Thorbjørn Jagland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thorbjørn Jagland
Thorbjorn Jagland.jpg
Jagland i 2010
Født5. november 1950 (67 år)
Drammen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke Diplomat, politiker
Parti Arbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avNobelkomiteen
Utmerkelser Årets europeer, kommandør av Æreslegionen, Stjerneordenen, Humanitarian of Year
Stortingspresident
2005–2009
ForgjengerJørgen Kosmo
EtterfølgerDag Terje Andersen
Norges utenriksminister
2000–2001
RegjeringStoltenberg I
ForgjengerKnut Vollebæk
EtterfølgerJan Petersen
Norges statsminister
1996–1997
RegjeringJagland I
ForgjengerGro Harlem Brundtland
EtterfølgerKjell Magne Bondevik
Leder av Den norske Nobelkomite
2009 - 2015
ForgjengerOle Danbolt Mjøs
EtterfølgerKaci Kullmann Five
Leder for Arbeiderpartiet
1992–2002
ForgjengerGro Harlem Brundtland
EtterfølgerJens Stoltenberg
Leder i AUF
1977–1981
ForgjengerSissel Rønbeck
EtterfølgerEgil Knudsen
Stortingsrepresentant
1993–2009
ValgkretsBuskerud
Signatur
s signatur

Thorbjørn Jagland (født 5. november 1950 i Lier som Thorbjørn Johansen) er en norsk politiker (Ap). Han er fra 1. oktober 2009 Europarådets generalsekretær. Han var leder for Arbeiderpartiet fra 1992 til 2002, statsminister fra 1996 til 1997, utenriksminister fra 2000 til 2001 og stortingspresident fra 2005 til 2009. Jagland ble første gang valgt inn på Stortinget i 1993 hvor han representerte Buskerud, og han satt på Stortinget til han ikke tok gjenvalg i 2009.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Thorbjørn Jagland er oppvokst i en arbeiderklassefamilie i Lier i Buskerud. Faren; Helge Johansen, var sveiser, og moren; Ingrid, født Bjerknes, var kokk. Da familien flyttet til Lier i 1950-årene tok de navneforandring fra Johansen til Jagland.

Jagland påbegynte det sosialøkonomiske embedsstudiet ved Universitetet i Oslo, men avbrøt studiet etter å ha avlagt andre avdeling og fikk graden exam.oecon.

Han giftet seg med Hanne Grotjord i 1975 og har to sønner.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Jagland har utgitt flere bøker, deriblant Min europeiske drøm i 1990, Brev i 1995, Vår sårbare verden i 2001 og Ti teser om EU og Norge i 2003.[1]

Karriere i norsk politikk[rediger | rediger kilde]

Jagland begynte sin politiske karrière i AUF i Buskerud, hvor han var leder i perioden 1973–1976. I perioden 1975–1983 var han dessuten medlem av fylkestinget i Buskerud. Han ble observatør ved FNs hovedforsamling høsten 1976, hvoretter han i 1977 ble leder for AUF sentralt. Senere ble han utredningssekretær i Det norske Arbeiderparti. Han var konstituert partisekretær i 1986–1987 og valgt partisekretær fra 28. mars 1987 til 8. november 1992. Han var sekretær i komitéarbeidet som la grunnen for partiets politikk i stortingsperioden 1986–1989. Deretter tok han over som leder i Arbeiderpartiet i 1992 etter Gro Harlem Brundtland, et verv han beholdt frem til 10. november 2002 da det ble overtatt av Jens Stoltenberg.

Stortinget har han vært Arbeiderpartiets førsterepresentant i tre stortingsperioder (1993–1997, 1997–2001 og 2001–2005), og han var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1993–1996 og 1997–2000. Jagland var medlem av Stortingets Utenrikskomité fra 1993 og ledet komitéen fra 2001 til 2005.Dessuten var han medlem av Lagtinget, den Utvidede Utenrikskomiteen samt Forsvarskomiteen. Jagland har også vært leder av Stortingets valgkomité.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Etter at Gro Harlem Brundtland valgte å avslutte sin karrière som politiker 25. oktober 1996 ble Jagland hennes etterfølger som statsminister, ett år før stortingsvalget i 1997. Da Jagland leverte sin tiltredelseserklering 29. oktober ble uttrykket «Det norske hus» lansert som et bilde på verdifellesskapet i det norske samfunnet. Uttrykket fenget, men ble også gjenstand for harselas i mediene. Politikken som var blitt etablert av Brundtland, ble ikke endret i perioden med Jagland. Året som statsminister ble allikevel preget av mye uro, særlig som følge av utskiftninger av statsråder. Terje Rød-Larsen valgte å gå av som planleggingsminister etter 35 dager, før Grete Faremo trakk seg som følge av Berge Furre-saken. Også Anne Holt valgte å gå av som justisminister etter kort tid.

