Kiribati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 2°N 157°V

Republic of Kiribati
Republikken Kiribati

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Te Mauri, Te Raoi ao Te Tabomoa
(Helse, fred og fremskritt)

Kart over Republic of Kiribati

Innbyggernavn Kiribatier, kiribatisk
Hovedstad South Tarawa
Tidssone UTC+12, +13, +14
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 186
811[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 194
99 482[b]
Bef.tetthet 122,67 innb./km²
HDI 0,624 (ikke rangert)
Styreform Republikk
President Anote Tong
Offisielle språk Engelsk  og kiribatisk
Uavhengighet fra Storbritannia
12. juli 1979
Valuta Australsk dollar (AUD)
Nasjonaldag 12. juli
Nasjonalsang «Teirake Kaini Kiribati»
ISO 3166-kode KI
Toppnivådomene .ki

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Kiribati (uttales Kiribass) er en øystat i Stillehavet. Landet består av 32 atoller og éi øy (Banaba), spredt over 3 500 000 km² nær ekvator.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Øygruppen ble oppkalt etter kaptein Thomas Gilbert i 1788, men navnet «Gilbertøyene» ble ikke gitt øygruppen før en fransk-russisk ekspedisjon kom dit rundt 1820. «Kiribati» antas å være de fastboendes måte å uttale Gilbert på, da -ti uttales «ss».[1] Samme logikk gjør at atollen «Juleøya» (på engelsk Christmas Island, må ikke forveksles med Christmasøya) ble Kiritimati.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Landet dekker en flate på 811 km².[2]

Kiribati består av tre større øygrupper; Gilbertøyene, Phoenixøyene og Linjeøyene. Øyene er korallatoller som er dannet på toppene av undersjøiske vulkaner, de fleste ikke høyere enn få meter over havet. Det er kun Gilbertøyene og tre av Linjeøyene som er bebodd. Klimaet er varmt og fuktig, og vegetasjonen består av planter og palmer som tåler salt, fremst kokos- og bananpalmer. Den kalkede jorden gjør jordbruk vanskelig. Gilbertøyene har vært bebodd i tusenvis av år, først av mikronesiere og siden kom polynesierne fra sør.

Øya Kiritimati, som er del av Linjeøyene, er verdens største koralløy om man måler flateinnhold og ikke utstrekning. Ettersom nesten hele Kiribati består av atoller, har området en veldig flat topografi. Med få unntak strekker Kiribati seg ikke mer enn to meter over havet.

I tillegg til disse øyene kommer Banaba-øya. Banaba er både politisk og geografisk uavhengig av de to øyene. Øya har rike fosfatforekomster, noe som medførte intensiv gruvedrift fra britene da Kiribati lå under Storbritannia. Den nåværende geografien er sterkt påvirket av gruvedriften. Kiribatis høyeste punkt, 81 moh., finnes på øya Banaba. Banaba er den eneste av øyene som er en øy, og ikke en atoll.

Kiribati blir delt av datolinjen, og fram til 1995 var det slik at det var to forskjellige dager på øyriket. I 1995 ble det bestemt at hele Kiribati skulle trekkes øst for datolinjen, og på den måten er Kiribati verdens vestligste land. Caroline Island var den første som gikk inn i det nye millenniet, og ble deretter omdøpt til «Milenniumsøya».

Miljøproblemer[rediger | rediger kilde]

I 1989 ble Kiribati regnet av FN som et av landene som kom til å forsvinne om utviklingen i havøkning kom til å fortsette.

Kiribati har inngått samarbeid med Fiji for å sikre landets innbyggere et tilholdssted dersom hjemlandet skulle oppslukes av stigende havnivå.[3] Regjering har kjøpt land på Vanua Levu i Fiji, også annet med tanke på matsikkerhet. I mai 2014 betalte Kiribati siste avdrag på 8,6 millioner amerikanske dollar en eiendom.[4]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Beregnet folkemengde for 2013 var 108 800.[2]

Flesteparten (ca. 40 %) av innbyggerne i Kiribati bor i Sør-Tarawa.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første menneskene som slo seg ned på øya kom sannsynligvis på begynnelsen av 1200-tallet. De første europeerne var trolig fra Spania, og kom på slutten av 1500-tallet, og begynnelsen av 1600-tallet. Man antar at skipene som ankom Kiribati drev med hvalfangst, slaveri og handel. James Cook kalte en av øyene for Christmas Island ettersom han landet der den 24. desember 1777. Elleve år etter kom kapteinene Thomas Gilbert og John Marshall til øygruppen.

