Sideakkreditering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sideakkreditering betegner at en ambassadør er gitt fullmakt til å ivareta utsenderstatens interesser i et land hvor han ikke har sin bopel. Især mindre land, som Norge, akkrediterer ofte sine ambassadører i flere land. Ambassadøren må så med jevnlige mellomrom besøke de land hvor han er sideakkreditert, for å opprettholde kontakt med landets myndigheter.

Under det første besøket i et sideakkreditert land avleverer ambassadøren sine akkreditiver til landets statsoverhode på samme måte som en ambassadør som er bosatt i landet.

Det finnes – også i den norske utenrikstjeneste – eksempler på at en ambassadør ivaretar sine oppgaver fra sin egen hovedstad og dermed ikke har bopel i noen av de land som han har ansvaret for. En slik ambassadør betegnes som reisende ambassadør.