Bratsbergbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bratsbergbanen
TRS 070922 040.jpg
NSB Y1Skien stasjon.
Info
Type Sidebane
System Enkeltsporet elektrifisert bane
Utgangsstasjon Nordagutu
Endestasjon Eidanger
Antall stasjoner 3
Drift
Åpnet 1917
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB
Type trafikk Passasjerer
Loktyper NSB Y1
Teknisk
Kjørestrøm 15 kV (ingen el ved Notodden kollektivterminal)
Sporvidde 1435 mm
Lengde 47 km
Høyeste hastighet 105 km/t
- krengetog 110 km/t
Største stigning ø 18 ‰ (Nordagutu-Skien)
maks 36 ‰ (km 164,756 ved Valeseter)
Broer 45
Tunneler 20
Planoverganger 48

Bratsbergbanen er etter 2008 navnet på jernbanestrekningen mellom Eidanger og Nordagutu. Før 2008 gikk Bratsbergbanen mellom Eikonrød og Tinnoset. Banen blir i dag betjent av NSBs linje 52 som går mellom Notodden og Porsgrunn. På den opprinnelige Bratsbergbanen finnes Norges høyeste jernbanebro, Bru over Hjuksa, som går 65 meter over det laveste punktet under den.

Hva som menes med Bratsbergbanen før og etter 2008[rediger | rediger kilde]

Hvor Bratsbergbanen faktisk går, har ofte vært uklart. Dette ble ikke mindre uklart etter at Jernbaneverket i 2008 endret innholdet i endel banenavn. Uklarhetene har sin grunn i at den bygget som en sammenbinding mellom to baner og at den samtidig hadde driftsmessig fellestrekning med Sørlandsbanen mellom Hjuksebø og Nordagatu.

I nord ble de normalsporte privatbanene Rjukanbanerne ferdig i 1909 som Norsk Hydros jernbaneforbindelse mellom Rjukan og Notodden. Selskapet fikk navnet Norsk Transportaktieselskab. Rjukanbanerne bestod av strekningene Rjukan – Mæl og Tinnoset – Notodden, med jernbaneferge på Tinnsjøen som forbindelse mellom de to enkeltstående banene. Banene fikk elektrisk drift fra 1911.[1]

9. juli 1908 gjorde Stortinget vedtak om å bygge en parsell av Sørlandsbanen fra Kongsberg til Neslandsvatn, og en linje mellom Hjuksebø og Notodden som dermed koblet Rjukanbanerne til det nasjonale jernbanenettet. Tre år senere (25. juli 1913) vedtok man å bygge en bane fra Nordagutu til Eikonrød i Skien, for dermed å oppnå en sammenhengende og direkte jernbaneforbindelse mellom Rjukanbanerne og Skien-Porsgrunnsområdet. Norsk Hydro ønsket en slik forbindelse helt fram til kysten. Strekningen mellom Notodden og Eikonrød ble åpnet i 1917, tre år før Sørlandsbanen ble åpnet mellom Kongsberg og Hjuksebø.[2] Hele strekningen Notodden – Hjuksebø – Nordagutu – Skien N – Eidanger ble kalt Bratsbergbanen. Etter en overenskomst 25. juli 1913 ble Tinnosbanen av Rjukanbanerne overtatt av statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.) og administrert av Norges Statsbaner fra 1920.[3] Rjukanbanerne (flertall) ble dermed forkortet til Rjukan – Mæl og kalt Rjukanbanen, mens Bratsbergbanen fikk tillagt strekningen Notodden – Tinnoset. Allerede fra åpningen av strekningen Notodden – Eikonrød 17. desember 1917 gikk Bratsbergbanen offisielt fra Tinnoset til Eikonrød.

I syd var Vestfoldbanen blitt bygget som smalsporet jernbane fram til Skien allerede i 1882. Jernbanestasjonen i Skien lå nede i sentrum og fikk etter at Bratsbergbanen ble bygget med ny stasjon på Nylende betegnelsen "Skien G" (gamle). Bratsbergbanens stasjon ble kalt "Skien N" (Nylende[4]). Bratsbergbanen normalsporede bane møtte Vestfoldbanens smalsporte i Eikonrød beliggende 1,9 km syd for Skien G. Norsk Hydro hadde transportbehov helt til Borgestad, så det ble etablert en 3-skinnestrekning mellom Eikonrød og Borgestad allerede fra 4. desember 1916. Slik sett kan man si at Bratsbergbanen i praksis gikk helt til Borgestad fra starten. Norsk Hydro fikk kjøre massetransport på banen allerede fra 1916, mens anlegget ennå ikke var ferdigstilt som fullverdig jernbane. Fra 1. juli 1923 ble strekningen mellom Porsgrunn og Skien tillagt Bratsbergbanen[5], slik at navnet «Tinnoset-Porsgrunnbanen» ble fra den dato en korrekt beskrivelse på «Bratsbergbanen». Fra 16. juni 1921 ble hele strekningen fra Skien G til Eidanger normalsporet og tredjeskinnen fjernet. Slik sett kom Bratsbergbanen i praksis å strekke seg helt ned til Eidanger, som dermed ble sporbruddstasjon mot Vestfoldbanen.

