Hjartdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjartdal

Våpen

Kart over Hjartdal

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Sauland
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&791.51&791,51 km²
3&502&740.47&740,47 km²
3&501&51.04&51,04 km²
Befolkning 3&503&1 602&1 602[a]
Kommunenr. 0827
Målform Nynorsk
Nynorskandel 85,25% (2012)
Internettside www.hjartdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Sven Tore Løkslid (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hjartdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Hjartdal er en kommune i Telemark fylke. Den grenser i sørvest mot Seljord, i nord mot Tinn og i sørøst mot Notodden. Kommunen består av de tre bygdene Tuddal, Hjartdalsbygda og Sauland, som også er kommunens administrative sentrum.

Kommunen livnærer seg hovedsakelig på skog- og jordbruk. Mange pendler fra denne kommunen til Notodden, som er nærmeste by for de fleste hjartdøler. Elven Hjartdøla renner igjennom bygdene Hjartdalsbygda, og Sauland. Den skifter senere navn, renner med andre elver ut i Heddalsvatnet, og ender opp i Skien/Porsgrunn. De nærmeste byene er Rjukan og Notodden.

Det er tre barnehager og tre skoler, en i hver bygd. Ungdomsskolen ligger i Sauland, og den er kombinert med den ene barneskolen.

Noe som må sies å være unikt for denne kommunen er «Slåttefestivalen», en festival som dreier seg om å slå gress med ljå. Festivalen holdes i begynnelsen av sommerferien, og det var i 2005 en landskamp mellom Norge og Sverige.

Heddal mølle ved Omnesfossen er kommunens tusenårssted.

Kommunen har store naturområder, og vidder med reinsdyr. Over 2000 hytter er blitt bygd i løpet av årene. Høyeste punkt er Gaustaråen, 1 615 moh.

Alle bygdene i Hjartdal kommune har hatt stavkirker. Sauland stavkirke ble revet i 1860, men portalen ble berget, og står nå utstilt på Historisk museum i Oslo. Det var denne som avgjorde takhøyden da utstillingshallen ble bygd.

Folk, hus og landskap har også gjennom tidene inspirert mange kjente kunstnere utenfra. Adolph Tidemand tegnet og malte folk han møtte her, mens Hans Gude malte Omnesfossen i Sauland. Henrik Sørensen, Asta Hansteen og Harald KihIe er andre kjente navn i denne sammenhengen.

Hjartdal har siden mai 2008 vært med i Regionrådet for Kongsbergregionen.

Bondeopprøret i 1540[rediger | rediger kilde]

Minnesten reist i 1990 ved Hjartdal kirke.

I 1540 samlet bøndene i Øvre Telemark seg til opprør mot sakserne som var satt til å hente ut sølv i fjellet i Seljord og Fyresdal, henholdsvis Gullnes og Moisberg. Den tyske kolonien hadde underkastet seg, dels fordrevet landherrene i området rundt Seljord. Bergmesteren Hans Glaser hadde på oppdrag fra Kong Christian III i 1538 funnet Jernmalm i Gulsetmarka utenfor Scheen, som byen ble hetende som følge av det tysk-danske overherredømmet. Christian III, fra det Oldenburgske dynastiet, hadde kommet til makten i 1537, etter at den protestantiske siden gikk seirende ut av grevefeiden. Det bør nevnes at mye sto på spill. Fossum Jernverk ble Norges ledende Kanonstøperi gjennom 1600-tallet, i en periode Kongeriket var sterkt preget av stadige militære kampanjer, i tillegg til sterk delaktighet i kolonialiseringen som løp parallelt med den ulmende industrialiseringen i Europa. Bondeopprøret i 1540 må sies å være den mest dramatiske hendelsen i Norge som reaksjon på reformasjonen og den økende tilstedeværelsen av dansk-tysk embedsmakt. Hans Glaser sto bak visjonen om å gjøre Skien til bergverkssenter, og startet produksjon av den legendariske sølvmynten Gimsøydaleren på Klosterøya. Kong Christian III erklærte formelt krig, og ga bergverksmester Glaser militær myndighet til å slå ned på opprøret. Bøndene i den trange Ambjørndalen på grensa mot Svartdal i Seljord. Bakgrunnen var foruten misnøye med høye skatter, først og fremst at Hans Glaser benyttet «Gengerds»-retten også til fordel for tyskerfanten som de i samtidige kilder fra området ble kalt. Dette tynte bøndene for mat og andre varer, samt at de ble nektet selge til andre.

«Bergmester Hans Glaser har på bakgrund af bøndernes gengerdspligt mot kongen gjort gjeldende at stedene ved Golmsberg og de derhos liggende gårde skal blive besatte med tydske folk og at bønderne, som beboe dem, må få andre gårde. Ennvidere må bønderne tage de tydske bergfolk i deres huse og give dem underholdning. Og numere: Det påbydes at det holdes et ugentlig marked i Silgiord alle løverdage, og at alle bønder som boe 3 mile deromkring skal bringe derhen, hvad de kunde have at sælge. Samt ikke sælge dem til andre, hverken til fogder eller deres tjenere som forhen, men alene til de lysthavende bergfolk» (Lest av presten i Seljord for Kirkelyden.[1])

Dette innebar at de omkring 100 saksiske bergverksmennene (med familier) kunne kreve av bøndene det samme som Kongen og hans representanter hadde rett på når de var på gjennomfart; være seg hus, mat eller skuss, som det het.[2] Dette skapte stor misnøye, det ble fylket til motstand fra samtlige bygder i Vest-Telemark, samt tre bygder nær Skien. Bøndene klarte få 50 eller 80 gruveslusk fra Gullnes-gruva på flukt helt til Skien. Bøndene krevde rettferdighet ovenfor futen og hevnet seg ikke på sakserne. Bøndene krevde at maksimalt tolv tyske bergverksfolk fikk tilhold ved gruvene, samt at de ikke skulle bære våpen. Kong Christians reaksjon ble klargjøring for full hærfylking fra både Bergenshus og Lista len. Høvedsmennene på Akershus og Bohus ved svenskegrensa ble bedt om å gå inn i Telemark med full krigsmakt. Kongens her anført av Hans van Dreysel, trolig fra Nederlandene, møtte bondehæren som hadde forskanset seg i Ambjørndalen mellom Svartdal og Hjartdal. Der overrasket de soldatene i et bakholdsangrep. Det ble sendt bud til telene at dersom de la ned våpnene, skulle de få forhandle om fred. Bøndene la da ned våpnene der det i dag heter Bogalia. Da de kom soldatene i møte, ble de straks omringet, tatt til fange og ført til Hjartdal prestegård. Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere avrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet». Minnesmerke om bondeopprøret ble reist i 1990 ved Hjartdal kyrkje. Selve steinen er henta lenger oppe i Hjartdal. Relieffet på minnesteinen er laga av bildekunstneren Kari Buen fra Tuddal, og fundamenteringa er utført av Gullik Gjerjordet fra Hjartdal.

Kjente hjartdøler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]