Stortingsrepresentant
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Norges politiske system |
|
En stortingsrepresentant (historisk ofte kalt stortingsmann) er en folkevalgt til Norges nasjonalforsamling, Stortinget.
Det har siden Stortingsvalget 2005 vært 169 representanter med henholdsvis 150 distriktsrepresentanter og 19 Utjevningsmandat.
Innhold |
[rediger] Valgordning
[rediger] Valgbarhet
For å være valgbar til Stortinget må man oppfylle kravene til stemmerett (være norsk statsborger, være fylt 18 år ved utgangen av valgåret og være eller ha vært folkeregisterført bosatt i Norge) og ikke være administrativ ansatt i et av departementene, diplomatiet eller være dommer i Høyesterett.[1]
Kandidater er i utgangspunktet pliktig til å stille til valg om de blir nominert, noe som resulterte i at Samfunnspartiet nominerte en rekke kjendiser som Otto Jespersen og Tor Erling Staff til Samfunnspartiets liste uten deres viten og vilje.[2] For å få fritak fra nominasjon må kandidaten enten være bosatt i en annen valgkrets, være medlem av et annet parti eller være innvalgt i forrige periode.[1]
[rediger] Distriktsrepresentanter
Distriktsrepresentantene velges ved forholdstallsvalg i flermannskretser hvor hvert fylke fungerer som en valgkrets. Representantene fordeles etter St. Laguës modifiserte metode.
[rediger] Utjevningsmandater
Hver valgkrets (fylke) har en utjevningsmandat som blir fordelt mellom de partiene som har over 4% av stemmene på landsbasis og har flest «ubrukte» stemmer.
[rediger] Lønn
Utdypende artikkel: Stortingets lønnskommisjon
Stortingsrepresentantene har en basislønn på 654 000, i tillegg har representanter som bor lengre enn 40 km unna Stortinget 169 kr/dag, mens lokale representanter mottar 75 kr i dagsgodgjørelse. I tillegg dekkes telefon og reiseutgifter for representantene.
For stortingsrepresentanter er pensjonsalderen 65 år. Full alderspensjon gis etter 12 år og utgjør 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter.
