Hainanesisk

Bibeltekst på romanisert hainanhua (Første Mosebok), publisert av The Bible Society of Great Britain.

Hainanesisk eller hainanhua (forenklet kinesisk: 海南话; tradisjonell kinesisk: 海南話), også kjent som qiongwen (琼文) eller qiongyu (琼语), er et kinesisk språk innen språkgruppen minnan. Det tales på øya Hainan.

Noen lingvister medregner i dette språket varianten leizhou min, som snakkes på Leizhouhalvøya, skjønt andre ser på det som et eget minnanspråk.

Hainanesisk ligger ellers langt fra de øvrige minnanspråk, slik at de er gjensidig uforståelige (gjelder teochew, hokkien og taiwansk).

Litteratur

• Chang, Kuang-yu (1986). Comparative Min phonology (thesis). University of California, Berkeley. 
• Hǎikǒu fāngyán cídiǎn. Great Dictionary of Modern Chinese Dialects. 16. Nanjing: Jiangsu Education Press. 1996. ISBN 978-7-5343-2886-2. 
• Contact-induced changes in the languages of Hainan. University of Hawaii. 
• «The role of language strata in language evolution: three Hainan Min dialects». Journal of Chinese Linguistics. 34 (2): 201–291. 2006. JSTOR 23754124. 
• Miyake, Marc. 2008. Hainanese articles.
• Miyake, Marc. 2008. Hainanese -om and -op.
• The Kienyang Dialect of Fukien (thesis). University of California, Berkeley. 1969.  includes a description of the phonology of the Ding'an dialect.
• Solnit, David B. (1982). «Linguistic Contact in Ancient South China: The Case of Hainan Chinese, Be, and Vietnamese». Proceedings of the Eighth Annual Meeting of the Berkeley Linguistics Society. 8: 219–230. doi:10.3765/bls.v8i0.2041. 
• «A synchronic phonology of Hainan dialect: Part I». Journal of Chinese Linguistics. 7 (1): 65–100. 1979a. JSTOR 23753034.  describes Wenchang dialect.
• «A synchronic phonology of Hainan dialect: Part II». Journal of Chinese Linguistics. 7 (2): 268–302. 1979b. JSTOR 23752923. 
• Introduction to Chinese Dialectology. LINCOM Europa. 2006. ISBN 978-3-89586-629-6.