Nome

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nome

Våpen

Kart over Nome

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Ulefoss
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&429.68&429,68 km²
3&502&388.9&388,9 km²
3&501&40.78&40,78 km²
Befolkning 3&503&6 643&6 643[a]
Kommunenr. 0819
Målform Nøytral
Nynorskandel 0,53% (2012)
Internettside www.nome.kommune.no
Politikk
Ordfører Bjørg Tveito Lundefaret (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Nome

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Nome er en kommune i Telemark med kommunesenter på Ulefoss. Den grenser i nord til Sauherad og i øst og sør til Skien, i sør til Drangedal og i vest til Kviteseid. Høyeste punkt er Knarren, 748 moh.

Nome er et resultat av kommunesammenslåingen mellom Lunde og Holla i 1964.

Kommunen ligger på vestsiden av Norsjø. Tettstedene er Ulefoss og Lunde. Ulefoss er et av landets eldste industristeder med sagbruk fra 1500-tallet og gruvedrift fra 1600-tallet. Her finnes blant annet nedlagte Søve gruver. Ulefos Jærnverk, som fortsatt er i drift, ble grunnlagt i 1657. Det eies av en gren av familien Cappelen som fra 1835 har holdt til på Ulefoss, i det store huset Holden hovedgård, og som også eier Holla gård, kraftverk og skogeiendommer.

På en høyde nord for Ulefoss sluse ligger Ulefos Hovedgaard, Norges fremste arkitektoniske verk fra napoleonstiden. Eiendommen har fra 1700-tallet vært eid av en gren av familien Aall. Ulefoss er et av de få steder i Norge med to familier som eier hver sin herregård ganske nær hverandre.    

Mediebildet i Nome er preget av lokalavisa Kanalen som dekker både Holla og Lunde. Avisa ble etablert i 2002.  

Massemedium[rediger | rediger kilde]

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Børtetjønn nord i Nome.
Jernbane og vei krysser Straumen ved Lunde.
Romnes middelalderkirke

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] I sør og vest dominerer strukturer med 1 250 - 1 000 mill år gammel granitt og granodioritt, stedvis også granittisk gneis og gabbro, amfibolitt. Helt i vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt. I nord og øst finnes det større lag med kvartsitt og amfibolitt, som strekker seg nordover og inn i Buskerud. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i nordvest-sørøst retning.[2]

Fensfeltet med drivverdige og økonomisk interessante gruveforekomster rundt Ulefoss skriver seg fra Fenvulkanen, noe så sjeldent som en kalksteinsvulkan av 580 millioner års alder.[3] Vulkanen var en av flere som oppstod da Baltika og tilstøtende kontinenterble brukk opp. Bare et tverrsnitt av en tilførselsgang til vulkanen er synlig, det meste av strukturene er erodert bort. Den norske geologen W. C. Brøgger forsto allerede i 1921 at magmatisk kalkstein var en geologisk mulighet, og fant en rekke ukjente bergarter i Fensfeltet. Etter gårdene Søve, Melteig, Vipeto og Damtjern oppkalte han søvitt, melteigitt, vipetoitt og damtjernitt, sistnevnte med struktur av store flak av glimmer.

Gjennom eksplosiv oppstigning av magmatiske kalksteinsarter (karbonatitter) ble gammel gneis i høyere lag omdannet, til en bergartsgruppe som Brøgger kalte fenitt etter området. Ialt foregikk «fenittiseringen» ved at ulike lag av lava helt fra jordas mantel på 100 km dyp, trengte oppover og dannet mange metamorfe bergarter.[4] Ved slutten av vulkanperioden seg vann inn i karbonatittene og oksiderte jerninnholdet til rød hematitt. Dette såkalte rødberget har Norges største forekomst av thorium (Th), samt stoffene lantan (La) og niob (Nb).

Det ble brutt jern i Fensfeltet fra 1650-årene til 1927, og leveransen gikk til Ulefos Jernverk. Fra 1950-tallet ble det også brutt søvitt for raffinering av niob på Herøya.

Kjente personer fra Nome[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Nomestranda. Dette er et bade- og friområde som ligger «midt» i kommunen og er en del av vassdraget Telemarkskanalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  3. ^ Sven Dahlgren, i: Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 146.
  4. ^ Sven Dahlgren, i: Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 146.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]