Tertiærnæringer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tertiærnæringer, eller servicenæringer som de også er kalt, er næringer hvor produktet er en tjeneste, typisk formidling av produkter fra primær- og sekundærnæringer. Et eksempel på dette er transportindustrien, hvor tjenesten – dvs. produktet – er å frakte noe fra et sted til et annet. Til tertiærnæringene regnes: varehandel, hotell og restaurant, transport, lagring, kommunikasjon, bank, finans, offentlig og privat tjenesteyting. I det postindustrielle samfunnet vil tertiærnæringenes andel av BNP øke. I motsetning til sekundærnæringene er det altså her ikke snakk om produsering av varer, men snarere en tjenesteytende næring. Tertiærnæringene står i dag for den største andelen av sysselsetningen i de rikeste industriland. Enkelt forklart kan vi si at primærnæringene henter ut råvarer, som sekundærnæringene produserer og behandler, mens tertiærnæringene forvalter disse varene videre i form av salg og forbrukerkonsum.

Begrepet «kvartærnæringer» tas i økende grad i bruk som en samlende klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon. Begrepet har ennå ikke blitt en del av den offisielle næringsgrupperingen som brukes av SSB. Disse næringene regnes der fremdeles som en del av tertiærnæringene. Kvartærnæringer omfatter vekstområder som inkluderer IT, forskning og informasjonsformidling (f.eks. bibliotek, media).

Se også[rediger | rediger kilde]

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.