Bratsbergbanen

Bratsbergbanen
NSB Y1 på Skien stasjon.
Info
Type	Sidebane
System	Enkeltsporet elektrifisert bane
Utgangsstasjon	Nordagutu
Endestasjon	Eidanger
Antall stasjoner	3
Drift
Åpnet	1917
Eier	Jernbaneverket
Operatør(er)	NSB
Type trafikk	Passasjerer
Loktyper	NSB Y1
Teknisk
Lengde	47 km
Høyeste hastighet	105 km/t - krengetog 110 km/t
Største stigning	ø 18 ‰ (Nordagutu-Skien) maks 36 ‰ (km 164,756 ved Valeseter)
Broer	45
Tunneler	20
Planoverganger	48

Bratsbergbanen er etter 2008 navnet på jernbanestrekningen mellom Eidanger og Nordagutu. Før 2008 gikk Bratsbergbanen mellom Eikonrød og Tinnoset. Banen blir i dag betjent av NSBs linje 52 som går mellom Notodden og Porsgrunn. På den opprinnelige Bratsbergbanen finnes Norges høyeste jernbanebro, Bru over Hjuksa, som går 65 meter over det laveste punktet under den.

Hva som menes med Bratsbergbanen før og etter 2008

Hvor Bratsbergbanen faktisk går, har ofte vært uklart. Dette ble ikke mindre uklart etter at Jernbaneverket i 2008 endret innholdet i endel banenavn. Uklarhetene har sin grunn i at den bygget som en sammenbinding mellom to baner og at den samtidig hadde driftsmessig fellestrekning med Sørlandsbanen mellom Hjuksebø og Nordagatu.

I nord ble de normalsporte privatbanene Rjukanbanerne ferdig i 1909 som Norsk Hydros jernbaneforbindelse mellom Rjukan og Notodden. Selskapet fikk navnet Norsk Transportaktieselskab. Rjukanbanerne bestod av strekningene Rjukan - Mæl og Tinnoset - Notodden, med jernbaneferge på Tinnsjøen som forbindelse mellom de to enkeltstående banene. Banene fikk elektrisk drift fra 1911.

9. juli 1908 gjorde Stortinget vedtak om å bygge en parsell av Sørlandsbanen fra Kongsberg til Neslandsvatn, og en linje mellom Hjuksebø og Notodden som dermed koblet Rjukanbanerne til det nasjonale jernbanenettet. Tre år senere (25. juli 1913) vedtok man å bygge en bane fra Nordagutu til Eikonrød i Skien, for dermed å oppnå en sammenhengende og direkte jernbaneforbindelse mellom Rjukanbanerne og Skien-Porsgrunnsområdet. Norsk Hydro ønsket en slik forbindelse helt fram til kysten. Strekningen mellom Notodden og Eikonrød ble åpnet i 1917, tre år før Sørlandsbanen ble åpnet mellom Kongsberg og Hjuksebø. Hele strekningen Notodden - Hjuksebø - Nordagutu - Skien N - Eidanger ble kalt Bratsbergbanen. Etter en overenskomst 25. juli 1913 ble Tinnosbanen av Rjukanbanerne overtatt av statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.) og administrert av Norges Statsbaner fra 1920. Rjukanbanerne (flertall) ble dermed forkortet til Rjukan - Mæl og kalt Rjukanbanen, mens Bratsbergbanen fikk tillagt strekningen Notodden - Tinnoset. Allerede fra åpningen av strekningen Notodden - Eikonrød 17. desember 1917 gikk Bratsbergbanen offisielt fra Tinnoset til Eikonrød.

I syd var Vestfoldbanen blitt bygget som smalsporet jernbane fram til Skien allerede i 1882. Jernbanestasjonen i Skien lå nede i sentrum og fikk etter at Bratsbergbanen ble bygget med ny stasjon på Nylendet, betegnelsen "Skien G" (gamle/gods). Bratsbergbanens stasjonen ble kalt "Skien N" (Nylendet). Bratsbergbanen normalsporede bane møtte Vestfoldbanens smalsporte i Eikonrød beliggende 1,9 km syd for Skien G. Norsk Hydro hadde transportbehov helt til Borgestad, så det ble etablert en 3-skinnestrekningen mellom Eikonrød og Borgestad allerede fra 4. desember 1916. Slik sett kan man si at Bratsbergbanen i praksis gikk helt til Borgestad fra starten. Norsk Hydro fikk kjøre massetransport på banen allerede fra 1916 mens anlegget ennå ikke var ferdigstilt som fullverdig jernbane. Fra 1. juli 1923 ble strekningen mellom Porsgrunn og Skien tillagt Bratsbergbanen, slik at navnet «Tinnoset-Porsgrunnbanen» ble fra den dato en korrekt beskrivelse på «Bratsbergbanen». Fra 16. juni 1921 ble hele strekningen fra Skien G til Eidanger normalsporet og tredjeskinnen fjernet. Slik sett kom Bratsbergbanen i praksis å strekke seg helt ned til Eidanger, som dermed ble sporbruddstasjon mot Vestfoldbanen.

