Kreolspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et kreolspråk, eller bare kreol, er et pidginspråk som har fått morsmålstalere. Språket utvikles dermed bort fra det opprinnelige pidginspråkets begrensede bruksmåter og blir et fullstendig språk med mer komplisert vokabular og grammatikk, og et mer utbygd lydsystem. Eksempler på kreolspråk er tok pisin (Papua Ny-Guinea), pitkairnsk (Pitcairn og Norfolkøya), haitisk (Haiti), og det utdødde «negerhollandsk» i Dansk Vestindia.

Fra pidgin til kreolspråk[rediger | rediger kilde]

Kjennetegnet på et kreolspråk er at det er blitt førstespråket som barn i samfunnet lærer seg, altså morsmålet for en folkegruppe. Kreolisering er prosessen som fører til at et ustabilt pidginspråk utvikler seg til et språk med relativt fast grammatikk og syntaks. Alle kreolspråk har utspring i pidginspråk, vanligvis slike som har fått morsmålstatus. Pidginspråkene som fantes tidligere oppsto i møtet mellom to eller flere folkegrupper med innbyrdes uforståelige språk som måtte finne nødløsninger for å snakke sammen. Slavesamfunn var typiske arnesteder for pidgin og kreolisering.

Ordet «kreol» kommer fra fransk créole og spansk criollo, og det er avledet av et portugisisk ord med betydningen «å oppdra». Opprinnelig betegnet ordet en europeer født i koloniene i Vestindia, og som derfor snakket annerledes enn nykommere fra kolonimakten i Europa.

En klassisk definisjon av kreolspråk inneholder også den vanligste forklaringen på tilblivelsesprosessen: Et fullt utviklet og relativt stabilt språk som oppstår gjennom nativisering, det vil si at barn får språket i vuggegave. Det er altså barn som skaper språket, ifølge en omstridt teori om kreolspråk som forfektes av «universalister» med Derek Bickerton som en ledende talsmann.

Medfødt språkevne[rediger | rediger kilde]

En underliggende teori er at språk bygger på en medfødt biologisk evne og ikke må læres på samme måte som andre ferdigheter. I barnets hjerne finnes et «faculté de langage» eller «språkorgan» som gjør at det uten særlig anstrengelse tilegner seg det omgivende samfunnets språk, til tross for begrenset eller ikke eksplisitt «input» av språkets regelverk. Vanligvis er det ikke nødvendig å lære et barn å snakke – språket «kommer av seg selv». Språkevnen (nature) samvirker med det kontekst-spesifikke (nurture) ved at preprogrammerte, åpne systemer innstilles riktig med utgangspunkt i primære lingvistiske data eller «input». Universell grammatikk (UG) er begrepet som brukes av Noam Chomsky, opphavsmannen til teorien om en medfødt språkevne. Universalistene henviser til Chomsky for å forklare hvordan barn som vokste opp i omgivelser hvor «input» fra foreldre og andre voksne var fattig, ustrukturert og uforutsigelig, likevel klarte å «finne opp» et rikt, konsekvent og stabilt språk ved hjelp av sin innebygde universelle grammatikk. Mesterstykket, som de aldri ville ha klart uten medfødt språkevne, var altså å veve løse tråder sammen til et solid system.

Kreolspråks struktur[rediger | rediger kilde]

I kjente kreolspråk, som for eksempel haitisk, er mesteparten av ordforrådet hentet fra de sosialt overlegne, men tallmessig underlegne europeiske språkene som til ulik tid ble talt på øya. Disse opphavspråkene kalles kreolspråkets superstratum. Slavenes afrikanske språk, kalt substratum, var viktige kilder til de syntaktiske og semantiske egenskapene ved haitisk. Noen lingvister mener at dette språket er resultatet av en «releksifisering» av afrikansk språk med leksemer hentet fra fransk.

Dekreolisering[rediger | rediger kilde]

Når et kreolspråk sameksisterer med superstratumspråket som har levert mesteparten av ordforrådet, og som vanligvis er skriftspråk i vedkommende samfunn, vil kreolspråket bli utsatt for press. Sosial mobilitet og stadig kontakt kan få de kreoltalende til å restrukturere språket og ta inn stadig flere trekk fra det mer prestisjetunge superstratum-språket. Denne prosessen kalles dekreolisering.

