Vikværsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vikværsk eller viksk er målføret eller dialekten som tradisjonelt blir snakket av folk fra Vika, men i dag bare de ytre områdene av Oslofjorden, det vil si fra Østfold og Vestfold i tillegg til nedre deler av Buskerud, Akershus og Telemark (Grenland).

Særtrekk[rediger | rediger kilde]

  • Endelsen -a, som brukes på flere områder som på nynorsk og radikalt bokmål: preteritum, bestemt form entall hos hunkjønnsord og lignende. Denne har noen steder blitt svekka til .
kasta – kasta/kastæ
brua – brua/bruæ
Dette gjelder også for flertallsendelsene -er og -ene i hankjønn og enkelte hunkjønnsord. Dette svarer til bruken av a i nynorsk, historisk a har blitt svekka til æ.
biler – bilær
bilene – bilane/bilæne
  • Bøyingsreglene tilsvarer også ellers i stor grad det som gjelder for nynorsk.
  • Vikværsk har kløyvd infinitiv.
  • Et annet karakteristisk fenomen er ordet ente (ikke) som spesielt kan høres i Østfold, men også i formen inte i eldre vestfoldske dialekter. Dette er et eksempel på en østlig språkinnflytelse[trenger referanse], da ordet for ikkerikssvensk er inte.

Andre uttaletrekk[rediger | rediger kilde]

  • Tjukk l er utbredd over store deler av hele Østlandet generelt, men er også verdt å nevne. Den har utviklet seg fra historisk l og .
  • Uttale av t i utlyd sør i Østfold som i svensk
  • Historisk hv ble i eldre vestfoldmål uttalt gv, og står igjen i faste uttrykk i dag.
  • Vestfoldmål har mange diftonger, mens østfoldmål hovedsakelig har monoftonger[trenger referanse].

Substantiv[rediger | rediger kilde]

I vikværsk blir alle tre grammatiske kjønn brukt i motsetning til i konservativt bokmål.

Ubestemt entall Bestemt entall Ubestemt flertall Bestemt flertall
Hankjønn en bil bilen bilær bilane/bilæne
Hunkjønn e/ei/en bru brua/bruæ bruer bruene(bruane/bruæne)
Intetkjønn et hus huse/huset hus/huser husa/husene

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]