Abbed

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dominic av Silos som abbed, maleri av Bartolomé Bermejo (mellom 1474 og 1495)

En abbed er en forstander for et munkekloster, og er munkenes åndelige og verdslige leder. En abbedisse er tilsvarende forstanderinne for et nonnekloster. Navnet kommer av det arameiske ordet abba som betyr fader. Abbeden velges av klosterets munker, og vigsles til sitt embete. Et kloster som ledes av en abbed eller abbedisse, kalles abbedi.

Tidligere var det en hederstittel som ble gitt til alle eldre munker. Fra det femte århundre ble tittelen utelukkende gitt til klosterets forstandere. Først i det sjette århundre ble det vedtatt at abbedene skulle være vigslet som prester, og det syvende økumeniske konsil (i Nikea, 787) gav dem rettigheter til å gi munkene i klosteret lavere prestlig ordinasjon. Abbedene stod i lydighetsforhold til stiftets biskop, men med klostrenes voksende rikdom økte også abbedenes makt. Mange unndro seg biskopenes myndighet og gjorde selv krav på biskoppelige rettighetter. Abbeder med biskoppelig verdighet ble kalt infular-abbeder og stod direkte under paven. Deres klostre ble kalt umiddelbare eller immediate og utgjorde egne territorialabbedier. I Tyskland og Sveits fantes t.o.m. fyrsteabbedier, f.eks. Fulda, St. Gallen, mfl.

Opprinnelig valgtes abbeden av klosterets munker og ble så vigslet av biskopen. Ofte tok fyrstene seg retten til å tilsette abbeder. I det åttende og niende århundre kom derfor abbedsstift på verdslige hender. Fyrster delte ut stiftene som krigsbelønning til sine undersåtter. Disse verdslige abbedene, eller «abbedgrever» (også kalt abbates comites eller abbates milites), tok bare inntektene ut av stiftet. Det virkelige forstanderskapet ble overlatt til dekaner eller priorer. De rikeste stiftene beholdt fyrstene ofte selv, eller stiftene ble «taffelgods» for medlemmer av fyrstenes familie. Ved reformasjonen av klostrene som begynte i det tiende århundre ble bruken av verdslige abbeder avskaffet. Misbruket ble riktignok fornyet i Frankrike i det sekstende århundre. I visse protestantiske stater i Tyskland ble abbedstittelen beholdt for forstandere for tidligere klostre som var blitt omgjort til skoler etter reformasjonen.

Tittelen abbed ble utbredt ved benediktinerordenen. I senere ordener brukes ofte andre titler som prior (dominikanerne), guardian (fransiskanerne) og rektor (jesuittene).