Den internasjonale olympiske komité

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den internasjonale olympiske komité
Comité international olympique
Den internasjonale olympiske komitéComité international olympique
Grunnlegger(e) Pierre de Coubertin
Type Ikke-statlig organisasjon
Stiftet 23. juni 1894
Hovedkontor Lausanne
President Thomas Bach
Lokale ledd NOK
Fokus Olympiske leker
Medlemmer 105 aktive medlemmer,
32 æresmedlemmer
Motto Citius, Altius, Fortius
Nettside www.olympic.org
IOCs hovedkontor i Lausanne i Sveits

Den internasjonale olympiske komité (offisielt navn (fransk): Comité International Olympique; på norsk ofte forkortet IOK eller IOC) er en internasjonal organisasjon stiftet i 1894 etter forslag fra franskmannen Pierre de Coubertin og basert i Lausanne i Sveits. Organisasjonen administrerer De olympiske leker (OL), det vil si De olympiske sommerleker og De olympiske vinterleker. Organisasjonen eier de olympiske varemerkene og immaterielle rettigheter, og får sine midler gjennom salg og markedsføring av olympisk memorabilia, salg av medierettighetene til lekene samt av sponsorstøtte.

Den internasjonale olympiske komité avgjør arrangørby for OL, idrettslig program samt tid for lekene. Videre overvåker den gjennomføringen av dem i henhold til prinsipper og regler som er nedfelt i det olympiske charter. Egentlig var lekene kun for amatører. Senere har profesjonelle utøvere fått adgang i økende grad. Ingen utøver må imidlertid bære personlig reklame under OL.

Medlemmene av Den internasjonale olympiske komité blir vanligvis samlet til sesjon én gang hvert år. Der blir det valgt et arbeidsutvalg på 15 medlemmer, derav en president samt fire visepresidenter. Thomas Bach er president siden 2013.

Forskjellige saksområder blir behandlet i over 20 arbeidsgrupper, der også ikke-medlemmer medvirker.

Opprinnelig hadde Den internasjonale olympiske komité 14 medlemmer og skulle lede en olympisk bevegelse med det formål å jobbe for fredelig sameksistens mellom nasjonene gjennom å la ungdommer fra hele verden møtes i idrettskonkurranser. Som forbilde hadde en de antikke lekene i Hellas. De første moderne lekene ble arrangert i Athen i 1896. Siden 1924 har en også avholdt olympiske vinterleker.

IOC har i Norge møtt kritikk for å være et pampe- eller gubbevelde[1][2][3][4][5][6][7]. I analyser av nordmenns skepsis til OL i Oslo 2022, blir IOCs styresett trukket fram som en forklaring[8][9][10].

IOK's presidenter[rediger | rediger kilde]

IOK har hatt ni presidenter siden komitéen ble grunnlagt i 1894.

Nr. Bilde Navn Land År
1. Demetrius Vikelas.jpg Demetrius Vikelas Hellas Hellas 1894–1896
2. Baron Pierre de Coubertin.jpg Pierre de Coubertin Frankrike Frankrike 1896–1925
3. Henri de Baillet-Latour.jpg Henri de Baillet-Latour Belgia Belgia 1925–1942
4. JS Edström 1959.JPG Sigfrid Edström Sverige Sverige 1946–1952
5. Avery Brundage.jpg Avery Brundage USA USA 1952–1972
6. Olympic rings with transparent rims.svg Lord Killanin Irland Irland 1972–1980
7. Juan Antonio Samaranch DF-ST-01-00128.jpg Juan Antonio Samaranch Spania Spania 1980–2001
8. Dr. Jacques Rogge.jpg Jacques Rogge Belgia Belgia 2001–2013
9. Thomas Bach - 6546.jpg Thomas Bach Tyskland Tyskland 2013–

Norske medlemmer i Den internasjonale olympiske komité[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IOC er grisk og avstumpet – Kjetil Kroksæter i Aftenposten 13. feb. 2014: «IOC er til mest for at pampene skal få fortsette å reise verden rundt på første klasse og suge ressurser ut av nasjoner som har bedre ting å bruke pengene på»
  2. ^ Hvem er det som opptrer «upassende», Gerhard? – kulturredaktør Lasse Jangås i Nordlys, 10. feb. 2014: «Det viktige her, Gerhard, er at når du legger deg ut med store, anstendige mennesker som Marit Bjørgen og hennes lagvenninner, da ber du om trøbbel. Kontrasten mellom den verdigheten og storheten Marit Bjørgen så til de grader viser, og som du og dine pampevenner i IOC så fullstendig mangler, blir så tydelig nå.»
  3. ^ Sørgebånd i Aldriland – Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad 15. feb. 2014: «IOC-medlemmene [er] livredde for at verden utenfor skal forstyrre deres forretningsidé.»
  4. ^ Oslos knuste OL-drøm – Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten 4. juli 2014: «For tyve år siden [så Heiberg] svakheten ved et selvrekrutterende pampevelde som dyrker livet i privilegienes glassboble. To tiår senere er den samme Heiberg veteran i IOC-galskapen og ser ikke lenger hva han selv er eksponent for. Det er trist og det er tragisk. Helten fra Lillehammer er ikke vår lenger, han er blitt miljøskadet i en verden som betrakter alle oss andre raringene gjennom limousinenes sotede glass.»
  5. ^ Det meste av Norge er plassert på reservebenken – Anne Grenersens i Avisa Nordland 4. sept. 2013: «Dagens internasjonale olympiske komité er kommet i sterk miskreditt. Spørsmål om menneskerettigheter, doping, korrupsjon og pampevelde kaster lange skygger over en organisasjon styrt av et gubbevelde som tiden for lengst har løpt fra.»
  6. ^ Er IOC et gubbevelde som har gått ut på tid? – Geir V. Henriksen i Mizuchi Karate Team 10. juli 2005: «[IOCs avgjørelse har] sådd tvil om organisasjonens evne til å følge med i tiden og dens måte å jobbe på, samt troverdighet og tillit.»
  7. ^ På lag med fiffen – Mímir Kristjánsson i Aftenposten 19. aug. 2014: «En LO-leder bør lytte til folk flest, ikke til pampene i IOC.»
  8. ^ Trekk OL søknaden nå! – Geelmuyden-Kiese 17. feb.2014: «Problemet er at lekene nå handler vel så mye om penger, pamper og privilegier. I Sochi har IOC vist oss sitt sanne ansikt; Menneskerettigheter og det olympiske charter veier mindre på vektskålen enn TV-rettigheter, sponsorer og penger.»
  9. ^ OL-motstandernes ufrivillige tjenere – Leder i Unge Høyre Kristian Tonning Riise i Aftenposten 3. sept. 2014: Det norske folket vil ikke ha et arrangement som «danser etter pipen» til pampene i IOC.
  10. ^ Nei til Oslo-OL – Aftenpostens leder 6. sept. 2014: «Det IOC som viste seg frem under Sotsji-OL, styrket vår skepsis til en organisasjon som fortsatt tviholder på særregler og privilegier.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 46°31′5″N 6°35′49″Ø