Biogeografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Biogeografi er læren om organismers geografiske utbredning.

Innen biogeografien er man interessert i de sammenhenger som kan forklare den geografiske utbredningen av nålevende organismer. Organismers geografiske utbredning kan være avhengige av diverse forhold, så som ulike klima-, vegetasjons- og terrengforhold som skaper ulike barrierer og begrenser et leveområde. Andre barrierer kan skapes av naturkatastrofer, platetektonikk eller havnivåforandringer.

Den britiske naturforskeren Alfred Russel Wallace regnes som biogeografiens far. I sine arbeider med innsamling i Malayarkipelet oppdaget han et det eksisterer en ganske skarp skillelinje mellom øyer med innslag av australsk dyreliv i sørøst og asiatiske arter i nordvest. Denne linjen kalles i dag Wallacelinjen og regnes som en del av skillet mellom den australske og asiatiske biogeografiske sone. Forståelsen av biogeografi som fag var en viktig bidragsyter til utviklingen av evolusjonsteorien.[1] På 1960-tallet lanserte Robert MacArthur og E.O. Wilson øybiogeografi.[2] Denne måten å forstå dyrelivet som en serie mer eller mindre isolerte bestander i et «hav» av ubeboelig landskap la grunnlaget matematisk modellering av økologi.[3]

Paleobiogeografi er basert på fossile funn og spor.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Biogeography: Wallace and Wegener». Understanding evolution. University of Berkley. Besøkt 24. april 2015. 
  2. ^ MacArthur, Robert H.; Wilson, E. O. (1967). The Theory of Island Biogeography. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. 
  3. ^ Gobattoni & al. (2012). «Mathematical Models in Landscape Ecology: Stability Analysis and Numerical Tests». Acta Applicandae Mathematicae, 125 (1), s. 173-192. Besøkt 24. april 2015.