal er kjent for sine mange funn fra vikingtiden, blant annet gravhauger og rester etter slag. Nord for sentrum, i Hegglandsgrend, lå i tidlig kristen tid en pilegrimskirke.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Den norrøne formen av navnet ble Fyrisdalr. Det første elementet er genitiv av navnet på sjøen *Fyrir (nå Fyresvatn). Det siste elementet er dalr (dal). Navnet på innsjøen er utledet fra trenavnet furu.

Fyresdal kommune het frem til 1879 Moland, etter prestegården Moland (også skrevet i flertall som Molandene og særlig på 1700-tallet som Morland). «Mor» betyr sand- eller grusslette. Ved prestegården Moland ligger også Moland kirke; den første kirken der ble bygget rundt 1342 og fikk etterhvert navn etter prestegården. En presteslekt som fra 1500-tallet i flere generasjoner var prester i Fyresdal og som ble en viktig familie i Telemark, tok navn etter stedet (Morland).

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Fyresdal sentrum.

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.[2]

Til tross for at kommunen har store skoger og utstrakt skogbruk, må Fyresdal regnes som en fjellkommune; minst to tredeler av kommunen ligger mer enn 600 meter over havet. Sentralt i kommunen ligger Fyresvatn, nummer 22 på listen over Norges største innsjøer, med normalvannstand omkring 279-280 moh. Det laveste punktet i Fyresdal ligger på ca. 238 moh. der Fyresdalsåni (utløpet fra Fyresvatn til Arendalsvassdraget) krysser grensen til nabokommunen Nissedal. Det høyeste punktet ligger 1284 moh. på fjellet Napuren helt nordvest i kommunen, der grensemerket mellom Fyresdal, Tokke og Valle kommune i Aust-Agder står.

I denne topografiske variasjonen som dekker mer enn 1000 høydemetre finnes som nevnt 70% fjell- og myrheier. Ellers finnes furu- og blandingsbarskog i dalbunnen og liene opp fra denne, og i de fleste av sidedalene. Flate sandmoer, som delvis er oppdyrket jordbruksland finnes særlig i hoveddalføret nordover fra Fyresvatn. Ellers drives jordbruk også i sidedalene og i liene der slikt er mulig.

Fyresvatn sett fra Fyresdal.

Nesten hele kommunen drenerer til Arendalsvassdraget; det meste gjennom Fyresvatn og Fyresdalsåni, men noe vann i sydvest renner fra Nesvatn gjennom Gjøvdal til Åmli, og noe vann i nord- og nordvest drenerer via Vråvatn og Nisser. Endel av skog- og myrheiene på østsiden av dalen drenerer også til Nisser, noe direkte, men det meste sørøstover til Nisser via Napevatnet. I tillegg til Fyresvatn er Fyresdals største vann Nesvatn, Birtevatn og Grøssæ i sørvest, Ramsvatn, Gausvatn, Øysævatn og Øyuvsvatn i vest, Skredvatn i nord, og Rolleivstadvatn og Napevatnet i øst.

De to små områdene i kommunen som ikke drenerer til Arendalsvassdraget er et myrdrag i nordvest som dreneres til Otra via Valle i Setesdal, og et litt større område i sørvest; en drøy km² myrdrag og småtjern drenerer til Tofdalsvassdraget via vannet Grøssæ på fylkesgrensen.

Fauna[rediger | rediger kilde]

Dyrelivet i Fyresdal omfatter storvilt som elg, hjort og rein. Fyresdal vesthei var lenge regnet som østlig grense for villreinens område, men det finnes nå også en reinstamme i Fyresdals austheier.[3][4]

Hjorten har tidligere også vært som streifdyr å regne, men lokal oppdrett har økt mulighetene for en fast lokal stamme.

Elgbestanden i området har vært stor og stabil.

Av annet dyreliv kan nevnes rådyr, bever og gaupe. Streifende bjørn har tidvis hatt vinterhi i kommunen.[5] [6] [7] [8]

Samfunn og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Fyresdal består av flere små grender, med et kommunalt sentrum, Moland, i nordenden av Fyresvatn. Her finnes den kommunale administrasjonen, skole, samfunnshus, barnehager, eldrehjem, Moland kirke (en av Fyresdals to kirker), Fyresdal prestegård (der Vidkun Quisling ble født), samt mange av de kommersielle foretakene i kommunen. I rimelig nærhet av sentrum finner en også flyplassen Vest-Telemark lufthavn, Fyresdal og et hotell. I sentrum ligger også Folkestadbyen, som er et handels og håndverkssentrum. I denne delen av sentrum finner en blant annet Fyresdal Bed and Breakfast (en bygning fra 1890 bygd i sveitserstil) og Fyresdal Bygdemuseum som ligger i Øyskogen[9], en samling fredede kjempefuruer. Folkestadbyen ble i 2003 tildelt tettstedsprisen for Telemark. I Klokkarhamaren, et lite fjell/halvøy i nærhet til sentrum, finner man en hule kalt Munkhola. Det antas at munker søkte tilflukt i denne hulen i middelalderen.