Sørlandsbanen ble åpnet mellom Nordagutu og Gvarv i 1922, og nådde etterhvert Kristiansand i 1938. Driftsmessig ble Bratsbergbanens strekning mellom Hjuksebø og Nordagutu mer og mer trafikkert av Sørlandsbanen tog og ble derfor gjerne oppfattet også som en del av Sørlandsbanen og ikke Bratsbergbanen. Ut på 1990-tallet opphørte også Norsk Hydros transporter mellom Rjukan, Notodden og Borgestad, og trafikken på Bratsbergbanens strekninger bortsett fra mellom Hjuksebø og Nordagatu ble derfor svært redusert i forhold til tidligere.

I 2008 foretok Jernbaneverket flere endringer av sine banebetegnelser. Ut fra Jernbaneverkets egne nettsider er det noe uklart hva som regnes som Bratsbergbanen, se f.eks. - Bratsbergbanen Men legger man Network Statement 2012 til grunn, kan det virke som Bratsbergbanen i dag regnes som strekningen Skien N - Nordagutu. Nordagutu-Hjuksebø er blitt en del av Sørlandsbanen, mens Hjuksebø - Notodden - Tinnoset er benevnt «Tinnosbanen».

Historikk

Da Bratsbergbanen ble tatt i bruk for massetransport 4. desember 1916 besto den av den nye strekningen mellom Notodden og Eikonrød i Skien, og strekningen mellom Eikonrød og Eidanger som den delte med Grevskapsbanen. Grevskapsbanen var smalsporet, derfor hadde den felles strekningen tre skinner, slik at den kunne betjene begge systemene. Vanlig drift ble igangsatt 17. desember 1917, og høytidelig åpning skjedde 9. februar 1920. Fra 1. juli 1920 ble Tinnosbanen offisielt en del av Bratsbergbanen. Før vanlig trafikk ble igang satt i 1917 ble det kun kjørt godstog for Norsk Hydros brhov mellom Rjukan og havnen på Menstad. Den 11. februar 1920 ble forbindelsen Hjuksebø – Kongsberg åpnet, strekningen Kongsberg – Hjuksebø – Nordagutu er i dag del av Sørlandsbanen.

I 2004 ble det åpnet et nytt sidespor fra Notodden stasjon ned til Notodden kollektivterminal.

Pr. 2004 ble stasjonene Porsgrunn, Skien, Nisterud, Nordagutu og Notodden kollektivterminal betjent av Telemark fylkeskommune i samarbeid med NSB. I 2004 ble stasjonene Hoppestad, Valebø, Dalsvatn, Holtsås, Hjuksebø, Trykkerud, Tveitan, Tinnegrend og Notodden stasjon nedlagt. Borgestad forsvant fra ruteplanen i 2006, Trykkerud ble gjenåpnet i 2008.

Strekningen mellom Notodden og Borgestad ble elektrifisert 7. mai 1936. Fordi anlegget ikke har gjennomgått store moderniseringer siden, er det ikke mulig å holde høye hastigheter ved hjelp av det elektriske anlegget. Derfor benyttes i dag enmannsbetjente dieseltog av typen NSB Y1.

Våren 2010 var banen nedleggingstruet, men staten bestemte seg senere for å videreføre banen, i første rekke frem til 2014.

Sommeren 2011 var det en stor flom som førte til jordras under skinnene på Notodden stasjon som førte til at strekningen mellom Nordagutu og Notodden ble stengt en lengre periode.

