Ingrid Bjørnov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ingrid Bjørnov
Ingridbjornov2010.jpg
Ingrid Bjørnov tester Oppsal skoles flygel i november 2010.
Født 5. desember 1963 (53 år)
Yrke Sanger, låtskriver, forfatter, pianist, komiker, oversetter
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser
6 oppføringer
Sjanger Pop, klassisk
Aktive år 1980 -
Nettsted Offisiell hjemmeside

Ingrid Bjørnov (født 5. desember 1963) er norsk musiker og artist med en allsidig karriere bak seg. Hun ble først kjent gjennom popduoen Dollie/Dollie de Luxe, som hun dannet sammen med Benedicte Adrian. Som soloartist har hun utmerket seg med sceneshowene Klassisk Hærverk (2003), Til Elise? (2007) og 2012-ouverturen (2012).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ingrid Bjørnov vokste opp i drabantbyen Oppsal på Oslos østkant. Begge foreldrene var lærere. Familien var i tillegg glad i musikk, og Bjørnov begynte å ta pianotimer som femåring. Hun gikk også i musikalsk barnehage og sang i pikekor. Pianotimene var klassiske, og Bjørnov tok mål av seg til å bli den nye Wolfgang Plagge – helt til ABBA dukket opp og Benny Andersson ble hennes store helt. Av andre musikalske forbilder kan nevnes Kate Bush og Gilbert O'Sullivan. I Dollie-tiden ble Ingrid Bjørnov gjerne stående litt i bakgrunnen og spille keyboard, mens Benedicte Adrian var sanger og frontfigur. Da duoen ble oppløst, fulgte en periode som kapellmester på ulike TV-produksjoner, også der litt i bakgrunnen. Først i 2001, da hun opptrådte med forestillingen Eskorteservice for hverdagsmennesker, gikk Ingrid Bjørnov for alvor solo.

I 1999 giftet hun seg med lydteknikeren Terje Holli. Etter å ha bodd i hovedstaden hele sitt liv kjøpte paret et lite gårdsbruk i Hobøl i Østfold, der de nå holder hus. Nybygget på huset fikk Hobøl kommunes Byggeskikkpris høsten 2012.

Dollie-tiden[rediger | rediger kilde]

Nesten halvparten av livet har Bjørnov samarbeidet med Benedicte Adrian, og vennskapet dem imellom begynte i sandkassa. De vokste opp i samme blokk, og ifølge Bjørnov er det første hun husker av venninnen ”mye hår og masse tenner”. I 1974 vant den svenske popgruppen ABBA den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix, og det var som et direkte resultat av dette at Bjørnov og Adrian begynte å spille sammen. I 1979 sendte de inn en kassett til radioprogrammet Lydbåndmix på NRK, som inneholdt ”16 overstyrte Kate Bush-låter og 2 ABBA-låter”. Den ene ABBA-låten ble spilt i programmet og førte til tilbud om platekontrakt med dbRecords.

Debutplaten Første akt kom i 1980 under navnet Dollie og ble en stor suksess med 52 000 solgte plater. Den ga også Bjørnov og Adrian en historisk Spellemannpris som tidenes yngste vinnere, bare 16 år gamle. Gruppenavnet var noe ironisk ment, og tekstene, som jentene selv var med på å skrive, sendte spark både til rike pappagutter og kjønnsrollemønstre i eventyr. De neste to platene, Dollies dagbok og Rampelys, ble ikke like populære med henholdsvis 23 000 og 8 000 solgte eksemplarer. Dollie deltok i den norske finalen av Melodi Grand Prix både i 1980 med sangen «1984» (6.-plass) og i 1982 med sangen «Det er deg jeg skal ha» (10.-plass), men det ble ikke full klaff før i 1984 da de vant med sangen «Lenge leve livet». Like bra gikk det ikke i den internasjonale finalen der de endte på 19.-plass etter å ha føyd til et «de Luxe» på gruppenavnet.

