Gokart
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Go-kart eller Formel K er betegnelsen på en liten bil som kjøres på egne, lukkede baner. Bilen eller karten som mange kaller den, har alle de essensielle komponenter fra en ordinær bil, men mangler alt som har med komfort og utrustning å gjøre. Man finner derimot motor, kraftoverføring, hjul, ramme og styring som alt er bygget for å by på fart, akselerasjon og vegegenskaper innenfor de rammer reglene setter.
Den som liker fart og spenning kan møte mange utfordringer innen denne sporten. Det er muligheter for folk i alle aldre, fra det året en fyller 6 og oppover. Det finnes klasser for alle ønsker og lommebøker. Økonomisk kan man satse alt etter hva ambisjoner og interesse tilsier. Det finnes derfor alt fra potensielle nordiske mestre til hobbyførere på samme bane! Alle har den samme følelsen; nemlig å suse avsted i stor fart på en trygg og sikker bane laget som kopi av en større bane for andre formelbiler. 80% av alle Formula 1 førere startet som unge med Formel K, og setter seg gjerne tilbake i en kart for noen runder. Mange vil derfor hevde at Formel K er den mest spennende form for bilsport.
Mange forbinder kanskje gokart med «olabil», eller noe modellpreget og puslete. Sannheten er en helt annen. De beste Formel K førerne er morgendagens beste i andre motorsportgrener, helt opp i F1 klassen. På grunn av aldersbestemmelsene, er en gokart det første motoriserte en ungdom kan sette seg inn i. Gjennom hele spekteret av klasser, kan man satse på ulike nivåer - alt fra hobbynivået opp til Europa- og verdensnivå.
I løpet av de 40 årene som det er kjørt gokart, har det skjedd store endringer. Samtlige komponenter på gokarten er forbedret gjennom årene. Motor, ramme, dekk og øvrige komponenter har blitt forfinet. Samtidig har baneanleggene blitt forbedret fra de første midlertidige baner på grus, til flotte anlegg med store tribuneanlegg.
Innhold |
[rediger] Klasser
Det er ulike klasser tilpasset alder, pengepung og ambisjoner. Internasjonalt kan man finne et utall klasser, gjerne spesielt for hvert enkelt land. I USA har man bl.a flere forbund, med ulike klasseinndelinger. Det etterfølgende gjelder nasjonale klasser i Norge, hvorav flere egentlig er internasjonale.
I Norge kjøres det for tiden hovedsakelig med totakts motor. Mini (85 cm³), og Yamaha (100 cm³) har alle direkte drift, det vil si at kjede overfører effekten fra drev på veivakselen direkte til bakakselen. Alle gokartbakaksler er stive, man kan godt si at man kjører med innkoplet sperre hele tiden. Klassene med KZ2 (125 cm³) og 250 Nasjonal (250 cm³) har cluch og gir. Cadetti (60 cm³), Junior 60 (60 cm³), KF2, KF3 og Production har direkte drift og slurekopling. En kort beskrivelse av klassene følger under.
Valg av klasse vil i praksis bli styrt av alder, lommebok og tilbudet på aktuelle gokarter. Selv om alder og ønsker kan peke i retning av en rask kart, vil det kanskje være smart å få noe erfaring i en mindre klasse først. Svært mange med erfaring vil hevde dette. Formel K og gokartkjøring er ikke bare en sport for gutter. Det er mange gode jenter som ofte er høyt oppe på resultatlistene.
[rediger] Nybegynner, 6-13 år.
Trenings Cadetti kan man kjøre fra det året det fylles 6 år. Her kjøres det med 60 cm³ motorer med snorstart og slureclutch. Motoren er turtallsbegrenset, og det kun tillatt med utvekslingen 11/92 slik at topphastighet begrenses til ca. 55 km/t.
Race Cadetti kan man kjøre fra det året det fylles 8 år. Likt som trenings Cadetti men med fri dreving.
Mini kan kjøres fra det året man fyller 10. I Mini har gokarten en motor på 85 cm³ motor fra Svenske Radne Motor A/B. Det er ikke noen clutch eller el start på Mini motorene så de må dyttes igang.
Junior 60 ble innført i 2006 og kan kjøres av utøvere mellom 9 og 14 år. Selv om motoren er på kun 60 cm³ så er dette en raskere klasse enn Mini. Motorene har el-start og slureclutch.
[rediger] Ungdom/økonomi/mosjonist
Formel Yamaha er en klasse der det er strikte regler når det gjelder utrustning og trimming. Dette er den norske økonomiklassen. Alle har samme motor, KT100 fra Yamaha og det er ikke tillatt å trimme, men det er vanlig å «justere eller tilpasse» motoren. Dette består i friksjonsreduksjon og balansering av veiv. Sylindervolumet i klassen er 100 cm³. Det er fritt valg av chassis. Klassen finnes også i Sverige, men der gjelder spesielle regler angående valg av ramme. Klassen kan kjøres fra det året en fyller 13 år.
Production er klassen for de som ønsker større fartsressurser enn det Formel Yamaha kan tilby uten at det skal koste skjorta i motorvedlikehold og dekkslitasje. Det brukes 125 cm³ totaktsmotorer eller 250 cm³ firetaktsmotorer. Klassen kan kjøres fra det året en fyller 15 år.
[rediger] Internasjonale klasser
KF3 internasjonal klasse med aldersgrense fra 13 år. Det er en klasse som ikke kan anbefales nybegynnere, men et fint alternativ til de som har et par år fra f.eks. Mini eller Junior 60. KF3 har vannavkjølte longlife 2 takt motorer på 125 cm³.
KF2 internasjonal klasse med aldersgrense fra 15 år. KF2 bruker samme motorer som KF3 men med mer effektivt eksosanlegg og turtallssperre på 15000 rpm istede for 14000 rpm som i KF3.
KZ2 er den raskeste 125 cm³ klassen i Norge. 3-6 gir og cluch. Krevende klasse som er i framgang i Norge. Klassen byttet navn fra ICC i 2007. Klassen kan kjøres fra det året en fyller 15 år.
Intercontinental E og Formel E er klasser med 250 cm³ motor, og som kjøres på større bil- eller motorsykkelbaner. Lite utbredt i Norge, kjøres her hjemme som 250 Nasjonal.
[rediger] Utgåte klasser
Micro var for aldersgruppen 9-13 år. Micro brukte samme motor som Mini, men med strupebrikke og annet eksosanlegg.
ICA Junior var den minste av de internasjonale klassene. Aldersgrensen var fra 13 år. Det ble brukt 100 cm³ motorer som gikk til 18-19 000 o/min.
Formula A. 100 cm³ klasse, reed- eller dreieventilmotor som yter over 30 hk. Motorene kan gå over 20,000 o/min, noe som tilsvarer 350 o/sek. Etter 2 timers kjøring av disse motorene, må de til overhaling for omlag 8000NOK. Ble Kjørt internasjonalt med bl.a EM og VM.


