Valgmonarki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et valgmonarki (eller mer spesifikt valgkongedømme) er et konstitusjonelt monarki der ny monark blir valgt av en bestemt, avgrenset gruppe i en lukket valgprosess. Valgmonarki er antagelig en like gammel modell som arvemonarki og har eksistert til alle tider i historien. Ofte er det likevel et sterkt element av arv i et slikt monarki, slik at f.eks. den forrige kongens eldste sønn, hvis han er egnet for oppgaven, velges til konge av landets stormenn. Romerriket under keisertiden fungerte i praksis som et slags valgmonarki, selv om Romerriket strengt tatt var definert som en republikk. Det tysk-romerske rike er kanskje det mest kjente pseudo-valgmonarkiet; fra det 14. århundre ble keiseren valgt av en gruppe kurfyrster og var som regel et medlem av Habsburgfamilien. Danmark var frem til 1660 et valgkongedømme der kongen måtte undertegne en håndfestning som begrenset hans makt, og etter dansk innflytelse var også Norge et valgkongedømme 1450–1660. I dag er Den hellige stol/Vatikanstaten et eksempel på et valgmonarki.

Nåværende valgmonarkier[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.