Nord for sentrum, langs fylkesvei 355 som går gjennom kommunen fra nord til sør, kommer en til grendene Hegglandsgrend, Veum og Hauggrend. I Hegglandsgrend lå, som nevnt, en pilegrimskirke, Heggland kirke. Folk reiste til denne kirken fra hele Norge, og også fra Kontinentet. Det ble sagt at strømmen i elven bak kirken hadde helbredende krefter. Idag finnes bare rester av den gamle kirkegården og litt av kirkemuren bevart.

Et par kilometer sør for området der Heggland kyrkje en gang stod, nær flyplassen på Molandsmoen, kan en i dag finne Skeidsteinen, en runestein med påskrifter. Dette er en påminnelse fra vikingtiden da hesteskeid ble holdt der.
På Veum ligger den andre av Fyresdals to kirker, Veum kyrkje . Opp fra Hauggrend ligger det mest markante fjellet i Fyresdal, Roan, med toppunkt på 1192 meter over havet.

Nord for sentrum, på den vestlige siden av fylkesveien ligger grendene Kleivgrend, Åslandsgrend og Fjellgardane. I Kleivgrend finner vi Bispevegen, den gamle veien mellom Kleivgrend, gjennom heiedalføret Finndalen og til Tveitebø i Valle. Hvert år arrangeres det organisert turmarsj, Bispevegmarsjen[10], langs denne veien. I Fjellgardane drev tyske bergmenn gruvedrift på 1500-tallet på Moisesberg, etter oppdrag fra den dansk-norske kongen i København.

På den vestlige siden av Fyresvatn, sørvest for sentrum, ligger grendene Fardal, Breivik og Birtedalen. Rett vest over vannet fra Moland finner en en gammel og interessant bautastein kalt Røykjenessteinen. I 2005 ble det også funnet noen pilspisser i dette området, som man mener kan være 4 000-4 500 år gamle.[11] Birtedalen er også et populært hytteområde.

Sør for sentrum, langs den sørlige delen av fylkesvei 355, over Våmur, ligger grenda Kilegrend nær sørenden av Fyresvatn. I gamle dager var det ingen vei som gikk mellom Kilegrend og Moland, så trafikk mellom disse delene av bygda måtte foregå med båt.

I Kilegrend finner en Trollholene, huler som ble formet mot slutten av istiden, da landet begynte å heve seg. I disse hulene ble det fra 1911 avholdt gudstjenester. Etter en pause har gudstjenestene fra 1988 igjen blitt en årlig tradisjon.[12]

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Fyresdal ligger sentralt plassert i sør-Norge. Med bil er avstanden fra Oslo ca. 26 mil, fra Bergen ca. 35 mil, og fra Kristiansand ca. 18 mil. Fra Stavanger er det ca. 35 mil etter helårsåpen vei, men om sommeren, når Suleskarveien mellom Sirdal og Brokke i Setesdal er åpen, kan avstanden forkortes med nær ti mil.

I begynnelsen av forrige århundre vurderte man en tid å forlenge lokaljernbanen fra Arendal oppover helt til Fyresdal, men det ble med tanken; Treungenbanen fikk endestasjon i Nissedal.

Fyresvann var tidligere, før hovedveien sørover over Våmur ble åpnet, en viktig ferdselsåre; med hest og slede over isen om vinteren, eller med rutebåt i sommerhalvåret. Dampbåtene «Fyresdølen»[13] og «Teisner» (oppkalt etter Iver Teisner, prest i Fyresdal for 150 år siden)[14] hadde trafikk mellom sentrum og Kilegrend. "Fyresdølen" kantret til slutt og sank, og deler av vraket stikker opp av vannet i Kilegrend. "Teisner" står på land ved brygga i sentrum av Fyresdal.

En av hovedrutene for reisende fra det sentrale østland var inntil 1960-tallet jernbane til Skien eller Lunde, derfra rutebåt på Telemarkskanalen til Bandaksli eller Dalen i Tokke kommune, med videre bussforbindelse til Fyresdal.

Flytrafikk ble muliggjort med åpningen av Fyresdal flyplass i 1967, men passasjergrunnlaget (blant annet fra Geiteryggen flyplass i Skien) ble for magert. Konsesjonene ble ikke fornyet etter et par år med tap.

Kollektivtransporten besørges derfor av buss. Det er daglige lokalforbindelser sørover til Kilegrend og vestover til Birtedalen. Fyresdal har også busskommunikasjon mot Seljord.[15] Herfra er det forbindelsesruter til , hvor det er overgang til NSB Sørlandsbanen), og til byene Skien og Porsgrunn i Telemark. Fra Seljord går det også buss til Bergen og Odda i Hordaland, Haugesund i Rogaland, og til Oslo. Fra Vrådal (Eidstod), eller Tjønnefoss, er det forbindelse til Arendal i Aust-Agder. Det er også bussrute mellom Fyresdal og Dalen (skolesenter og kommunalt sentrum i Tokke kommune) hver skoledag i året.

Kjente fyresdøler[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Qvisling, J. L: Fyresdal historie. Del 1: Fra de ældste tider til omkring aar 1700. Del 2: Det 18de og 19de aarhundrede, (1912, og opptrykk 2001 ved Fyresdal sogelag)
  • Bugge og Kolsrud: Diplomatarium Norvegicum — Series topographica: Fyresdal i Telemark (1919)
  • Fyresdal Sogelag: Sjå deg attyvi, Fyresdal, (2000)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]