Under valgkampen gav Jagland velgerne et ultimatum som gikk ut på at han og Arbeiderpartiet ville gi fra seg regjeringsposisjonen dersom partiet ikke fikk like god oppslutning som ved forrige stortingsvalg. Arbeiderpartiet hadde da fått 36,9% av stemmene. Arbeiderpartiet fikk kun 35 prosent av stemmene ved valget i 1997, og Jagland fulgte dermed opp med å gå av som statsminister. Jaglands regjering ble etterfulgt av Kjell Magne Bondeviks første regjering.

Utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Han var utenriksminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001. Deretter ble han leder i Utenrikskomiteen på Stortinget.

Stortingspresident[rediger | rediger kilde]

Etter stortingsvalget i 2005 ble Jagland valgt til stortingspresident og ble dermed den fjerde (etter Jørgen Løvland, Johan Ludwig Mowinckel og Ivar Lykke) som har innehatt posisjonene som statsminister, utenriksminister og stortingspresident. I sin periode som stortingspresident spilte Jagland en aktiv rolle i samfunnsdebatten, men engasjerte seg ikke i den partipolitiske debatten.

Jagland har engasjert seg mye i norsk Europa-politikk og er en varm tilhenger av norsk medlemskap i EU. I 2002 fikk han bl.a. prisen «Årets europeer» av Europeisk Ungdom.

Internasjonal politikk og andre verv[rediger | rediger kilde]

Generalsekretær i Europarådet[rediger | rediger kilde]

Jagland sammen med USAs president Barack Obama i forbindelse med Nobels fredspris 2009.

Jagland annonserte 23. september 2008 at han ikke stilte til gjenvalg som stortingsrepresentant høsten 2009 da han i stedet stilte som kandidat til generalsekretær i Europarådet da denne skulle velges i 2009. Den 29. september 2009 ble han valgt av Parlamentarikerforsamlingen, og han tiltrådte 1. oktober 2009. Han har gjennomført en omfattende endring av Europarådet og har styrket organisasjonens samarbeid med EU.[2]

Den 24. juni 2014 ble hans verv i Europarådet fornyet for fem nye år.

Leder for Den norske Nobelkomite[rediger | rediger kilde]

Den norske Nobelkomite og prisvinnere under utdelinga av Nobels fredspris for 2014. På podiet i Oslo rådhus sitter fra venstre Thorbjørn Jagland (komitéens leder), Kailash Satyarthi, Malala Yousafzai, Kaci Kullmann Five, Inger-Marie Ytterhorn, Berit Reiss-Andersen og Gunnar Stålsett.

I perioden 2009–2015 var Jagland leder for Den norske Nobelkomite. Den første prisen under hans lederskap ble gitt til USAs president Barack Obama. Den 3. mars 2015 ble det klart at Kaci Kullmann Five overtar ledervervet i nobelkomiteen.[3]

Thorbjørn Jagland har vært styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Jagland ble i 2013 gjort til kommandør av Æreslegionen.[4][5] I 2016 ble han tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016.[6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Thorbjørn Jagland: «Hardtslående humanisme», i Menneskeverd. Festskrift til Inge Lønning, Oslo: Forlaget Press, 2008, s. 25–34.
  • Thorbjørn Jagland: Ti teser om EU og Norge, Oslo: Aschehoug, 2003.
  • Thorbjørn Jagland: Vår sårbare verden, Oslo: Aschehoug, 2002.
  • Thorbjørn Jagland: «Willy Brandt, die norwegische Arbeiterpartei und die Aussenpolitik Norwegens», i Thomas Sirges og Birgit Mühlhaus (red.): Willy Brandt: Ein deutsch-norwegisches Politikerleben im 20. Jahrhundert, Frankfurt am Main: Peter Lang, 2002, s. 49–58.
  • Thorbjørn Jagland: Brev, Oslo: Tiden, 1995.
  • Thorbjørn Jagland: Min europeiske drøm, Oslo: Tiden, 1990.
  • Thorbjørn Jagland og Sverre Bergh Johansen (red.): Før det blir for sent. Atomkrig eller nedrustning, Oslo: Tiden, 1982.
  • Thorbjørn Jagland (red.): Atomvåpen og usikkerhetspolitikk. Bidrag fra 27 forfattere, Oslo: Tiden, 1980.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Thorbjørn Jagland – sitater