Psykiatri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Psykiatri er en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser. Psykiatri som fag skal avspeile medisinens biopsykososiale forankring, og vektlegge de biologiske, psykologiske og sosiale aspektene av psykisk lidelse like mye i forståelsen og i møtet med pasientene. Faget er til en viss grad overlappende med faget klinisk psykologi, men omhandler blant annet også kunnskap om hjernens og psykens samvirke med resten av kroppen, og hvordan kroppslig og psykisk sykdom påvirker hverandre. Dette innæbærer også kunnskap om medikamentell behandling og andre biologiske behandlingsformer, i tillegg til psykologiske og sosialpsykiatriske behandlingstilnærminger.
Innhold |
[rediger] Retninger innen psykiatrien
Se også Behandling av sinnslidelser gjennom tidene.
Spesialfelt innen psykiatrien:
- Barne- og voksenpsykiatri
- Voksenpsykiatri
- Psykiatri for eldre (Psykogeriatri)
- Lærevansker
- Atferdsmedisin
- Konsultasjon-liaison psykiatri
- Krisepsykiatri
- Misbrukspsykiatri
- Spiseforstyrrelse
- Rettspsykiater
- Kombinert Indremedisin og Psykiatri (Med-Psyk)
- Kombinert Familiemedisin og Psykiatri
- Kombinert Nevrologi og Psykiatri
- Kombinert Pediatri, Psykiatri og Barnepsykiatri
Spesialister på spesielle grupper av individer:
- Barn og Voksen
- Eldre
- Arbeidsplass
- Rettsvesenet (rettspsykiater)
[rediger] Diagnose ved psykiske lidelser
To klassifikasjonssystemer for mentale helsetilstander brukes i dag.
- ICD-10 (International Classification of Diseases) er laget og publiseres av Verdens Helseorganisasjon (WHO).
- Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) er laget og publisert av American Psychiatric Association.
Chinese Society of Psychiatry har også laget en diagnosehåndbok; Chinese Classification of Mental Disorders (CCMD).
[rediger] Psykiatrien i Norge
Denne fremstillingen gjelder for Norge og store deler av den vestlige verden. Behandlingen foregår enten ved psykiatrisk sykehus, på helsestasjon eller privat. Tendensen de siste årene har vært å unngå institusjon i størst mulig grad. Integrering i samfunnet har vært hovedmålsetningen.
Organiseringen og rammer for utøvelsen av psykiatrifaget i norsk helsevesen er regulert i Lov om spesialhelsetjeneste, Lov om pasientrettigheter og Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern datert 2/7-1999. Denne avløste den tidligere Lov om psykisk helsevern.
[rediger] Psykiater
En psykiater er en lege som etter seks års grunnutdanning ved et medisinsk fakultet på et universitet og halvannet års praksistjeneste (turnus), har videreutdannet seg i minst fem år i psykiatri. Alle leger har psykiatri som en del av grunnutdanningen. Videreutdanningen/spesialiseringen foregår ved at man arbeider som lege under veiledning på forskjellige psykiatriske behandlingsavdelinger samtidig som en følger et strukturert undervisningsopplegg. For å bli psykiater må man også ha tre års psykoterapierfaring med veiledning. Videreutdanningen for andre legespesialiteter skjer på tilsvarende måte (indremedisiner, nevrolog, kirurg, øyenlege etc).
[rediger] Psykolog
En psykolog har, i sin seks-årige grunnutdanning ved et universitet, opplæring i både normalpsykologi og i klinisk psykologi. Psykologer kan deretter spesialisere seg i klinisk psykologi (bli psykologspesialist) ved å i løpet av fem år følge bestemte videreutdanningskurs, skrive en vitenskapelig artikkel, og jobbe som psykolog. Psykologer har ikke legeutdannelse, og kan i Norge eller i de fleste andre land ikke skrive ut medikamenter. Arbeidsoppgavene er som f.eks utredningsarbeid og samtalebehandling/psykoterapi.
[rediger] Annet helsepersonell
Andre faggrupper som jobber i psykiatrien (psykisk helsevern) er sykepleiere (ev. spesialisert i psykiatri), kliniske sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere og hjelpepleiere.
[rediger] Se også
 |
Commons: Kategori:Psychiatry – bilder, video eller lyd |
[rediger] Eksterne lenker
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av psykiatrisk sykepleier
- Informasjon om psykiatri på helsenett.no
[rediger] Litteratur
- Ford-Martin, Paula Anne Gale (2002), "Psychosis" Gale Encyclopedia of Medicine, Farmington Hills, Michigan
- Hirschfeld et al 2003, "Perceptions and impact of bipolar disorder: how far have we really come?", J. Clin. Psychiatry vol.64(2), p.161-174.
- McGorry PD, Mihalopoulos C, Henry L et al (1995) Spurious precision: procedural validity of diagnostic assessment in psychiatric disorders. American Journal of Psychiatry 152 (2) 220-223
- MedFriendly.com, Psychologist, Viewed 20 September, 2006
- Moncrieff J, Cohen D. (2005). Rethinking models of psychotropic drug action. Psychotherapy & Psychosomatics, 74, 145-153
- National Association of Cognitive-Behavioral Therapists, What is Cognitive-Behavioral Therapy?, Viewed 20 September, 2006
- van Os J, Gilvarry C, Bale R et al (1999) A comparison of the utility of dimensional and categorical representations of psychosis. Psychological Medicine 29 (3) 595-606
- Williams, J.B., Gibbon, M., First, M., Spitzer, R., Davies, M., Borus, J., Howes, M., Kane, J., Pope, H., Rounsaville, B., and Wittchen, H. (1992). The structured clinical interview for DSM-III-R (SCID) II: Multi-site test-retest reliability. Archives of General Psychiatry, 49, 630-636.