Eksperimentering med å blande rock og opera førte til albumet Rock vs. Opera i 1986 og internasjonal suksess med TV-opptredener og konserter blant annet i Canada og Frankrike. Året etter kom en forespørsel om å lage noe til åpningen av Festspillene i Bergen, og dermed så musikalen, rockeoperaen eller operamusikalen, som den gjerne blir kalt, Which Witch dagens lys. Studioalbumet ga Bjørnov og Adrian nok en Spellemannpris, og musikalen utviklet seg. I 1990 ble den spilt på Slottsfjellet i Tønsberg med påfølgende CD-utgivelse, og i 1992 ble Which Witch satt opp på West End i London med Bjørnov som dirigent og musikalsk ansvarlig. I Norge hadde musikalen blitt tatt godt imot, men britiske kritikere ga den massiv slakt. Dette førte til at den ble tatt av plakaten etter bare 76 forestillinger, og Bjørnov ble sammen med andre involverte sittende igjen med milliongjeld. Det skulle ta mange år og flere rettssaker før hun ble gjeldsfri.

I 1995 skrev Bjørnov og Adrian en ny musikal som var veldig forskjellig fra Which Witch, nemlig den humoristiske Henriette VIII og hennes seks ekte menn. 60 000 mennesker så musikalen, og CD-utgivelsen solgte 10 000 eksemplarer. Fire år senere gjorde Bjørnov og Adrian comeback med en ny plate. Navnet Dollie de Luxe var borte, og duoen framsto nå som modne damer under navnet Adrian/Bjørnov, som også var navnet på platen. Den mottok blandede kritikker og ble ingen suksess. I 2001 samarbeidet Bjørnov og Adrian om å skrive musikken til musikalen ''Den syngende frøken detektiv og mysteriet på Grevly'', og i august samme år kom samleplaten Dollie's beste, som en gang for alle markerte slutten på Dollie.

I 2007 samarbeidet Ingrid Bjørnov nok en gang med Benedicte Adrian om musikken til musikalen Markus og Julie av Klaus Hagerup, som gikk på Trøndelag Teater. Her fungerte Bjørnov også som musikalsk ansvarlig.

På egen hånd[rediger | rediger kilde]

På TV[rediger | rediger kilde]

Høsten 1994 takket Ingrid Bjørnov ja til å være kapellmester i NRK-serien Opp med Norge!. Dette ledet til flere TV-jobber i løpet av 90-tallet, den største av disse som medprogramleder for det musikalske spørreprogrammet Noteknekk sammen med Rune Larsen. Det ble laget 30 programmer av denne serien, som gikk over tre sesonger (1995, 1997 og 1998). Bjørnov har også vært kapellmester i Toppen en time (1996), ''Brageprisen'' 1997, Amandaprisen 1999, NRKs maratonsending Millennium (1999), Den store klassefesten (2000) og TVT (2002). I 1998 deltok hun i den norske finalen i Melodi Grand Prix, denne gang som komponist og tekstforfatter av sangen «Som en engel», som ble framført av Gjermund Elgenes. Sangen endte på 6.-plass. I 2000 ble Bjørnov fast huspoet i NRKs Ettermiddags-TV, en rolle hun tok med seg til Frokost-TV på samme kanal (2001 og 2003). Her skulle hun hver uke presentere en nyskrevet vise med skråblikk på tilværelsen. Videre var hun medprogramleder for Gullruten i 2004. I 2005 hadde hun det musikalske ansvaret for det direktesendte åpningsshowet for Hundreårsmarkeringen. Samme år fikk hun sågar sitt eget TV-program, Piano Piano på TV2. Programmet hadde premiere 1. oktober 2005 og var et musikalsk talkshow der Bjørnov inviterte aktuelle gjester og framførte både verbale og musikalske hverdagsnevroser. Siste program ble sendt 23. desember 2005 og inneholdt både snø og steppende reinsdyr.

