Mata Hari (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Mata Hari»
singel med Anne-Karine Strøm
«Mata Hari»
B-side «Noen år i fred»
Format 7″
Artist, band Anne-Karine Strøm
Utgitt 1976
Innspilt 1976
Sjanger pop
Lengde 02:59
Plateselskap Triola[1]
Låtskriver(e) Frode Thingnæs og Philip A. Kruse
Utgiver(e) Frost Music A/S og Arne Bendiksen A/S
Plassering(er)
Ikke på VG-lista
Vinner av Melodi Grand Prix 1976
18. i Eurovision Song Contest 1976[2]
Plass i kronologi
«Saloniki»
(1975)
«Mata Hari»
(1976)
«Linnea»
(1985)
Melodi Grand Prix- kronologi
«Det skulle ha vært sommer nå»
(1975)
«Mata Hari»
(1976)
«Casanova»
(1977)

«Mata Hari» vant Melodi Grand Prix 1976 og var Norges bidrag til Eurovision Song Contest 1976. I den internasjonale finalen ble sangen framført på engelsk av Anne-Karine Strøm. Melodien er skrevet av Frode Thingnæs, og teksten er skrevet av Philip A. Kruse. Sangens tittel og tekst spiller på den kjente nederlandske danseren og påståtte spionen fra første verdenskrig, Mata Hari.

Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

Frode Thingnæs og Philip A. Kruse ble invitert av NRK til å skrive en sang til Melodi Grand Prix 1976, og resultatet ble «Mata Hari». Sangen var en av fem som deltok i den norske finalen på NRK Marienlyst i Oslo lørdag 7. februar 1976. Sangen var sist ut i konkurransen og ble framført av Gudny Aspaas med lite orkester og Anne-Karine Strøm med stort orkester.

En folkejury på tusen personer kåret sangen til en soleklar vinner. «Mata Hari» fikk 643 poeng, nesten dobbelt så mange poeng som andreplassen «Voodoo». Tross den suverene seieren, ble ikke vinnerlåten noen slager, og den kom ikke inn på VG-lista.

Mens VG mente Norge omsider hadde valgt en vinnerlåt med reell sjanse i den internasjonale finalen, var ikke folket særlig positive.[3] Etter finalen glødet avisens vakttelefon, og kommentarene var mange: «Etter denne møkka gir jeg bort fargefjernsynet mitt hvis dere kommer og henter det.» sa en mann fra Ålesund. En mor fortalte: «Min 6-årige datter bad oss innstendig om å slå av lyden mens Grand Prix gikk på lufta. Hun moret seg mer over bildene.»[4] Også NRKs sentralbord ble ringt ned av irriterte tv-seere, og Aftenposten oppsummerte finalen på følgende måte: «Om mulig verre enn noensinne.»[5]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1976

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Sangen var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1976, som dette året ble arrangert i Haag i Nederland 3. april. «Mata Hari» var niende bidrag ut på scenen, etter Nederlands Sandra Reemer med «The Party's Over» og før Hellas' Maríza Kokh med «Panajá mou, panajá mou».

Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 7 poeng og endte sist av 18 deltakere. Dette var Norges fjerde sisteplass til da, og den andre til Anne-Karine Strøm. Hun hadde nemlig deltatt i Eurovision Song Contest to ganger før: I 1973 som medlem av vokalgruppen Bendik Singers og i 1974 som soloutøver. Per 2016 er Strøm fremdeles den eneste artisten i konkurransens historie som har kommet sist to ganger. Første gang var i 1974 med «Hvor er du?».

Om sangen[rediger | rediger kilde]

Sangen er et up tempo-nummer, hvor Strøm synger om de problemene sangens jeg-person møter i livet. Kuren mot dette, synger hun, er å låne noe av mystikken til Mata Hari, som hun henvender seg til i sangen. De seksuelle bedriftene til den berømte kvinnen blir implisert å ha vært betraktelige.[6]

Strøms versjon ble utgitt på singlen Triola TN 698 i 1976.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Anne-Karine Strøm – Mata Hari/ Noen år i fred». 45cat. Besøkt 30. desember 2016. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 1976». eurovision.tv. Besøkt 30. desember 2016. 
  3. ^ Brigg, Øivind (9. februar 1976). «Grand Prix-finalen sett fra TV-studio». Verdens Gang. s. 37. 
  4. ^ Nilsen, Arve (9. februar 1976). «Grand Prix-finalen slik folk flest så den: «Dette var bånn»». Verdens Gang. s. 37. 
  5. ^ «Telefonstorm mot TV». Aftenposten. 9. februar 1976. s. 40. 
  6. ^ «Mata Hari – lyrics». The Diggiloo Thrush. Besøkt 30. desember 2016. 
  7. ^ Norsk nasjonaldiskografi
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
«Det skulle ha vært sommer nå» av Ellen Nikolaysen


Vinner av Melodi Grand Prix
1976
Etterfølger :
«Casanova» av Anita Skorgan