Ny-Guinea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ny-Guinea
Ny-Guineas beliggenhet
Ny-Guineas beliggenhet
Geografi
Plassering Stillehavet
Øygruppe Melanesia
Areal 786 000 km² km²
Høyeste punkt Puncak Jaya (4 884 m)
Administrasjon
Indonesia
Indonesia
Papua Ny-Guinea
Papua Ny-Guinea
Demografi
Befolkning 7 500 000 (per 2005)
Befolkningstetthet 8/km²
Plassering

Ny-Guinea eller Papua er verdens nest største øy (etter Grønland) og ligger i øygruppen Melanesia i Stillehavet (Oseania). Øya har et areal på ca. 785 000 km² og ligger nord for Australia. Øyas høyeste punkt er fjelltoppen Puncak Jaya med sine 4 884 moh.

Øya ble oppdaget av portugiserne i 1521, men ble først utforsket på 1700-tallet. Nederlenderne annekterte øyas vestlige deler i 1828, mens briten John Moresby spilte en viktig rolle i dannelsen av Britisk Ny-Guinea i 1884. Den nordøstlige delen av øya utgjorde fra 1884 en tysk koloni med navnet Kaiser-Wilhelmsland. Britenes del ble overført til Australia i 1904 og kalt Papua Ny-Guinea, som nå (uavhengig fra 1975) utgjør en egen stat på øyas østre del. Den vestre delen av øya ble i 1969 til den indonesiske provinsen Irian Jaya.

Totalt bor det ca. 7,3 millioner innbyggere på øya, hvorav ca. 4,9 millioner hører til i Papua Ny-Guinea og 2,4 millioner i Irian Jaya.

Den store halvøya nordvest på den indonesiske delen av øya Ny-Guinea bærer navnet Fuglehodehalvøya eller Doberaihalvøya.