Norrøne bokverk
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Norrøne bokverk er en bokserie på 52 bind, utgitt av Det norske samlaget fra 1907. Serien het først Gamalnorske bokverk, og fikk sitt nåværende navn i 1928. Serien omfatter islendingesagaer, kongesagaer, fornaldersagaer, Eddakvadene, de norske middelalderlovene og andre tekster fra norrøn litteratur.
Forlaget og serien
[rediger | rediger kilde]Etter at Det norske Samlaget ble etablert i 1868, tok det bare få år før forlaget begynte å utgi klassisk norrøn litteratur. Den første var Steinar Schjøtts oversettelse av Heimskringla 1874–79. Serien Gamalnorske bokverk / Norrøne bokverk begynte i 1907[1][2], og «en rekke fremtredende nynorskfolk» ble etterhvert engasjert som oversettere.[3]
Serien Norrøne bokverk trekkes ofte fram, både i forlagets historie og i norsk oversettelseshistorie.[4][5] Flere peker på at klassiske bokverk preget utgivelsespolitikken i forlagets første år.[6][7][8] I tillegg til norrøn litteratur utga forlaget også annen klassisk litteratur: I serien Klassiske bokverk ble det fra 1921 utgitt bøker fra antikken, mens seriene Austerlendske bokverk og Bokverk frå millomalderen begge startet i 1929.[3] I den samme perioden (1932–1933) ga forlaget også ut et tibindsverk med Henrik Rytters gjendiktninger av 23 av Shakespeares skuespill.[9]
Mange av bøkene har kommet i flere opplag og utgaver. Da bok nr 49 ble utgitt i 1989, ble den presentert som avslutningen av serien, og en bibliografisk oversikt over utgaver av de ulike bindene ble trykket i boka.[1] Bøkene etter 1990 er utgitt med serienavnet, men uten serienummer.[10] Nummer er påført i lista nedenfor for sorteringens skyld.
Teksttypene
[rediger | rediger kilde]Islendingesagaer eller ættesagaer (norrønt Íslendingasǫgur) skildrer personer og slekter på Island i landnåmstiden, fra ca. 930, da Island ble befolket fra Norge. Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet. Avhengig av hvor en trekker grensen mot kortere, sagaliknende fortellinger (tætter), er mellom 30 og 45 sagaer bevart. Kongesagaer er skildringer av livene til de norske kongene. De ble skrevet av både navngitte og ukjente forfattere på Island og i Norge.
Fornaldersagaene er legendariske sagaer med innhold fra «gamle dager» (forn ǫld), det vil si fra tiden før Island ble bebodd og før handlingen for islendingesagaene begynte. De ble skrevet eller nedskrevet på Island av ukjente forfattere, men innholdet kom hovedsakelig fra Norge, Sverige og Danmark, og fra tidligere germanske myter som hadde vært holdt levende i muntlig tradisjon lenge før de ble skrevet ned.
Den eldre Edda er en samling norrøne dikt om guder som Odin, Tor og Heimdall og om helter som Sigurd Fåvnesbane og Brynhild. Den yngre Edda er en islandsk lærebok i diktekunsten, en poetikk, som også inneholder mange mytologiske fortellinger. Den ble skrevet av Snorre Sturlason omkring 1220 for å forklare de mytologiske hentydninger bak de mange kjenninger som ble brukt i skaldediktningen.
Bokliste
[rediger | rediger kilde]Andre sagautgaver fra Samlaget
[rediger | rediger kilde]Et utvalg tekster fra norrøn middelalder ble i 1961–1963 utgitt i seksbindsverket Den Norrøne litteraturen. Det var Eddakvede, Njåla, Soga om Gunnlaug Ormstunge, Egilssoga, Soga om Gisle Sursson, Sverre-soga, Baglarsoger, Kongsspegelen og Talen mot bispane. I det sjette bindet fantes et utvalg dikt og prosa: skaldekvede, Islendingboka, biskopssoger, religiøse prosatekster, lover, brev. Mange av tekstene i seksbindsverket var basert på utgavene fra Norrøne bokverk. Bøkene nr. 43 og 44 i serien Norrøne bokverk var basert på de utvalgene av middelalderske lovtekster og brev som ble laget for serien Den Norrøne litteraturen.
