Ketil Stokkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ketil Stokkan
Født 29. april 1956
Harstad
Nasjonalitet Norge
Medlem av ZOO

Ketil Stokkan (født 29. april 1956 i Harstad) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er mest kjent som frontfigur i gruppa ZOO tidlig på 1980-tallet samt deltaker i Melodi Grand Prix.

Midt på 1970-tallet var Stokkan medlem i gruppa Nexus. I 1977 ble han medlem i gruppa ZOO på Stokmarknes, og ble der den viktigste låtskriveren og vokalisten. Etter to album på engelsk fikk ZOO suksess med fire album på norsk og sanger som Evig ung, Vent, ikkje legg på og Ola Nordmanns sexualliv – alle tre sangene skrevet og sunget av Ketil Stokkan.

ZOO ble oppløst i 1983, og Ketil Stokkan fortsatte som soloartist. Samme året deltok han for første gang i Melodi Grand Prix, og ble nummer 2 i den norske finalen med sangen Samme charmeur. Året etter ga han ut sitt første solo-album, Gentlemen's agreement. I 1986 vant Ketil Stokkan den norske finalen i Melodi Grand Prix med sangen Romeo. I den internasjonale finalen ble sangen nummer 12.

I 1989 samlet Stokkan gruppa Nexus igjen, som trio. Gruppa skiftet etter hvert navn til Stokkan Band. I 1990 vant Ketil Stokkan igjen den norske finalen i Melodi Grand Prix, med sangen Brandenburger Tor, som handlet om Berlinmurens fall. I den internasjonale finalen fikk sangen 21.-plass. I 1994 gav Stokkan Band ut albumet To the bone. Han har også spilt sammen med broren Hugo Stokkan under navnet Stokkan Bros.

Ketil Stokkan flyttet tilbake til Harstad igjen i 1997. Han utdannet seg til lærer, og startet å jobbe som lærer på Harstad Ungdomsskole i fagene norsk, engelsk, samfunnsfag, religion og musikk. Her sluttet han etter semesteret 2006/2007 og flyttet til Nordkjosbotn. ZOO ble samlet igjen i 1999, og Ketil Stokkan spiller stadig konserter med ZOO og sitt eget band, mest det siste.

I 2011 ga Ketil Stokkan ut albumet Ta mæ, som også inneholder nyinnspillinger av alle MGP-låtene (i alt 15). I 2014 kom Ikkje legg på, ei samling av de mest kjente låtene fra tiden med ZOO, tolkninger av andres låter («Glir førrbi» av OnklP, «Hvil under stjerna» av Unit Five/Tore Hansen) og noen nye låter. Samme året ga Stokkan ut ei dobbel bluesplate med tittelen From L2C to the bone. Den ble markedsført under navnet Ketil Stokkan - The Blues Edition. Plata består av konsertopptak fra 1992 og 1993, samt en remaster (forbedret lyd) av låtene fra To the bone (1994).

Ketil Stokkan er også et aktivt medlem i Odd Fellow-ordenen og en hyppig bidragsyter til ordenens magasin.[1]

Stokkan[rediger | rediger kilde]

Ketil Stokkans Popband[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Egne utgivelser[rediger | rediger kilde]

Singler
  • Samme charmeur/Gammel poppmusikk (1983)
  • Vi overlever regnet (1985)
  • Ekte mannfolk (1985)
  • Ja, papa/Stor mann (1985), med Korpset
  • Romeo/Blue Baby Blue (1986)
  • Romeo/Vi overlever regnet (1986)
  • Øyan dine/Leve uten mæ (1988)
  • Brandenburger Tor (1990)
  • Halleluja/Beina på jorda (1990)
  • En verden i forandring (2011)
  • Lengte hjem (2011)
  • Når kvelden kommer (2011), med Tore Hansen
  • Fanden danser (2012)
  • Du e'kje her! (2013)
  • I'm Over You (2015)
  • Bursdag (2016)

ZOO[rediger | rediger kilde]

Singler
  • Ormen Lange/Kuul ned Sally (1979)

Nexus[rediger | rediger kilde]

  • Omema-ma/Back to My Roots (1989)

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Odd Fellow bladet». Odd Fellow Ordenen i Norge. Besøkt 6. november 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Bobbysocks med «La det swinge» 
Norge i Eurovision Song Contest
(1986)
Etterfølger:
 Kate Gulbrandsen med «Mitt liv» 
Forgjenger:
 Britt Synnøve Johansen med «Venners nærhet» 
Norge i Eurovision Song Contest
(1990)
Etterfølger:
 Just 4 Fun med «Mrs. Thompson»