Kirsti Sparboe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kirsti Sparboe
Kirsti Sparboe.jpg
Hjemme hos Kirsti Sparboe i 1967.
Født 7. desember 1946 (70 år)
Tromsø
Yrke Skuespiller, sanger
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Spellemannprisen for årets kvinnelige artist

Kirsti Sparboe under Eurovision Song Contest 1965. Norge fikk 1 poeng og kom på en delt 13.-plass med Portugal da Kirsti Sparboe sang «Karusell».
Sparboe som Gunvor Smikkstugun i Trøndelag teaters oppsetning av Trost i taklampa i 1975

Kirsti Sparboe (født 7. desember 1946 i Tromsø) er en norsk sangerinne og skuespillerinne.

Hun har vunnet Melodi Grand Prix-finalen i Norge flest ganger som soloartist (4 ganger), og hun er den norske sangeren som har deltatt i flest internasjonale finaler av Eurovision Song Contest (ESC) som soloartist (3 ganger).

Første opptredener som sanger[rediger | rediger kilde]

Hun ble oppdaget av Dagbladets Nord-Norge-journalist Arthur Arntzen da hun som 17-åring sang med bandet The Caravans på et karneval i Tromsø, utkledd som kineser.

Arntzen inviterte henne til å synge i et presseshow i Tromsø som ble kringkastet og hørt både av Arne Bendiksen – som samme kveld tilbød henne platekontrakt – og av NRKs ungdomsredaktør, Ada Haug, som ville ha henne som gjest i NRKs TV-serie for ungdom, Tennpluggen, der hun sang «Bye, Bye Blackbird» og «All Of Me».

Teater og revy[rediger | rediger kilde]

  • 1970: Kirsti Sparboe debuterte som revyskuespiller på Chat Noir i Oslo i den nyskapende[trenger referanse] revyen Hjertelig tilstede sammen med Harald Heide-Steen og Rolv Wesenlund. Senere ble det turne Norge rundt, og plateinnspillingen av denne revyen ble også en stor suksess.[trenger referanse]
  • 1972: deltok hun i én av de største[1] Chat Noir-suksessene, Einar Schankes jubileumsrevy Kjære lille Norge, som både ble filmatisert og musikken gitt ut på plate.

Siden har hun spilt i over et titalls populære[trenger referanse] høst- og sommerrevyer på ulike scener i både Oslo og byer som Tønsberg, Sandefjord og Fredrikstad. (Blant disse er kjente revyer som Eg ser deg utfor klubben, Solstreif og Norge i våre hjerter )

Siden har hun hatt hovedroller i en rekke store teateroppsetninger – de fleste i byene Oslo, Trondheim og Tromsø, samt mange turneer med Riksteatret.

Sin første rene talerolle hadde Kirsti Sparboe i Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill Når den ny vin blomstrer på Oslo Nye Teater.

  • 1994/95 spilte hun sammen med Elsa Lystad i Et fandens fruentimmer. Først på Victoria Teater i Oslo, og deretter på Norges-turne med Riksteatret.

Tittelrollen i Willy Russels Shirley Valentine, oversatt til nordnorsk av Arvid Hanssen og Arthur Arntzen, er en annen av Kirsti Sparboes store teatersuksesser[trenger referanse] – som hun i flere perioder (siden 1997) har turnert med i hele Nordland, Troms og Finnmark i regi av Nordland Teater og Hålogaland Teater.

  • 2000 Sammen med Sverre Kjelsberg hadde Kirsti Sparboe hovedrollen i den kritikerroste[trenger referanse] musikalen Brecht-kabaret på Hålogaland Teater i år . Samme år spilte hun også i Berthold Brechts Bryllupsfesten sammen med blant andre Ketil Høegh (i rollen som brudgommen) på Hålogaland Teater.

Film og fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Hun hadde en større rolle i filmen Stompa forelsker seg.

Kirsti Sparboe har hatt flere egne store TV-show, dokumentar- og portrettprogram på NRK, blant annet i 1967 (fra Tromsø), i 1973, 1977, 1979, 1996 og 2006 (der venninnen Grethe Kausland var gjest – og hadde en av sine siste TV-opptredner).

1968 TV-showet Tre i parken sammen med Arne Bendiksen og Oddvar Sanne.

1969 deltok hun, sammen med Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen, i humorserien Og takk for det, som er en av NRKs største TV-suksesser noensinne.

Sparboe har også vært programleder for en rekke populære TV-serier og underholdningsprogram på både NRK og TV2 – både alene og sammen med blant andre Erik Bye, Rolv Wesenlund, Harald Heide-Steen jr. og Jon Skolmen.

Kom, så tegner vi en sang var en barne-TV-serie på NRK som Kirsti Sparboe ledet i årene 1983/84. Denne serien vant også flere internasjonale TV-priser.