Linjekart

Trykkerud holdeplass

Hjuksebø stasjon

Foto: Trond Strandsberg 2008

Nordagutu stasjon

Foto: Anders Beer Wilse 2. juni 1925

Skien stasjon

Foto: Trond Strandsberg 2007

Tegnforklaring
Vis B bruer ja T tunneler under 300 m nei Vis V veier nei H historikk nei D driftsanlegg og sidespor ja
	145,72 km	Notodden kollektivterminal
		Tinnosbanen fra Tinnoset
		Notodden søndre (155 m)
		Gjestrud (51 m)
	141,57 km	Tinnegrend (1918 - 2004)
		360Fylkesvei 360 Tinnegrend (34 m)
	139,85 km	Tveitan (1939 - 2004)
		Skogen (116 m)
		Hjukseelva (164 m)
		Hjukse (100 m)
	138,53 km	Trykkerud (1939 - 2004, 2008 -)
		Sørlandsbanen fra Kongsberg
	136,24 km	Hjuksebø (persontrafikk 1917 - 2004)	156,7 moh.
		Hagen (235 m)
	140,85 km	Holtsås (1917 - 2004)	126,3 moh.
		Plassedal (175 m)
		Sundsval (78 m)
		Sunde grustak
	145,95 km	Nordagutu (1917)	112,1 moh.
		Sørlandsbanen til Bø
		Skei (28 m)
	150,15 km	Dalsvatn (1920 - 2004)	169,1 moh.
		Dale (82 m)
		Storodden (135 m)
		Spirdalen (46 m)
		Magnus (122 m)
		Mjågetjern (74 m)
		Fv44Fylkesvei 44 Valebø (ca. 15 m)
	156,09 km	Valebø (persontrafikk 1917 - 2004)	161,2 moh.
		Fv44Fylkesvei 44 Valebø (ca. 15 m)
		Valebø (333 m)
		Tjerndalen (66 m)
		Tjerndalen viadukt (135 m)
		Dragsvoll (122 m)
		Daletjern (59 m)
		Skjærdalen I (137 m)
		Skjærdalen II (16 m)
		Skjærdalen III (21 m)
		Garvannselva (20 m)
	163,90 km	Valeseter (1931)
		Franstjern (99 m)
		Svartufs I (98 m)
		Sagtjernelva (27 m)
		Svartufs II (60 m)
		Nisterudkollen (88 m)
		Fv44Fylkesvei 44 Valebøvegen
	168,42 km	Nisterud (1919)	98,3 moh.
		Nisterud (141 m)
		Fv44Fylkesvei 44 Valebøvegen (ca. 10 m)
		Fv44Fylkesvei 44 Valebøvegen (ca. 15 m)
		Bøelva (ca. 20 m)
		Lia (1931)
		Bø Fv44Fylkesvei 44 Valebøvegen (29 m)
		Fv47Fylkesvei 47 Hoppestadvegen
		Fv47Fylkesvei 47 Hoppestadvegen
		Hoppestadelva (65 m)
		Hoppestadelva (65 m)
	175,95 km	Hoppestad (1920 - 2004)	28,7 moh.
	180,50 km	Skien (1917)	43,5 moh.
		32Fylkesvei 32 Ivar Aasens gate (ca. 20 m)
		Fv31Fylkesvei 31 Adjunkt Arentz gate øst
		Skienstunnelen (1 174 m)
		Skien gamle stasjon
	182,66 km	Follestad (1918)
		Munkelia
		Munkelia
	183,84 km	Eikonrød (1916)	17,2 moh.
		32Fylkesvei 32 Gunnar Knudsens veg (ca. 70 m)
	185,95 km	Bøle (1883)
		32Fylkesvei 32 Menstadbrua
		Norsk Hydro, Menstad
		Godssenter Grenland
		Godssenter Grenland
	186,80 km	Borgestad (persontrafikk 1916 - 2006)	9,8 moh.
		Stasjonsvegen
	187,10 km	Borgestadholmen (1883)
		Borgestadbakken
	188,11 km	Vidarsgate sidespor
		Vidars gate
	188,39 km	Vidars gate (1934)
	188,84 km	Osebakken (1883)
		Storgata
		32Fylkesvei 32 Hovenggata
		Dr. Munchs gate
		Leirkup (ca. 25 m)
		32Fylkesvei 32 Lilleelvgata
	190,12 km	Porsgrunn (1882)	5,7 moh.
		356Fylkesvei 356 Jernbanegata
		industrispor til Norsk Hydro, ikke i drift
		Herøyatunnelen (1 838 m)
		Gunnekleivfjorden (ca. 20 m)
		Norsk Hydro, Herøya
	192,11 km	Bjørntvedt sidespor
		ny linje Larvik-Porsgrunn, planlagt
		Fv2Fylkesvei 2 Ullinvegen
	192,60 km	Eidanger (1882)
		Brevikbanen
		industrispor til Isola AS
		Vestfoldbanen

Referanser

• Network statement 2011, vedlegg I, 3.7.3 havneterminaler. Jernbaneverket (1. desember 2009). Besøkt 20. februar 2011.