Øivind Bergh
| Øivind Bergh | |||
|---|---|---|---|
 Øivind Bergh ca. 1965 Foto: Ukjent / Oslo Museum | |||
| Født | 3. desember 1909[1] Hamar | ||
| Død | 25. januar 1987[1] (77 år) Oslo | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård |
||
| Søsken | Sverre Arvid Bergh |
||
| Beskjeftigelse | Dirigent, fiolinist, musiker |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Årets Peer Gynt (1976), Oslo bys kulturpris (1987), Oslo bys kulturpris (1986) |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Fiolin | ||
| IMDb | IMDb | ||
Øivind Ingvard Bergh (født 3. desember 1909 på Hamar, død 25. januar 1987 i Oslo) var en norsk dirigent og fiolinist.[2] Han var med på å etablere Kringkastingsorkestret og var orkesterets dirigent fra starten i 1946, og frem til 1976.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var utdannet i Dresden i Tyskland og var frilansmusiker (klassisk og jazz) i 1930-årene, blant annet i kvartetten Funny Boys 1932–1939.
I 1938 var han som andrefiolinist med til å starte Oslo Strykekvartett, og året etter startet han sitt eget orkester, Bristolorkesteret (ved Hotel Bristol i Oslo), som virket under den tyske okkupasjonen av Norge. Hans orkester ble brukt ved innspillinger av blant andre Alf Prøysen, og ble med sine 24 musikere husorkester i NRK da Bergh ble ansatt som dirigent i 1946.
Dette ble til Kringkastingsorkestret, som han ledet frem til 1976 i over 5000 konserter [3] og ved en lang rekke plateinnspillinger. En av de mest populære programposter han ledet, var Melodihalvtimen, og det var Bergh som fikk popularisert Edvard Fliflet Bræins Ut mot havet fra 1948. Bergh var programleder for den norske finalen i Melodi Grand Prix 1966. Han var bror av Sverre Arvid Bergh, og sammen dirigerte de Oslo Nye Teaters oppsetning av Cabaret i 1968. Til 150-årsjubileet for norsk-amerikansk utvandring i 1975, dirigerte han Carnegie Halls orkester.
Premier[rediger | rediger kilde]
- Peer Gynt-statuetten 1976
- Oslo bys kulturpris 1987 på 50 000 kroner
Øivind Berghs minnepris[rediger | rediger kilde]
Øivind Berghs minnepris ble innstiftet av dirigentens enke, Rigmor Bergh, i 1989. Den første minneprisen ble delt ut til Annbjørg Lien. Prisen går til unge lovende fiolinister, gjerne med bakgrunn i folkemusikken. Det er styret i FolkOrg, Peer Gynt AS, Kringkastingsorkestret (KORK) og etterkommerne etter Øivind Bergh som avgjør hvem som får prisen på 25 000 kroner. Prisen blir delt ut i forbindelse med Peer Gynt-stemnet på Vinstra i august hvert år.
.jpg)
Vinnere av Øivind Berghs minnepris:
- 1989 Annbjørg Lien
- 1990 Elise Båtnes
- 1991 Arve Moen Bergset
- 1992 Mari Eggen
- 1993 Egil Syversbråten
- 1994 Per Sæmund Bjørkum
- 1995 Åshild Breie Nyhus
- 1996 Christian Borlaug
- 1997 Åse Teigland
- 1998 Per Anders Buen Garnås
- 1999 Øystein O Rudi
- 2000 Andreas Skeie Ljones
- 2001 Ola Kvernberg
- 2002 Øyvind Flaarønning Smidt
- 2003 Jorun Marie Rypdal Kvernberg
- 2004 Gjermund Larsen
- 2005 Jan Beitohaugen Granli
- 2006 Ragnhild Hemsing
- 2007 Eldbjørg Hemsing
- 2008 Ragnhild Furebotten
- 2009 -ikkje delt ut
- 2010 Alexander Aga Røynstrand
- 2011 Bjørn Kåre Odde
- 2012 Guro Kleven Hagen
- 2013 Eivind Holtsmark Ringstad
- 2014 Erlend Apneseth
- 2015 Hans P. Kjorstad
- 2016 Sonoko Miriam Shimano Welde
- 2017 Sivert Andreas Holmen
- 2018 Oda Holt Günther
- 2019 Helga Myhr og Rasmus Kjorstad
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Moderne dansemusikk. Musikkhuset A/S. 1946. [146 sider]
- Takt og tone. Oslo: Gyldendal. 1977.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Øivind Ingvard Bergh, Øivind_Bergh
- ^ Carl Henrik Grøndahl (13. februar 2009). «Øivind Bergh». Norsk biografisk leksikon (norsk). snl.no. Besøkt 2. juli 2017.
- ^ «Kringkastingsorkestret 40 år - feiret Fredag». NTB. 3.10.1986.
- ^ Øivind Bergh (1977). Takt og tone. Oslo: Gyldendal.
|