Skien kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°12′37″N 9°36′23″Ø

Skien kirke
Skien kirke
Foto: Rune Mathisen (Bitjungle)
Sted Skien
Byggeår 1894
Kirkegård Lie kirkegård ligger nær Skien kirke.
Arkitektur
Arkitekt Hagbarth Schytte Berg
Teknikk Mur
Materiale Teglstein
Wikimedia Commons Skien kirke på Commons

Skien kirke er et nygotisk kirkebygg fra 1894. Kirken er hovedkirke i Skien prosti og har 1400 sitteplasser. Kirken er 47 meter lang med en tårnhøyde på 68 meter, den innvendige høyden er 17 meter. Den er tegnet av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg. Inspirasjon ble hentet hos de tyske arkitektene Johannes Vollmer og Johannes Otzens. Kirken ble innviet 31. august 1894 av Kristiansands biskop Johan Christian Heuch.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skien kirkes alter i sten, formet som en kirkefasade med portaler og tårn. Over ses glassmalerier med den oppstandne Kristus og kirkesymboler

Skiens tidligere kirke Christianskirken, som lå på det som i dag er Handelstorget, gikk tapt i den store bybrannen i 1886. Noe av inventaret fra denne kirken ble reddet.[1] I påvente av en fullgod erstatning for den nedbrente korskirken, ble det reist en interimkirke i tre på Marensro.[2] Interimkirken ble tatt i bruk som skolebygg da et nytt og storslått kirkebygg i mur stod ferdig på Lie i 1894. Den ble revet av Skien kommune 31. mars 2011.[3]

Dagens kirke ble bygget med utgangspunkt i forventninger om at Skien skulle bli et bispesete og at den nye kirken skulle bli domkirke, noe som ikke skjedde. Under den andre verdenskrigen omdefinerte riktignok Quislings okkupasjonsregjering kirkesognene, og Skien kirke ble kalt domkirke frem til krigen var over og den tidligere, geografiske kirkeordningen ble gjeninnført.

Kirken er korsformet, og har tre portaler i hovedfasaden, som en gotisk katedral. Den har to hovedtårn, og er kledt med rød teglsten og med glasert tegl som markerer fasadebånd og bueslag.

Kirken fikk fire klokker – to i hvert tårn – stemt i tonene C, E, G og A. Opprinnelig dro ringeguttene i klokketauene hver morgen kl. 8, ved middag kl. 12 og hver aften kl. 20 – 12-ringingen fortsatte frem til etter anden verdenskrig – og klokkene var dermed med til å bestemme byens rytme.[4]

Inventar[rediger | rediger kilde]

Skien kirke har en kombinasjon av nygotiske spissbuer og romansk-inspirerte rundbuer. I korbuen ser man spissbuen, tverrskipet har også spissbuer øverst, mens galleriene og de langsgående sideskipene har rundbuer. Gallerier hvilende på granittsøyler, ble oppført i tverrskipene og over hovedinngangen. Selve hovedskipet ble utformet som en basilika, men uten gallerier i de lave sideskipene.

Den kunstneriske utsmykningen i Skien kirke er først og fremst preget av glassmaleriene i kor, tverrskip, hovedskip og dåpssakristi, og av ornamentikken på vegger og i tak i form av blant annet vinranker og franske liljer. Her er uvanlig mye malt dekor;[5] den mangefarvete bemalingen dekker hele korbuen med plantemotiver i gotisk stil. Lignende dekor ses også i krysshvelvingenes rosetter. Dertil kommer malerier og avbildninger av forskjellige personer fra den kristne kirkes historie.

Dåpsengelen i hvit marmor i venstre korside, stammer fra den foregående kirken. Den er utført av billedhuggeren Ole Fladager, og står på en til kirken matchende sokkel av teglsten. I koret ses to høyryggede renessansestoler med kalveskinnstrekk, samt seks barokkinspirerte gyldenlærsstoler.

