Øivind Bergh
Øivind Bergh | |||
---|---|---|---|
Født | 3. des. 1909[1][2] Hamar (Hedmark) | ||
Død | 25. jan. 1987[1][2] (77 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, fiolinist, jazzmusiker, selvbiograf, TV-programleder | ||
Søsken | Sverre Arvid Bergh | ||
Nasjonalitet | Norge[1] | ||
Gravlagt | Ullern kirkegård[3] | ||
Utmerkelser | Årets Peer Gynt (1976) Oslo bys kulturpris (1987) Oslo bys kulturpris (1986) | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Fiolin,[4] bass,[4] saksofon[4] | ||
IMDb | IMDb | ||
Øivind Ingvard Bergh (1909–1987) var en norsk dirigent og fiolinist.[5] Han var med på å etablere Kringkastingsorkestret og var orkesterets dirigent fra starten i 1946, og frem til 1976.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var utdannet i Dresden i Tyskland og var frilansmusiker (klassisk og jazz) i 1930-årene, blant annet i kvartetten Funny Boys 1932–1939.
I 1938 var han som andrefiolinist med til å starte Oslo Strykekvartett, og året etter startet han sitt eget orkester, Bristolorkesteret (ved Hotel Bristol i Oslo), som virket under den tyske okkupasjonen av Norge. Hans orkester ble brukt ved innspillinger av blant andre Alf Prøysen, og ble med sine 24 musikere husorkester i NRK da Bergh ble ansatt som dirigent i 1946.
Dette ble til Kringkastingsorkestret, som han ledet frem til 1976 i over 5000 konserter [6] og ved en lang rekke plateinnspillinger. En av de mest populære programposter han ledet, var Melodihalvtimen, og det var Bergh som fikk popularisert Edvard Fliflet Bræins Ut mot havet fra 1948. Bergh var programleder for den norske finalen i Melodi Grand Prix 1966. Han var bror av Sverre Arvid Bergh, og sammen dirigerte de Oslo Nye Teaters oppsetning av Cabaret i 1968. Til 150-årsjubileet for norsk-amerikansk utvandring i 1975, dirigerte han Carnegie Halls orkester.
Øivind Berghs minnepris ble innstiftet i 1989.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Peer Gynt-statuetten 1976
- Oslo bys kulturpris 1987 på 50 000 kroner
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Moderne dansemusikk. Musikkhuset A/S. 1946. [146 sider]
- Takt og tone. Oslo: Gyldendal. 1977.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Øivind Bergh i Scenewebarkivet
- ^ a b c Sigarett Stomp – Jazz i Norge 1940–1950, side(r) 268[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Øivind Ingvard Bergh, Norsk biografisk leksikon ID Øivind_Bergh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Bjørn Stendahl; Johs. Bergh (1991) (på nb), Sigarett Stomp – Jazz i Norge 1940-1950, ss. 348, Wikidata Q116749804, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080908132
- ^ Carl Henrik Grøndahl (13. februar 2009). «Øivind Bergh». Norsk biografisk leksikon (på norsk). snl.no. Besøkt 2. juli 2017.
- ^ «Kringkastingsorkestret 40 år - feiret Fredag». NTB. 3.10.1986.
- ^ Øivind Bergh (1977). Takt og tone. Oslo: Gyldendal.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Øivind Bergh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Øivind Bergh på Internet Movie Database
- (no) Øivind Bergh hos Sceneweb
- (en) Øivind Bergh på Discogs
- (en) Øivind Bergh på MusicBrainz