Christian Ingebrigtsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Ingebrigtsen
Christian Ingebrigtsen.jpg
Christian Ingebrigtsen i 2010
Født25. jan. 1977[1]Rediger på Wikidata (44 år)
Siggerud[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, komponist, låtskriverRediger på Wikidata
Utdannet ved Liverpool Institute for Performing ArtsRediger på Wikidata
Far Stein IngebrigtsenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
Nettstedhttps://christianingebrigtsen.com/
IMDbIMDb

Christian Ingebrigtsen (født 25. januar 1977Siggerud) er en norsk vokalist, komponist og multi-instrumentalist kjent fra popgruppen a1.

Ingebrigtsens startet sin musikkarriere i 1997, samme år som han fikk plass på Paul McCartneys Liverpool Institute for Performing Arts.[3]

Tiden i a1[rediger | rediger kilde]

I 1997 studerte han musikk ved LIPA (Liverpool institute for performing arts). En lærer ved skolen anbefalte Ingebrigtsen til manageren Tim Byrne som hadde jobbet med å sette sammen ei gruppe. Han ble dermed det andre medlemmet i a1 som signerte platekontrakt med Columbia i 1999.

Gruppa debuterte i juni 1999 med «Be the First to Believe» og «Everytime». Året etter laserte de en versjon av a-ha-hiten «Take on Me». Singelen og en svært påkostet video ble en suksess sommeren 2000. a1 overgikk a-has 15 år gamle suksess med førsteplass i England og én uke mer på toppen i Norge. Etterhvert fulgte de opp med låtene «Caught in the Middle» og «Same Old Brand New You».

Som soloartist og bidrag sammen med andre artister[rediger | rediger kilde]

I februar 2003 startet Ingebrigtsen sin solokarriere. Debuten var den selvskrevne duetten «In Love With An Angel» med Maria Arredondo og ham selv. Den nådde førsteplass og ble liggende tre måneder blant de ti øverste på VG-lista. Han bidro også med melodien «True Friendship» på Arredondos debutalbum.

Samme år solodebuterte han med singelen «Things Are Gonna Change». Den nådde førsteplass på VG-lista Topp 20. Høsten 2003 kom debutalbumet Take Back Yesterday. Settet var i hovedsak produsert av ham selv i samarbeid med Bjørn Erik Pedersen. Albumet debuterte på sjetteplass på VG-lista Topp 40, klatret til annen plass, og holdt seg blant de ti mest solgte i to måneder. Albumets tredje radiosingel, «Can't Give Up», kom i mars 2004.

Høsten 2006 kom hans første juleplate, Paint Christmas White, som var Frelsesarmeens juleplate i 2006. To av låtene hadde han skrevet selv: «Paint Christmas White» og «Angels in the snow», mens resten var kjente, gamle julesanger.

I 2007 gav han ut albumet The Truth About Lies, som inkluderte singlene «Adorable» og «Learn to Fly».

Sammen med Eivind Rølles skrev han sangen «Somewhere Beautiful», som ble fremført av Nora Foss Al-Jabri i finalen under Melodi Grand Prix 2012. Låten kom på annenplass, bak Tooji med «Stay».

I 2014 samarbeidet han med Trine Rein og skrev låten «Closer» for KFUK-KFUM-speiderleiren «Tett På 2014».[4]

I 2017 ble solo-albumet «Got to be» sluppet, med singelen «Still» som ble mye spilt i NRK P1

I 2018 kom singelen «Mu Bákti» i forbindelse med TV-programmet «Muitte Mu» på NRK1.

I 2019 ble singelen «Det blir fred», skrevet sammen med Trygve Skaug og fremført sammen med Maria Arredondo, Gaute Ormåsen, Tine Thing Helseth og Torstein Sødal, A-listet på NRK P1.

I 2020 skrev og produserte Christian vinnerlåten i Melodi Grand Prix 2020; «Attention» for Ulrikke Brandstorp, sammen med Kjetil Mørland.  

I 2021 kom singelen «Fargespill». som er den første singelen fra albumet «Vinger» som slippes i juni.

Skuespill og TV[rediger | rediger kilde]

I 2009 spilte han rollen som Marius i Les MisérablesOslo Nye Teater,[5] og i 2014 spilte han rollen som Fante-Knut i sommermusicalen Den Gode Hensigt, med musikk og tekst av Christin Grilstad Prøis og regi av Ole Christian Øen.[6]

Han har deltatt i tv-program som 71° nord og 4-stjerners middag, samt talentprogrammer som Lyden av lørdag og Sangstjerner.

Opptrer i tre episoder av den amerikanske såpeserien «The young and the restless»

Har den norske stemmen i en rekke animerte filmer og serier, bla. a.:

  • Flynn Rider i Disney-filmen og TV-serien «To på rømmen»
  • Phil Collins på norsk i Disney-filmen «Min bror bjørnen»
  • Benjamin Bunny i de norske «Petter Kanin» filmene.
  • Dick Dastardly i Wacky Races
  • Gobi i Månereisen
  • Ansel i Alligatorgutten Arlo

Familie[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av pop-vokalist Stein Ingebrigtsen.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Singler


Priser:

  • Brit Award (2001), MTV Award (2000), Kentucky Colonel (Æres-utmerkelse fra delstaten Kentucky i USA)

a1[rediger | rediger kilde]

Abum
Singler
  • Be the First to Believe (1999)
  • Summertime of Our Lives (1999)
  • Everytime/Ready or Not (1999)
  • Like a Rose (2000)
  • Take on Me (2000)
  • Same Old Brand New You (2000)
  • No More (2001)
  • Caught in the Middle (2002)
  • Make It Good (2002)
  • A1 (2002)
  • Nos différences (2002), med Ève Angeli
  • Take You Home (2009)
  • Don't Wanna Loose You Again (2010)
  • In Love and I Hate It (2010)
  • Waiting for Daylight (2011)
  • Another Year Gone (2011)
  • Just Three Words (2012), med Annie Khalid
  • Do I Need a Reason (2012), med D'Sound
  • Trust Me (2012)
  • That Somebody Is Me (2013)
  • Stones (2013)
  • Christopher Columbus (2013)
  • Critical Love (2014)

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rockipedia, www.rockipedia.no, besøkt 28. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Klikk.no, www.klikk.no, utgitt 2019, besøkt 28. juni 2021, «I 1998 ble det norsk/britiske bandet A1 dannet, som førte at karen fra Siggerud i Akershus senere nådde både norske og internasjonale hitlister.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Christian Ingebrigtsen - The story so far...». christianingebrigtsen.com. Besøkt 13. september 2014. 
  4. ^ Dimmen, Sofie Dege (2. august 2014). «– Sprekker av stolthet». www.budstikka.no (norsk). Besøkt 20. oktober 2020. 
  5. ^ «Premiére på «Les Miserables»: Pia Tjelta: Det var fantastisk!». www.vg.no. 2009. Besøkt 20. oktober 2020. 
  6. ^ «Svelvikspillet blir “Sommermusikalen”». www.svelviksposten.no (norsk). 27. mars 2014. Besøkt 20. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]