I 2011 hadde hun premiere på det egne konseptet Reisen til popstjernenTV2, et program med musikalske møter med ulike låtskrivere i inn- og utland. Programmets åtte deler alle var viet én artist: Sondre Lerche (6. november 2011) Anita Skorgan (13. november 2011), Maria Mena (20. november 2011), Per Gessle (27. november 2011), Espen Lind (25. desember 2011), Øystein Sunde (8. januar 2012), Nik Kershaw (15. januar 2012) og Timbuktu (22. januar 2012). Programmet ble godt mottatt, og attpåtil parodiert i en hel sesong av Bye & Rønning.

På radio[rediger | rediger kilde]

I 1998 var Bjørnov gjest i det populære radioprogrammet Herreavdelingen på NRK P1. Det førte til fast deltagelse fra høsten 1999, hvor hun i spalten «Bjørnovs betraktninger» kommer med funderinger og ubesvarte spørsmål om hverdagsproblematikken. I 2005 steppet hun også inn som programleder når en av herrene var forhindret fra å være til stede. Sommeren 2004 var det første av Bjørnovs fire år med sommerjobb som medprogramleder i det sagnomsuste NRK-programmet Reiseradioen. Den første sommeren var makkeren Finn Bjelke, som var blitt en god venn gjennom jobben i Herreavdelingen. Senere har hun vært programleder for noen utgaver av PopQuiz på NRK P1, Rundt et flygel på NRK P2 sammen med Kåre Grøttum i 2002 og presentert noen Taffelhelter på NRK P1 sommeren 2003.

På scenen[rediger | rediger kilde]

Ingrid Bjørnov på scenen i 2017

I 2000 fikk Ingrid Bjørnov en forespørsel fra Soria Moria i Oslo om å lage soloshow. Ingrid Bjørnovs Eskorteservice for hverdagsmennesker hadde premiere 21. oktober 2001 og ble svært godt mottatt av både publikum og kritikere. Inspirert av flere år med betraktninger om livets viderverdigheter i Herreavdelingen, laget Bjørnov et show som tok for seg terrorbalansen i hjemmet. Eskorte-showet resulterte i Bjørnovs første soloplate Eskorteservice (2002), utgitt på Kirkelig Kulturverksted.

Bjørnovs kanskje aller største suksess til da, og det som endelig gjorde henne kjent som soloartist for folk flest, kom i 2003 med showet Ingrid Bjørnov bedriver klassisk hærverk. Showet hadde premiere på Scene West Victoria i Oslo 10. september 2003 og ble en stor suksess. Det ble satt opp en rekke ekstraforestillinger. Det inneholdt blant annet kjærlig radbrekking av gamle helter og musikkhistoriske sammentreff, historien om da Bobby Brown havnet i familiens allsangpermer og minner om ull rett på kroppen. Etter 235 forestillinger og ett år i Oslo fulgte en flere måneder lang turné rundt om i landet. Det ble også satt opp en spesialforestilling på Rockefeller i Oslo, som ble filmet og senere sendt på NRK1.

Bjørnovs tredje soloshow, Til Elise?, hadde premiere på Latter i Oslo 6. september 2007. Forestillingen tar blant annet for seg kampen mot naturen, frykten for dårlig franskuttale og stiller spørsmålet om Beethovens «Til Elise» egentlig burde hett «Til Therese». Forestillingen mottok svært gode kritikker.

Bjørnovs fjerde soloshow, 2012-ouverturen, hadde også premiere på Latter i Oslo med premieredato 19. september. Forestillingen var viet begynnelser - alt man friskt går i gang med, men helst ikke vil vite ikke blir noe av. Starten på sanger, starten på musikaler, starten på hageprosjekter, starten på syltesesongen, starten på et nytt liv - man kan jo ikke la være med å starte selv om man ikke vet om prosjektet kommer i mål. Showet mottok særdeles gode kritikker i Aftenposten, Dagbladet, VG og Drammens Tidende og la i november ut på turné som tok for seg store deler av Norge.

