Grethe Kausland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Grethe Kausland
Dizzie Tunes og Grethe Kausland (11097025686) (Kausland only).jpg
FødtNilsen
3. juli 1947
Horten
Død16. november 2007 (60 år)
Ektefelle Halvard Kausland (skilt)
Yrke skuespiller, sangerinne
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Spellemannprisen for årets kvinnelige artist, Leif Justers ærespris, Leonardstatuetten

Grethe Kausland (født Nilsen, 3. juli 1947 i Horten i Vestfold, død 16. november 2007) var en norsk sangerinne, skuespiller og revyartist.

Karrieren[rediger | rediger kilde]

Barnestjerna «Lille Grethe», nylig fylt åtte år, med Delta Rythm BoysJordal Amfi i Oslo sommeren 1955.
Grethe Kausland med ektemannen, jazzgitaristen Halvard Kausland (født 1945) i 1966. Grethe, født Nilsen, beholdt ektemannens etternavn etter skilsmissen.

Barnestjerne[rediger | rediger kilde]

Kausland ble landskjent allerede som barn under artistnavnet «lille Grethe». Som åtteåring gjorde hun sin første plateinnspilling på bakgrunn av en radiooverført amatørkonkurranse. Sangen var «Teddyen min» (Melodi og tekst av Åsta Hjelm), som solgte i over 100 000 eksemplarer. Sangen «Cowboyhelten» («Einar, du er min aller beste venn!») (også melodi og tekst av Åsta Hjelm) er også blant hennes mest kjente. Innen hun fylte tolv hadde barnestjernen sunget inn tolv grammofonplater.

Hun hadde hovedrollen i Ivo Caprinos første spillefilm Ugler i mosen fra 1959, og spilte også i enkelte av de danske familiefilmene om Far til fire.

I 1964 reiste Kausland Norge rundt sammen med Jens Book-Jenssen, Kurt Foss, Reidar Bø, Torhild Lindahl, Ivar Medaas, Herman Berthelsen og trekkspilleren Olav Wernersen på revyturnén Pop alt i hop.

Samarbeid med Dizzie Tunes[rediger | rediger kilde]

Grethe Kausland ogrevygruppen Dizzie Tunes under generalprøven til Melodi Grand Prix 1974. Fra venstre Tor Erik Gunstrøm, Øyvind Klingberg, lederen Yngvar Numme, Kausland, Svein Helge Høgberg og Einar Idland. .

Kausland hadde i mange år et nært samarbeid med revygruppen Dizzie Tunes og spilte inn flere spillefilmer og TV-serier. Sammen med Dizzie Tunes representerte hun også Norge flere ganger i Montreux, og vant blant annet både gullrosen og bronserosen.

MGP[rediger | rediger kilde]

I 1972 representerte Kausland Norge i Eurovision Song Contest med sangen «Småting» sammen med Benny Borg. Samme år opptrådte hun sammen med Eva Rydberg i Lennart Hylands norsk-svenske «hōrna» Morokul som duoen Evagrethe. Hun fikk prisen for beste kvinnelige artist under Spellemannprisen 1978 for disco-albumet A Taste of....

Kausland gjorde seg også bemerket i både Norge og Sverige med sine imitasjoner, blant annet av Sammy Davis jr.Diana Ross, Lill Lindfors, Dag Frøland, Tina Turner, Billie Holiday mfl.

Suksesser[rediger | rediger kilde]

I 1993 opptrådte hun i Robin Archers og Rodney Fischers show, A Star is Torn, hvor hun portretterte ni tragiske kvinneskjebner innen populærmusikken: Bessie Smith, Helen Morgan, Billie Holiday, Edith Piaf, Judy Garland, Marie Lloyd, Marilyn Monroe, Dinah Washington og Janis Joplin. Det var en helkveld énkvinnesopptreden, først 45 ganger på Rogaland Teater i Stavanger) (1993), deretter på Victoria Teater i Oslo (1995).

Foruten forestillingene med Dizzie Tunes, gjorde hun også suksess i andre forestillinger: «I blanke messingen» sammen med blant annet Sven Nordin og Tommy Steine, og musikalen «Billy».

Sykdom, død og jazzplate[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2007 skulle Kausland sette opp kabareten «KAUSPAUS» sammen med Ole Paus, men forestillingen måtte avlyses på grunn av kreftsykdommen.

16. november 2007 døde hun av kreft, 60 år gammel. Hun etterlot seg to voksne barn og tre barnebarn. En rekke kulturpersonligheter deltok i begravelsen. Ole Paus sang salmen «O bli hos meg», Laila Dalseth sang «God bless the child», og Sven Nordin leste opp fra skriften «Størst av alt er kjærligheten». Hun er gravlagt på Vestre gravlund.[1]

I november 2008, ett år etter hennes død, ble Kauslands eneste jazzplate Jazz my way utgitt. Denne platen ble utgitt som en hyllest til Kauslands store jazztalent.

Annet[rediger | rediger kilde]

Grethe Kausland var gift med gitarist og tidligere fylkeskultursjef i Vestfold, Halvard Kausland.

TV Vestfold var hun programleder for Grethe på tvers.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kausland har mottatt en rekke utmerkelser for sin scenekunst i Norge. Foruten Spellemannprisen, har hun blant annet fått Telemarks Gledespreders pris, Leonardstatuetten (1991) og Leif Justers ærespris (1985). Hun ble utnevnt som æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund i 2007, og har mottatt Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris. Hun ble tildelt hedersprisen under Komiprisen 2004.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Singler/EP-er
  • Teddyen min/Cowboy-helten (1955)
  • Det er Texas-swing/Ih, hvor skal vi lege (1955), med Peter Malberg, Lille Per, Ole, Mie
  • Den lille kjøkkenskriver/Jeg vil gifte meg med pappa (1956)
  • Grethe (1956)
  • Grethemor/Dukkestuen (1956)
  • Maria Fly-fly/Eventyrswing (1956)
  • Til Nisseland/Ding-dong-ding-dong (1956)
  • Hipp hurra!/Lolly Poll (1957)
  • Grethe (1957)
  • Mammas sko, pappas hatt/Hysj-hysj (1957), med Andreas Diesen
  • Min lille mandolin/Kjære lille vov-vov (1957)
  • Grethemor (1957)
  • Smil og syng/Per og Grethe (1957)
  • Lillesøster/Musefest i kjeller'n (1958)
  • Gledelig jul! Hilsen Grethe (1958)
  • På tivoli/Pappas lille pike (1959)
  • Den finns millioner/Europa Non Stop (1960)
  • Souvenirs/Conny (1960)
  • Robinson og Robinsonetta/Olga og Ola (1960)
  • Gullregnen/Ønskedrømmen (1963)
  • Hjerte/Hvis bare jeg var gutt (1964)
  • Et sted for oss selv/For meg finns bare du (1965), med Firebeats Inc.
  • Spre litt glede/Elle melle (1971)
  • Småting/Har du noengang (1972), med Benny Borg
  • Sommeren er her/Vil du komme om jeg ber deg (1972)
  • C'est si bon/What Are You Doin' Tonight (1979)
Dizzie Tunes
Singler
  • Kom igjen, kom om igjen/Jeg har det bra (1974)
  • Tilgi oss, Oslo (1974)
  • Einen Weg woll'n wir bau'n/Komm gib Gas (1976)
Deltar på

Roller i filmer og TV-serier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Hanne Krogh med «Lykken er» 
Norge i Eurovision Song Contest
(1972, med Benny Borg)
Etterfølger:
 Bendik Singers
med «It's Just a Game»