Figur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Begrepet «Figur» har andre betydninger.

Figur og figurer brukes som betegnelse blant annet på bildemotiver, nummererte illustrasjoner i trykte skrifter, tegn, merker og grafiske uttrykksformer. Figurer står da i motsetning til blant annet ren tekst.

Talltegn, logiske tegn, bildesymboler, allegoriske bildeframstillinger og lignende, kan bli kalt figurer.

I heraldikken deles våpenskjoldenes innhold inn i to kategorier: figurer og farger (tinkturer). I skjold (eller skjoldfelt) er bakgrunnen en tinktur, mens de motiver som er plassert på denne bakgrunnen er figurer. Figurene eller figuren har en annen tinktur enn bakgrunnen. Både bakgrunn og figurer består av fargeflater.

Våpenskjoldenes figurer deles inn i to typer: heroldsfigurer (også kalt heraldiske figurer) og alminnelige figurer. Heroldsfigurene er nærmest geometriske inndelinger av skjoldet, så som bjelke, stolpe også kalt pæl, og sparre. De alminnelige figurer er alle andre figurer, enten de er hentet fra virkelighetens verden eller fantasien.

[rediger] Heraldisk litteratur

• Hallvard Trætteberg: «Fylkesmerker». Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
• Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
• Hans Cappelen: «Norske slektsvåpen», Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman Leopoldus Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): «Norske kommunevåpen», Oslo 1987 (med senere tilleggshefte)
• Harald Nissen og Monica Aase: «Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim» (Trondheim 1990)
• Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (Oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy) Mange gode fargeillustrasjoner fra ulike land og tidsperioder.
• Carl Alex. von Volborth: «Heraldry - Customs, Rules and Styles». Dorset 1981