1991 ledet hun NRKs store 17. mai-show fra KulturHuset i hjembyen Tromsø, med blant andre Henny Moan og Jon Michelet på gjestelisten.

Sparboe har også vært med i noen episoder av TV-serien om Marve Fleksnes.

Hun har deltatt i flere norske spillefilmer – sammen med blant andre Rolv Wesenlund i Ute av drift i 1992. Sparboe debuterte som filmskuespiller allerede i 1965 i kinofilmen Stompa forelsker seg der hun spilte mot blant andre Grynet Molvig og Rolf Just Nilsen. For innsatsen i kinofilmen Kjære lille Norge (1973), regissert av Knut Bohwim, fikk hun strålende kritikker av blant andre Dagbladets filmanmelder Arne Hestenes.

Det er også laget TV-versjoner av flere av teateroppsetningene der Kirsti Sparboe spiller hovedroller. Blant andre; Musikken var av Bjarne Amdahl (Oslo Nye Teater), Hallo – Adjø (basert på melodier av The Beatles) (Oslo Nye Teater), Vi går i Hjorten (Trødelag Teater) og den elleville farsen Boieng – Boieng (Victoria Teater i Oslo), der hun spilte mot blant andre Linn Stokke, Ingerid Vardund og Hans Ola Sørlie, som hadde rollen som piloten.

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

Platedebuten fant sted på plateselskapet Triola i 1964 med singlen «Frankie Boy»/«Ballerina». Oppfølgeren «Nå og for alltid» (Triola) lå syv uker på VG-listen.

Hennes best solgte plate er Hjem/Tro på meg (1966) (utgitt som Kirsti, Oddvar og Arne) (Triola), som solgte i over 50 000 eksemplarer på kort tid.

Sparboe er en av Norges mest allsidige[2]artister og har gjennom seks årtier spilt inn flere hundre melodier på plater. Mange av disse er etter hvert blitt kjente. Ved siden av «Hjem langt mot nord» (1966) og «Oj, oj, oj» (1969) finnes også «Napoleon med sin hær» (1965), «Nordlandsnetter» (1966), «Det blir ingen sommer» (1966), «Livet er herlig» (1967), «Vi gratulerer» (1968), «På en gammel benk» (1971), «Lillebror» (1972), «Velkommen til verden» (1972), «En sommer er over» (1972), «På verdens tak» i duett med Benny Borg (1973), «Er det merkelig at jeg blir litt sentimental» (1974), «Den store dagen» (1974), «Yo yo» i duett med Kjersti Døvigen (1974), «Solen på Kreta» i duett med Benny Borg(1976), «Midnattsol» (1983), «Ikke stå og frys» (1983), «Kjære kom tilbake» i duett med Gianni Ciriani (1983), «Jeg blir hos deg» i duett med Arne Bendiksen (1995), og «Nordlandsnetter» (nyinnspilling) (2007).

Kirsti Sparboe i dag[rediger | rediger kilde]

Kirsti Sparboe er (pr 2011) fremdeles turnerende.[3]

Kirsti Sparboe har også i flere perioder samarbeidet med Kjell Karlsen og hans orkester – med både plateinnspillinger og konserter. I 1968 sang hun med Kjell Karlsens Orkester på slottsballet under kronprinsbryllupet til Sonja og Harald. I 2007 var hun tilbake på Slottet, der hun sammen med blant andre Hege Schøyen, Hanne Krogh og Guri Schanke hyllet Kong Harald V under slottsballet på Kongens 70-årsdag.

Kirsti Sparboe har vært gift tre ganger, blant annet med sangeren og komponisten Benny Borg. Hun er bosatt på en gård i landsbyen Tolånga i Skåne i Sverige. Ektemannen Terje Dahl, som var galopptrener, døde i 2017.[4][5]

Niesene til Kirsti Sparboe, Sigrun Loe Sparboe og Pernille Sparboe, er i dag begge låtskrivere, vokalister og plateartister. Sigrun spiller i popbandet Sigrun and the Kitchen Band.

Hederspriser og topplasseringer[rediger | rediger kilde]

Sparboe har også hatt stor suksess som artist i utlandet,[6]og vant flere priser i ulike sangfestivaler, blant annet Midem-festivalen i Cannes i Frankrike i 1967 og brasilianske verdensmusikkfestival i Rio de Janeiro i 1968, der hun gikk helt til topps og fikk gullmedalje for melodien «I feel so strong». Hun har også hatt en rekke plateinnspillinger på platelistene i land som Vest-Tyskland og Sverige.