Sørlandsbanen ble åpnet mellom Nordagutu og Gvarv i 1922, og nådde etterhvert Kristiansand i 1938. Driftsmessig ble Bratsbergbanens strekning mellom Hjuksebø og Nordagutu mer og mer trafikkert av Sørlandsbanen tog og ble derfor gjerne oppfattet også som en del av Sørlandsbanen og ikke Bratsbergbanen. Ut på 1990-tallet opphørte også Norsk Hydros transporter mellom Rjukan, Notodden og Borgestad, og trafikken på Bratsbergbanens strekninger bortsett fra mellom Hjuksebø og Nordagatu ble derfor svært redusert i forhold til tidligere.

I 2008 foretok Jernbaneverket flere endringer av sine banebetegnelser. Ut fra Jernbaneverkets egne nettsider er det noe uklart hva som regnes som Bratsbergbanen, se f.eks. - Bratsbergbanen Men legger man Network Statement 2012 til grunn, kan det virke som Bratsbergbanen i dag regnes som strekningen Skien N - Nordagutu. Nordagutu-Hjuksebø er blitt en del av Sørlandsbanen, mens Hjuksebø - Notodden - Tinnoset er benevnt «Tinnosbanen».

Historikk[rediger | rediger kilde]

Da Bratsbergbanen ble tatt i bruk for massetransport 4. desember 1916 besto den av den nye strekningen mellom Notodden og Eikonrød i Skien, og strekningen mellom Eikonrød og Eidanger som den delte med Grevskapsbanen. Grevskapsbanen var smalsporet, derfor hadde den felles strekningen tre skinner, slik at den kunne betjene begge systemene. Vanlig drift ble igangsatt 17. desember 1917, og høytidelig åpning skjedde 9. februar 1920. Fra 1. juli 1920 ble Tinnosbanen offisielt en del av Bratsbergbanen. Før vanlig trafikk ble igang satt i 1917 ble det kun kjørt godstog for Norsk Hydros behov mellom Rjukan og havnen på Menstad.[6] Den 11. februar 1920 ble forbindelsen Hjuksebø – Kongsberg åpnet, strekningen Kongsberg – Hjuksebø – Nordagutu er i dag del av Sørlandsbanen.

I 2004 ble det åpnet et nytt sidespor fra Notodden stasjon ned til Notodden kollektivterminal. Sporet har ikke elektrifisering.

Pr. 2004 ble stasjonene Porsgrunn, Skien, Nisterud, Nordagutu og Notodden kollektivterminal betjent av Telemark fylkeskommune i samarbeid med NSB. I 2004 ble stasjonene Hoppestad, Valebø, Dalsvatn, Holtsås, Hjuksebø, Trykkerud, Tveitan, Tinnegrend og Notodden stasjon nedlagt. Borgestad forsvant fra ruteplanen i 2006, Trykkerud ble gjenåpnet i 2008.

Strekningen mellom Notodden og Borgestad ble elektrifisert 7. mai 1936.[7] Fordi anlegget ikke har gjennomgått store moderniseringer siden, er det ikke mulig å holde høye hastigheter ved hjelp av det elektriske anlegget. Derfor benyttes i dag enmannsbetjente dieseltog av typen NSB Y1.

