Forskningsformidling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forskningsformidling er å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger fra spesialisert vitenskap til personer utenfor faget. Forskningsformidling inkluderer bidrag til samfunnsdebatt med argumentasjon hentet fra forskningen. Det kan både dreie seg om formidling av etablerte innsikter i faget og resultater fra nyere forskning.[1] Tidligere var det vanligere å bruke ordet folkeopplysning, men har også vært kjent som popularisering av forskning.

Dagens lov om universiteter og høyskoler §1-3[2] (§1-3 om institusjonenes virksomhet) gjør det klart at universiteter og høyskoler skal bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Mange forskningsinstitusjoner overlater ansvar for formidling av forskning til andre enn forskerne selv, så som informasjonskonsulenter, kommunikasjonstab og forskningsjournalister. Det er derfor foreslått å bruke det utvidede begrepet forskningskommunikasjon om formidling av forskningsbasert kunnskap til allmenheten.[3]

Norges forskningsråd har en videre definisjon av forskningsformidling, og regner også forskeres formidling til andre forskere som en del av forskningsformidlingen. «Forskningsformidling og -kommunikasjon kan defineres ut fra målgruppene aktivitetene er rettet mot. Den kan være allmennrettet mot det brede publikum, brukerrettet mot forvaltning, næringsliv, offentlig sektor og andre som har bruk for kunnskapen i utøvelsen av sitt yrke eller sin profesjon, eller forskerrettet, det vil si fra forskere rettet mot andre forskere i form av vitenskapelig publisering, fagbøker, forelesninger etc.»[4]

Norske publikasjoner og nettsteder for forskningsformidling[rediger | rediger kilde]

Nettstedet forskning.no driver mest forskningsjournalistikk, men legger også ut artikler og innlegg av forskere som ikke er skrevet av journalister.

Mange forskere blogger om faget sitt. I noen eksempler er naturvitenforskningsformidlingsbloggen kollokvium.no [5] og geoforskning.no[6]

Priser og arrangementer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Audun Farbrot Forskningskommunikasjon : praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere Cappelen Damm akademisk, 2014 ISBN 978-82-02-41179-4
  • Finn Wisløff, Sigbjørn Fossum Forskning viser at- ? : vurdering og formidling av medisinske forskningsresultater, 2012 ISBN 978-82-05-42551-4
  • Sara Brinch og Gunnar Iversen Populær vitenskap: fjernsynet i kunnskapssamfunnet (om hvordan formidles forskningsresultater og kunnskap i norsk fjernsyn) Høyskoleforlaget 2010 ISBN 978-82-7634-845-3
Forskningstidsskrifter om forskningsformidling
  • Journal of Science Communication [7][8]
  • Public Understanding of Science [9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]