Gustav Adolph Lammers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gustav Adolph Lammers
Gustav Adolph Lammers
Gustav Adolph Lammers, selvportrett. Lammers var prest, men virket også som maler og arkitekt. Tilhører Telemark Museum
Født 26. mai 1802
København
Død 2. mai 1878 (75 år)
Skien
Yrke Prest, arkitekt og maler
Nasjonalitet Norsk

Gustav Adolph Lammers (født 26. mai 1802 i København, død 2. mai 1878 i Skien) var en norsk prest som startet landets første dissidentermenighet, det vil si første kirke som offisielt brøt med Den Norske Kirke. Det Norske Misjonsforbund regner Lammers som sin grunnlegger, til tross for at han få år etter utmeldelsen går tilbake til Statskirken. Henrik Ibsens søster Hedvig Ibsen var en av hans nærmeste støttespillere og venner. Hun ligger begravet ved siden av Lammers m/kone på Nordre Gravlund i Skien. Foruten å ha vært en av inspirasjonskildene til det dramatiske verket Brand, virket han også som arkitekt som hovedsakelig tegnet kirker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lammers var rundt 1820 elev hos H. Linstow ved Den kongelige Tegneskole i Christiania. Dette kombinerte Lammers med studier innen teologi. Han var prest i Hospitalskirken i Trondheim fra 1827 til 1835 hvorpå han ble utnevnt til sogneprest i Bamble. Han ble gift den 20. februar 1829 med Henriette Nicoline Rode (1810–1898) – datter av generalkrigskommissær Hans Henrich Rode (1767–1830).[1]

I perioden 1839 til 1844 var Lammers stortingsrepresentant for Bratsbergs amt (Telemark). Lammers fikk ført opp, og var selv arkitekten bak en ny kirke i Bamble i 1845. Kirken ble reist i en enkel nygotisk stil, og Lammers malte også korbildene. Han var også arkitekten bak den senklassisistiske Hisøy kirke ved Arendal (1849), og et bedehus i Skien (1850).

Lammers stiftet Norges første dissidentermenighet, i Skien i 1853. I løpet av noen få år var det oppstått lammerske frimenigheter og grupper et 20-talls steder i Norge. Lammers ble sogneprest i Christianskirken i Skien, men i 1856 meldte Lammers seg ut av statskirken. Han stiftet da frikirken «Den frie apostolisk-christelige Menighed», som snart fikk avleggere andre steder i landet, bl.a. i Kristiansand, der den lokale «Den frie apostolisk-christelige Menighed» fikk en nokså kortvarig eksistens fra 1862 til 1874. Andreas Hauge, sønnen til den mer kjente Hans Nielsen Hauge, tok da over som sogneprest i Skien.

Lammers hadde et kort opphold i frikirken, og vendte tilbake til statskirken i 1860. Tegneferdigheter og kunstneriske interesser fikk mer plass i Lammers liv etter dette. Han utga også flere salmesamlinger, bl.a. Christelig Psalmebog (Skien 1852). Han hviler på Lie kirkegård i Skien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]