Våren 2010 var banen nedleggingstruet[8], men staten bestemte seg senere for å videreføre banen, i første rekke frem til 2014.[9]

Sommeren 2011 var det en stor flom som førte til jordras under skinnene på Notodden stasjon som førte til at strekningen mellom Nordagutu og Notodden ble stengt en lengre periode.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Hjuksebø stasjon
Skien stasjon
Tegnforklaring
Vis B bruer ja T tunneler under 300 m nei
Vis V veier nei H historikk nei D driftsanlegg og sidespor ja
BSicon KBHFa.svg 145,72 km Notodden kollektivterminal
BSicon d.svgBSicon ABZrg.svgBSicon dLSTRq.svg Tinnosbanen fra Tinnoset
BSicon TUNNEL2.svg Notodden søndre (155 m)
BSicon TUNNEL2.svg Gjestrud (51 m)
BSicon eHST.svg 141,57 km Tinnegrend (1918 - 2004)
BSicon KRZon.svg 360Fylkesvei 360 Tinnegrend (34 m)
BSicon eHST.svg 139,85 km Tveitan (1939 - 2004)
BSicon TUNNEL2.svg Skogen (116 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Hjukseelva (bru) (164 m)
BSicon TUNNEL2.svg Hjukse (100 m)
BSicon HST.svg 138,53 km Trykkerud (1939 - 2004, 2008 -)
BSicon d.svgBSicon ABZrg.svgBSicon dLSTRq.svg Sørlandsbanen fra Kongsberg
BSicon DST.svg 136,24 km Hjuksebø (persontrafikk 1917 - 2004) 156,7 moh.
BSicon TUNNEL1.svg Hagen (235 m)
BSicon BST.svg 140,85 km Holtsås (1917 - 2004) 126,3 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Plassedal (175 m)
BSicon TUNNEL2.svg Sundsval (78 m)
BSicon .svgBSicon ABZrg.svgBSicon KDSTr.svg Sunde grustak
BSicon BHF.svg 145,95 km Nordagutu (1917) 112,1 moh.
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZrf.svgBSicon d.svg Sørlandsbanen til
BSicon TUNNEL2.svg Skei (28 m)
BSicon BST.svg 150,15 km Dalsvatn (1920 - 2004) 169,1 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Dale (82 m)
BSicon TUNNEL2.svg Storodden (135 m)
BSicon TUNNEL2.svg Spirdalen (46 m)
BSicon TUNNEL2.svg Magnus (122 m)
BSicon TUNNEL2.svg Mjågetjern (74 m)
BSicon KRZon.svg Fv44Fylkesvei 44 Valebø (ca. 15 m)
BSicon PSL.svg 156,09 km Valebø (persontrafikk 1917 - 2004) 161,2 moh.
BSicon KRZon.svg Fv44Fylkesvei 44 Valebø (ca. 15 m)
BSicon TUNNEL1.svg Valebø (333 m)
BSicon TUNNEL2.svg Tjerndalen (66 m)
BSicon BRÜCKE.svg Tjerndalen viadukt (135 m)
BSicon TUNNEL2.svg Dragsvoll (122 m)
BSicon TUNNEL2.svg Daletjern (59 m)
BSicon TUNNEL2.svg Skjærdalen I (137 m)
BSicon TUNNEL2.svg Skjærdalen II (16 m)
BSicon TUNNEL2.svg Skjærdalen III (21 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Garvannselva (20 m)
BSicon eHST.svg 163,90 km Valeseter (1931)
BSicon TUNNEL2.svg Franstjern (99 m)
BSicon TUNNEL2.svg Svartufs I (98 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Sagtjernelva (27 m)
BSicon TUNNEL2.svg Svartufs II (60 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nisterudkollen (88 m)
BSicon KRZun.svg Fv44Fylkesvei 44 Valebøvegen
BSicon HST.svg 168,42 km Nisterud (1919) 98,3 moh.
BSicon BST.svg 168,52 km Nisterud blokkpost
BSicon TUNNEL2.svg Nisterud (141 m)
BSicon KRZon.svg Fv44Fylkesvei 44 Valebøvegen (ca. 10 m)
BSicon KRZon.svg Fv44Fylkesvei 44 Valebøvegen (ca. 15 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Bøelva (ca. 20 m)
BSicon eHST.svg Lia (1931)
BSicon TUNNEL2.svg Fv44Fylkesvei 44 Valebøvegen (29 m)
BSicon KRZon.svg Fv47Fylkesvei 47 Hoppestadvegen
BSicon hKRZona.svg Fv47Fylkesvei 47 Hoppestadvegen
BSicon WBRÜCKEe.svg Hoppestadelva (65 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Hoppestadelva (65 m)