Kirsti Sparboe har vunnet den norske finalen av Melodi Grand Prix (MGP) hele fire ganger,

  • 1965 med «Karusell» - 13.-plass i den internasjonale finalen.
  • 1967 med «Dukkemann» - 14.-plass i den internasjonale finalen
  • 1968 «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» fra , ble trukket tilbake før den internasjonale finalen.
  • 1969 med «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli». 16.-plass i de internasjonale finalen
  • 1970 deltok Sparboe i den vesttyske Grand Prix-finalen med melodien «Pierre Der Clochard», som kom på fjerdeplass i finalen.
  • 1967 mottok Sparboe Midem-prisen i Cannes som den mestselgende[7]plateartist i Europa (sett i forhold til innbyggertallet i artistens hjemland).
  • 1968 fikk Kirsti Sparboe gullmedalje[8] på Verdensmuikkfestivalen i Rio de Janeiro i Brasil (verdens største musikkfestival) for fremførelsen av melodien «I feel so strong».
  • 1969 Sølvmikrofonen ungdomsbladet Det Nyes musikkpris (som, etter avstemming blant bladets lesere, ble tildelt årets mest populære norske popartist). Den første vinneren av Sølvmikrofonen var Wenche Myhre i 1967.
  • 1998: Tromsø kommunes hederspris for sin unike karriere og profilering av hjembyen Tromsø over fire tiår. Prisen ble utdelt da hun besøkte KulturHuset i hjembyen med forestillingen Shirley Valentine (med Kirsten Sørlie som regissør og forfatterne Arthur Arntzen og Arvid Hanssen som oversettere av den to timer lange teatermonologen til frodig nordnorsk språkdrakt).

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Diverse[rediger | rediger kilde]

Kirsti Sparboes 14 bidrag i Melodi Grand Prix / Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Kirsti Sparboe har i perioden 1965 til 1977 hatt til sammen 14 fremførelser i Melodi Grand Prix / Eurovision Song Contest:

  1. Karusell (Lite Orkester) (1965) (1.-plass). Eurovisions-finalen ble arrangert i Napoli i Italia.
  2. Karusell (Stort Orkester) (1965) (1.-plass)
  3. Gi meg fri! (1966) (2.-plass)
  4. Lørdagstripp (1966) (4.-plass)
  5. Dukkemann (1967) (1.-plass). Eurovisions-finalen ble arrangert i Wien i Østerrike.
  6. Stress (1968) (2.-plass)
  7. Jeg har aldri vært så glad i noen som deg (1968) (1.-plass)
  8. Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli (1969) (1.-plass). Eurovisionsfinalen ble arrangert i Madrid i Spania.
  9. Pierre Der Clochard (1970) deltaker i Vest-Tyskland ( 4.-plass i den vesttyske finalen).
  10. Lillebror (1972) (2.-plass)
  11. Yo-Yo (1974) (4.-plass) (duett med Kjersti Døvigen)
  12. Sang (1977) (3.-plass) (duett med Benny Borg)
  13. Poker (1977) (Semifinale)
  14. Det Er Hans Land (1977) (Semifinale)
  • 2008 var en hyllest til Kirsti Sparboe (der hun også selv sang med over hundre skolebarn) pauseinnslag i delfinalen i Stavanger. (Hun deltok også i MGP-finalen i Oslo samme år, sammen med Anne-Karine Strøm og andre MGP-helter som var hyllet i de ulike delfinalene i 2008.).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [Bjørnar Halnums biografi om Kirsti Sparboe utgitt på forlaget Atheneum a.s. Oslo 1984 – ISBN-82-7334-0309]
  2. ^ www.mic.no Norsk pop- og rockleksikon (2005) om Kirsti Sparboe
  3. ^ Avisa Nordlys 2. april 2011 (side 42 og 43) reportasje om Kirsti Sparboe
  4. ^ Terje Dahl i Store norske leksikon
  5. ^ «Nekrolog: Terje Dahl». Aftenposten. Besøkt 22. mars 2017. 
  6. ^ [Innleggsbok (skrevet av Arne Bendiksen) i dobbelt-CD-en Kirsti Sparboe – Ikke Stå og frys – 46 høydepunkter. Utgitt i 1995 – AB Records / Triola TNCD 2006/7]
  7. ^ [Bjørnar Halnums biografi om Kirsti Sparboe – side 68 – utgitt på forlaget Atheneum a.s. Oslo 1984 – ISBN-82-7334-0309]
  8. ^ [Innleggsbok (skrevet av Arne Bendiksen) i dobbelt-CD-en Kirsti Sparboe – Ikke Stå og frys – 46 høydepunkter. Utgitt i 1995 – AB Records / Triola TNCD 2006/7]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker (med video- og filmklipp)[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Arne Bendiksen med «Spiral» 
Norge i Eurovision Song Contest
(1965)
Etterfølger:
 Åse Kleveland med «Intet er nytt under solen» 
Forgjenger:
 Åse Kleveland med «Intet er nytt under solen» 
Norge i Eurovision Song Contest
(1967)
Etterfølger:
 Odd Børre med «Stress» 
Forgjenger:
 Odd Børre med «Stress» 
Norge i Eurovision Song Contest
(1969)
Etterfølger:
 Hanne Krogh med «Lykken er»