Et utvalg fra serien ble i 1984 utgitt i fembindsverket Sagalitteraturen. Det var Njålssoga, Soga om Eirik Raude, Soga om Gisle Surson, Soga om Ramnkjell Frøysgòde, Soga om sambandsmennene, Snegle-Halle og andre småsoger, Soga om Torgils og Havlide, Soga om volsungane, Soga om Fridtjov den frøkne og Strengeleikar. Fembindsverket inneholdt også de høviske sagaene Soga om Gange-Rolv, Soga om kappa og Soga om Samson den fagre; tre verk som ikke var utgitt på nynorsk tidligere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Boknyheter»; NTB 21.6.1989 Sitat: «Det blir satt sluttstrek for bokserien Norrøne Bokverk med bind 49: Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane, forlyder det fra Det Norske Samlaget. Det skal være mye vold og sex i denne historien, som Gudlaug Horgen har oversatt og skrevet innledning til. En bibliografi som professor Sigmund Skard har utarbeidd over samtlige utgaver i denne serien siden 1907 blir trykt som tillegg i boka.»
- ^ Odd Einar Haugen. «Utgjeving av norrøne tekster i Noreg, eit historisk overblikk og ei metodisk vurdering». I: Nordica Bergensia; 1 (1994), s 137-74.
- ^ a b Erik Egeberg. «Oversettelser mellom middelalderen og 2. verdenskrig». I: Brobyggere, oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag. Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-18060-4
- ^ Ottar Grepstad «Så mange ord, så mange år» I: Jubileumskalender 1993, Det norske samlaget 1868-1993. Samlaget, 1993. (ebok)
- ^ Tone Formo. «Oversettelser i Norge etter 1940». I: Brobyggere, oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag. Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-18060-4. Sitat: «I nyere tid har vi fått en rekke nyoversettelser – Samlagets serie Norrøne bokverk skal spesielt fremheves, men det er også kommet bokmålsoversettelser av hovedverkene i det vi liker å kalle vår gamle fellesnordiske litteratur.»
- ^ Nynorsk av hjartans lyst. Samlaget, 1985. ISBN 82-521-2569-7. Side 68
- ^ Bjørn Kvalsvik Nicolaysen. «Konstruksjonen av eit nynorsk kulturfelt, det Norske samlaget og klassikarane» I: Syn og Segn; nr 3, 1992. Gjenutgitt i hans Omvegar fører lengst, stykkevise essay om forståing. Samlaget, 1997. ISBN 82-521-4623-6. (ebok) Sitat: «det som syntest å ha vore eit føremål med klassikarutgjevingane til Samlaget fram til slutten av 1930-åra; nemleg å etablere ein klassikar-status fyrst og fremst for den norrøne litteraturen og dinest for folkediktinga.»
- ^ I forbindelse med at Samlaget i 1931 leverte en søknad om statsstøtte til forlaget fra Pengelotteriets overskudd, ble det utformet en omfattende oversikt over forlagets virksomhet, herunder også bokseriene, som ble trykt som et særnummer av tidsskriftet Syn og Segn for 1931. I søknaden gjorde man rede for at serien Norrøne bokverk til da hadde utkommet med 28 bind, og at det forelå 5 trykkeklare manus («tri frå gamalnorsk, tvo frå latin»). Man hadde også hentet inn uttalelser fra professoralt hold: Edvard Bull: «Det jeg har fått meddelt om Det norske Samlagets planer i den retning forekommer meg vel gjennomtenkt.»; Gustav Indrebø: «Det er soleis alt ei staseleg bokrekkje Det norske Samlaget hev fenge ut og laget hev gjort eit gjævt og eit nasjonalt arbeid med det. Arbeidet kunde ikkje for skams skuld ha vore ugjort. for mest alle dei vesteuropæiske kulturlandi hev sytt fyre aa faa umsett til sine maal det mætaste av den gamle norrøne litteraturen, eller i det minsto eit godt utval. Men utan det maalmedvitne arbeidet til Det norske Samlaget vilde me helst ei long tid ha lege etter sume andre folk.»; Oscar Albert Johnsen: «Disse for vår gamle historie så viktige kildeskrifter (Historien om de gamle norske kongene og Historien om danenes ferd til Jerusalem) vil først gjennem nevnte Samlags fortreffelige oversettelser bli tilgjengelige for almenheten.»; Halvdan Koht: «[Serien] er eit utgjevingsarbeid som har gjort utifrå stor nytte i det nasjonale live vårt.»
- ^ Sverre Tusvik. «Når nynorskmenn kjenner seg brydde». Dag og Tid, 2.2.2007. Sitat: «Samlaget [hadde] i mange år som uttrykt målsetjing å gje ut litteratur på landsmål/nynorsk som andre forlag ikkje ville gje ut. Dette var delvis visjonen for klassikarprogrammet, oppsummert av Sigmund Skard under mottoet «frå fader Homer til moder Edda», noko som konkretiserte seg i bokseriar som Norrøne bokverk, Austerlendske bokverk og Bokverk frå millomalderen»
- ^ Se f.eks. katalogpost for Soga om Tristram og Isond.