BSicon eHST.svg 175,95 km Hoppestad (1920 - 2004) 28,7 moh.
BSicon BHF.svg 180,50 km Skien (1917) 43,5 moh.
BSicon KRZon.svg 32Fylkesvei 32 Ivar Aasens gate (ca. 20 m)
BSicon KRZun.svg Fv31Fylkesvei 31 Adjunkt Arentz gate øst
BSicon TUNNELa.svg Skienstunnelen (1 174 m)
BSicon exKBHFa.svgBSicon TUNNELe.svgBSicon .svg Skien gamle stasjon
BSicon TUNNELe.svg
BSicon exTUNNEL1.svgBSicon eHST.svgBSicon .svg 182,66 km Follestad (1918)
BSicon exdXl.svgBSicon exdX+r.svgBSicon dSTR.svgBSicon .svg
BSicon d.svgBSicon veBUE.svgBSicon .svg Munkelia
BSicon BUE.svg Munkelia
BSicon exdXl.svgBSicon edWg+r.svgBSicon d.svg
BSicon BST.svg 183,57 km Eikonrød blokkpost
BSicon eDST.svg 183,84 km Eikonrød (1916) 17,2 moh.
BSicon KRZon.svg 32Fylkesvei 32 Gunnar Knudsens veg (ca. 70 m)
BSicon eHST.svg 185,95 km Bøle (1883)
BSicon KRZun.svg 32Fylkesvei 32 Menstadbrua
BSicon exKDSTa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Norsk Hydro, Menstad
BSicon KDSTxa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Godssenter Grenland
BSicon KDSTa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Godssenter Grenland
BSicon STR.svgBSicon DST.svgBSicon .svg 186,80 km Borgestad (persontrafikk 1916 - 2006) 9,8 moh.
BSicon STRlf.svgBSicon ABZlg.svgBSicon .svg
BSicon BUE.svg Stasjonsvegen
BSicon eHST.svg 187,10 km Borgestadholmen (1883)
BSicon BUE.svg Borgestadbakken
BSicon ABZrf.svg 188,11 km Vidarsgate sidespor
BSicon BUE.svg Vidars gate
BSicon eHST.svg 188,39 km Vidars gate (1934)
BSicon eHST.svg 188,84 km Osebakken (1883)
BSicon BUE.svg Storgata
BSicon KRZun.svg 32Fylkesvei 32 Hovenggata
BSicon BUE.svg Dr. Munchs gate
BSicon WBRÜCKE.svg Leirkup (ca. 25 m)
BSicon BUE.svg 32Fylkesvei 32 Lilleelvgata
BSicon BHF.svg 190,12 km Porsgrunn (1882) 5,7 moh.
BSicon KRZun.svg 356Fylkesvei 356 Jernbanegata
BSicon BS2+l.svgBSicon BS2+r.svg industrispor til Norsk Hydro, ikke i drift
BSicon TUNNEL1.svgBSicon STR.svg Herøyatunnelen (1 838 m)
BSicon WBRÜCKE.svgBSicon STR.svg Gunnekleivfjorden (ca. 20 m)
BSicon KDSTe.svgBSicon STR.svg Norsk Hydro, Herøya
BSicon .svgBSicon ABZlg.svg 192,11 km Bjørntvedt sidespor
BSicon d.svgBSicon exdLSTRq.svgBSicon eABZrf.svg ny linje Larvik-Porsgrunn, planlagt
BSicon .svgBSicon KRZun.svg Fv2Fylkesvei 2 Ullinvegen
BSicon .svgBSicon DST.svg 192,60 km Eidanger (1882)
BSicon d.svgBSicon dLSTRq.svgBSicon ABZrf.svg Brevikbanen
BSicon ENDEl.svgBSicon ABZrf.svg industrispor til Isola AS
BSicon .svgBSicon LSTR.svg Vestfoldbanen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjerke, T. og Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbaneklubb, Norsk Jernbanemuseum. s. 210
  2. ^ Bjerke, T. og Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbaneklubb, Norsk Jernbanemuseum. s. 210 og 232
  3. ^ Bjerke, T. og Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbaneklubb, Norsk Jernbanemuseum. s. 294
  4. ^ Bjerke, T. og Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbaneklubb, Norsk Jernbanemuseum. s. 220
  5. ^ Bjerke, T. og Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbaneklubb, Norsk Jernbanemuseum. s. 210
  6. ^ Fakta om Rjukanbanen. Maana Forlag ANS. Besøkt 12. juni 2011.
  7. ^ Bjerke, T. og Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 210
  8. ^ [1] – Bratsbergbanen (Publisert 7. april 2010)
  9. ^ [2] – Bratsbergbanen (Publisert 30. april 2010)

Network Statement 2014, vedlegg 3.7.3 Havneterminaler. Jernbaneverket (22. januar 2013). Besøkt 6. august 2013.