Språklig og kulturell hybridisering[rediger | rediger kilde]

Pidgin- og kreolspråk oppstår ikke i alle kontaktsituasjoner. Mange lingvister vil reservere disse betegnelsene for språksystemer som skapes i tilknytning til drastiske sosiale omveltninger og massive folkevandringer, slik det typisk skjedde under europeernes ekspansive kolonisering av verden. Ut fra en streng definisjon er en rekke andre språkendringer som skyldes kulturell kontakt ikke egentlig kreolisering. Moderne engelsk er eksempelvis en blanding av elementer fra flere språk, særlig gammelengelsk (angelsaksisk) og normannerfransk. Det må ha oppstått pidgin-språk da normanniske erobrere og engelske bønder skulle forhandle om arbeidsplikt og skatt. Men hver av partene fortsatte å snakke sitt eget språk med sine egne standsfeller i noen hundre år, helt til den engelske overklassen ga opp det ikke bæredyktige prosjekt å være franske øyer i et engelsk hav. I mellomtiden slet det hardt på engelsken å være i kontakt med et fremmed, men sosialt overlegent språk. Grammatikken ble radikalt forenklet i forhold til den formrike gammelengelsken. Kjønn, kasus og mange verbalformer ble borte, mens ordforrådet ble gjennomsyret av franske lånord. Noen mener at det engelske tale- og skriftspråket som kom ut av denne prosessen var et kreolspråk, men denne oppfatningen er omstridt og avvises av mange forskere.

Moderne norsk, særlig riksmål/bokmål-tradisjonen, er også sterkt påvirket av andre språk, og særlig av dansk. Men norsk er avgjort ikke et kreolspråk. Det har ikke gjennomgått et pidgin-stadium, ettersom dansk superstratumspråk og norsk substratumspråk alltid har vært innbyrdes forståelige. Men det er bare hundre år siden skriftspråket var praktisk talt rent dansk, mens norsk embetsstand og urban overklasse gjennom noen hundre år utkrystalliserte en talespråksnorm som kan kalles «dansk med norsk uttale». Adgang til flere leksikalske kilder har gitt moderne norsk en rikdom som tåler sammenligning med den legendariske rikdommen i engelsk.

Selv om eksemplene engelsk og norsk ikke kan kalles kreolspråk, er det mulig å se på dem som blandingsspråk eller språklige hybrider.

Kreoliseringsbegrepet oppsto innenfor lingvistikken, men er overtatt av andre kulturvitenskaper for å beskrive blandingskulturer. Thomas Hylland Eriksen har drøftet begrepet og erklært det brukbart for antropologien, men spør om hybridisering er bedre. Kjennetegnet på en kreolkultur er at den [som kreolspråk] har fått tid til å utvikle seg i retning av koherens, og at dens meningssystemer preger generasjoner av mennesker fra fødselen av. Liksom kreolspråkene kombinerer trekk fra ulike språk på nye måter, kan faktorer fra ulike kulturer kobles kreativt i en kreolkultur. Anvendelsen av kreoliseringsbegrepet står i motsetning til synet på kulturer som veldefinerte helheter med høy grad av intern ensartethet som overleveres intakt til nye generasjoner. Det antyder kulturelt mangfold og fri flyt snarere enn autonomi.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andersen, Roger (red.), Pidginization and Creolization as Language Acquisition, Rowley, Mass. 1983
  • Bickerton, Derek, Roots of Language, Ann Arbor 1985
  • Chomsky, Noam, Language and Mind, New York 1972
  • DeGraff, Michel, Language Creation and Language Change – Creolization, Diachrony, and Development, Cambridge, Mass. 1999
  • Eriksen, Thomas Hylland, Kulturelle veikryss. Essays om kreolisering, Oslo 1994.
  • Hannerz, Ulf, Cultural Complexity – Studies in the Social Organization of Meaning, New York 1992
  • Pinker, Steven, The Language Instinct, Harmondsworth 1995