1800-tallet ble noen av øyene brukt som base for å fange og drepe hval. Men antall hval ble etter hvert sterkt redusert, og etter noen år ble det ikke lenger aktuelt å drive hvalfangst fra disse øyene. Det kom deretter to bølger av misjonærer. I 1850 kom den første bølgen med misjonærer, fra American Board of Commissioners for Foreign Missions til øya, og kristendom ble etablert. Den andre bølgen var katolsk, fra «Kongregasjonen for Jesu og Marias hellige hjerter» (må ikke forveksles med picpuspatrene), og kom i 1888.[5]

I 1892 ble Kiribati et britisk protektorat, og i 1900 begynte gruvedrift av fosfat på øya Banaba, som ble annektert av Storbritannia. I 1916 ble øya slått sammen med Ellisøyene til Gilbert & Ellis Island protectorate. Engelskmennene igangsatte forflytning av mennesker basert på antatt overbefolkning og en tørkeperiode, og flere ble forflyttet til Salomonøyene.[6] Konflikter mellom stammer og katolikker og protestanter kan også ha vært med på britenes argumenter for forflytning.

Under den andre verdenskrig var Kiribati okkupert av Japan. Slaget ved Sør-Tarawa ble et av de blodigste sjøslagene i andre verdenskrig, og et hardt slag for Japan. Etter andre verdenskrig brukte USA og Storbritannia Kiribati og øyene rundt til å prøvesprenge kjernefysiske våpen. Storbritannia sprengte sin aller første hydrogenbombe på disse øyene i 1957. Kort tid etter begynte Storbritannia å utforske mulighetene for selvstendighet for Gilbert og Ellis. I 1975 skilte Ellis seg fra protektoratet, og i 1977 ble landet uavhengig som Tuvalu.[7]

Kiribatis parlamentsbygning

Kiribati ble selvstendig 12. juni 1979. Stemerett ble øyeblikkelig innført, og den første presidenten (beretitenti) ble Ieremaia Tabai, som ble valgt som 29-åring. Tabai satt i sine tre perioder og gikk deretter av i 1991. Hans etterfølger, Teburoro Tito, ble valgt, og gjenvalgt to ganger. Imidlertid ble han veltet av mistillitsvotum etter ett år i sin nye presidentperiode, og han var dermed utelukket fra å bli gjenvalgt, ettersom han hadde blit valgt tre ganger.

Konflikter[rediger | rediger kilde]

Banaba-øya har i lengre tid vurdert å kreve overgang til Fiji. Under britisk styre ble flesteparten av innbyggerne tvangsflyttet til Rabiøya i Fiji, og da selvstendigheten kom var flere fijianere med banabaisk bakgrunn interessert i å få hjemøya inn under Fiji. Kiribatis regjering har ikke gått med på dette, men har i stedet gitt flere innrømmelser til Banaba. En av dem er at den lokale administrasjonen faktisk ligger på Rabiøya, og dermed er Banaba underlagt Fiji administrativt men ikke politisk.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Kiribati er et av verdens fattigste land, og dårlige investeringer med fondet som ble satt opp da fosfatdriften holdt på har gjort situasjonen alvorlig for atoll-gruppen. Kiribatis inntekter er hovedsakelig indirekte, det vil si penger for tillatelse av industriell fiske som andre betaler regjeringen. I tillegg er Kiribati med på en rekke prosjekter igangsatt av blant andre FN. Ettersom det er lite som vokser der, bortsett fra kopra, må Kiribati også importere mat.

Fisketillatelser og eventuell oljeforekomst (det bores noe etter olje) er en relativt viktig inntekt ettersom Kiribati strekker seg over 3 millioner kvadratkilometer med hav som juridisk ligger inn under dem.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kiribati har en tradisjonell sang- og dansestil som er relativt unik for dem. Sangen er stort sett a capella, som oftest sittende kor, enda stående dans og «hoftedans» (Te Buki) forekommer. Dans i Kiribati er som oftest stående, med utstrakte armer og få bevegelser med unntak av en fugleaktig bevegelse med hodet.

Kiribati har et herrelandslag i fotball, men dette har ikke spilt kamper siden 2003, og er ikke anerkjent av FIFA. Kiribati har vært representert i OL to ganger, i 2004 og 2008. De stiller for det meste med 100-meterløpere, men også vektløftere. 100-meterløpersken Kaitinano Mwemweata var den første som representerte Kiribati i OL.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Language and culture Kiribati Tourism
  2. ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  3. ^ «Fiji Supports Kiribati On Sea Level Rise», Kiribati Climate Change, Kiribatis presidentembete, 11. februar 2014.
  4. ^ «Kiribati completes Fiji land purchase», Radio New Zealand International, 28. mai 2014.
  5. ^ History Kiribati Tourism
  6. ^ Kiribati – Encyclopedia Britannica
  7. ^ Background note: Kiribati – USAs utenriksdepartements hjemmeside

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]