Ingrid Bjørnov har fortsatt å ta oppdrag som kapellmester, repetitør/sanginstruktør, musikalsk ansvarlig, konferansier og tekstforfatter. Hun har bl.a. bidratt med tekster til Kvinner på randen, Hege Schøyen og Kjersti Holmen, Brit Elisabeth Haagensli og Kåre Conradi og Marian Aas Hansen. Hun har deltatt med egenkomponerte viser på åpningen av den internasjonale oljemessen i Stavanger, NHOs Årskonferanse, Seminaret "Kvinner på vei", 30-års jubileet for Miljøverndepartementet og OBOS' 150-årsjubileum. Hun har vært involvert i musikaler som Grease, Sugar, Chicago og La Cage Aux Folles på Oslos teatre, og under hundreårsmarkeringen av kongefamilien på Akershus slott i 2005 underholdt hun de kongelige. Hun har også hatt flere show med Kari Slaatsveen i serien "Bifokal turné".

På papiret[rediger | rediger kilde]

I 2005 ga Ingrid Bjørnov ut boken Ingrid Bjørnovs pianobok, som ifølge henne selv er en praktisk-humoristisk veiledning i pianospill for etternølere og unnasluntrere. Boken inneholder en rekke enkle og praktiske instruksjoner samt råd og tips og et utvalg av hennes egne viser. Pianoboken har passert 23 000 solgte eksemplarer og har ligget på topp på flere salgslister.

Som et resultat av å være gift med en laksefisker, ga Bjørnov i april 2007 ut boken Lakse-enka – nødskrik fra en tørrfrue. Boken inneholder et knippe humoristiske historier om samlivet med en som har en altoppslukende hobby, og finnes også som lydbok, innlest av Bjørnov selv. Erfaringene med laksefiskere har også resultert i et lakse-enke-show, som hun gjerne opptrer med om sommeren mens hun følger etter sin mann fra lakseelv til lakseelv. Bjørnov har også vært spaltist i bladet HENNE og i Aftenpostens A-magasin.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Alternativ energi (2002)
  • Odd & Bob (2002)
  • Prøverom (2002)
  • Flue F (2011)
  • Dagslys (2011)
  • For kort perrong (2012)

Dollie[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Under snø (1980)
  • Hypnotisert/Som i et skuespill (1980)
  • 1984/Pin-up (1981)
  • Det er deg jeg skal ha/For evig (1982)
  • I Want You/Forever (1982)
  • På gang igjen/La la la (de brutte valgløfters refreng) (1982)
  • On Top Again/Hello Myself Who Are You (1983)
  • Lenge leve livet/Du og jeg (1984)
  • Life Was Made For Living/Viva la Vie (1984)
  • Wanted/Hit Between the Eyes (1984)
  • Queen of the Night/Satisfaction (1984)
  • Rock contre Opera (1985)
  • Vilja/Whatever You Want/Everybody Loves a Winner (1985)
  • Carmen/Gimme Song Loving/The Waltz Ariaz (1985)
  • Hostesaft – Kosteskaft (1987), med Ludvigsen
  • Eternally/Overture (1987)
  • She Devil/Overture (1987)
  • Sove i hundrede år (1995)
  • Min hvite mage (1995)
  • Væpnervakta (1995)
  • Til evig tid (1997)
  • Som en film/Jeg flyter (1998)

Medvirker[rediger | rediger kilde]

Scene[rediger | rediger kilde]

Soloshow[rediger | rediger kilde]

Medvirker[rediger | rediger kilde]

TV[rediger | rediger kilde]

Radio[rediger | rediger kilde]

  • Herreavdelingen (NRK P1 1998, 1999–) Betrakter
  • Reiseradioen (NRK P1 2000–2004) Medprogramleder
  • Rundt et flygel (NRK P2) Medprogramleder
  • PopQuiz (NRK P1) Programleder
  • Taffelhelter (NRK P1 2003) Programleder
  • Norgesglasset (NRK P2 2011/12) Kåsør

Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]