Prekestol med usedvanlig samling av kirkehistoriske personer i gullbelagte nisjer. Til venstre for prekestolen ses seks gyldenlærsstoler. Over disse et bilde malt av Gustav Adolph Lammers etter forlegg av Jan van Osts original i Brugge.[4] Bildet forestiller Jomfru Maria med Jesusbarnet

Prekestol[rediger | rediger kilde]

Prekestolen er oppført i sten i forskjellige farver – hvorav noen er glaserte – med ni avbildninger av de prominente kirkemenn Hans Nielsen Hauge, Hans Tausen, Olav Haraldsson, Paulus, Peter, Martin Luther, Augustin, Ambrosius og – nesten bortgjemt inne ved galleriet – Johannes Chrysostomos. Portrettene er malt av H. C. Hansen jr., og samtlige er innsatt i gullbelagte nisjer med spissbuer, som i kirkens første år sto tomme. [6] Det er ikke kjent om det er kunstneren selv eller andre, som har utvalgt personene.[4]

Alteret[rediger | rediger kilde]

Alteret – også oppført i forskjellige typer sten – har form som en kirkefasade med fem portaler og tre tårn. På det midterste tårnet, ruver et stort kors, som delvis skjuler glassmaleriet av oppstandelsen. Under portalene ses avbildninger av Kristus og de fire evangelister, også malt av Hansen. I sentrum på alterbordet står den syvarmede lysestaken, omgitt av to lysestaker fra Christianskirken. Fra denne kirke stammer også bildet til venstre for koret; Kristi nedleggelse i graven, som er en kopi av Michelangelo Merisi da Caravaggios original som i dag henger i den pavelige malerisamling i Roma. Maleriet ble brukt som alterbilde i Christianskirken. I alteret ligger også nedfelt alterstenen fra den tidligere kirken.[4]

Glassmalerier[rediger | rediger kilde]

Kirkens glassmalerier ble levert til kirkens innvielse av det tyske firmaet Hemmersdorf & Co. Korets malerier har i sentrum den oppstandne Kristus fremstilt i tre felter, halvveis skjult bak altertavlens stenkors. Disse er igjen omgitt av forskjellige sentrale, kristne symboler som pelikanen som hakker sitt bryst til blods for å gi det til sine skrantende unger, Agnus dei, Chi Rho med flere. I skipet ses et likearmet kløverkors omgitt av en ildlignende glorie. I sakristiet ses dessuten skildringer av fire scener fra Jesu liv.[7]

Orgelet[rediger | rediger kilde]

Orglet i Skien kirke er et av landets største med over 5000 piper og 70 stemmer.[8] Det opprinnelige orgelet ble bygget i 1894 av Olsen & Jørgensens orgelfabrik i Oslo, men ble skiftet ut i 1954 med et nytt fra J. H. Jørgensens orgelfabrikk, som senere har blitt utbygd og modernisert. Det nye orgelet har ingen støtter i gallerigulvet, men er hengt opp i kraftige wirer.[4] Selve fasaden er tegnet av arkitekt Wilhelm Swensen.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henriksveen, Herman (red.): Kirker i Telemark, Flora Forlag, 1986
  2. ^ Telemarksavisas artikkel Skiens ukjente kirke. Besøksdato: 18. april 2011.
  3. ^ Telemarksavisa med bilder fra rivingen av Skiens gamle interimkirke. Besøksdato: 18. april 2011.
  4. ^ a b c d e Kullerud, Erik: Skien kirke 1894-1994, Skien, 1994
  5. ^ Eldal, Jens Christian et al.: Kirker i Norge. Med historiske forbilder i 1800-tallet, Arfo, 2002
  6. ^ Kunsten i Skien kirke, folk.uio.no. Besøkt 17. febr. 2014
  7. ^ Kunsten i Skien kirke, folk.uio.no. Besøkt 17. febr. 2014
  8. ^ Henriksveen, Herman (red.): Kirker i Telemark, Flora Forlag, 1986

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]