Homofobi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flere grupper protesterer mot LHBTIQ-personer og gay pride-markeringer med utgangspunkt i religion.[1] Både kristenkonservative fundamentalisme og islam fordømmer homofili som synd. Bildet viser en homofobisk ytring under en demonstrasjon i Illinois i USA i 2005: «Gud hater homser».

Homofobi (redsel for homofile eller for homofili) er et begrep som på flere språk benyttes for å beskrive negative holdninger og handlinger rettet mot homofile. Det finnes ingen konsistent definisjon av homofobi i psykologisk litteratur, men det anvendes ofte om en hvilken som helst negativ holdning, mening, reaksjon eller handling mot homofile eller homofilt kjønnsliv.[2] Åse Røthing omtaler homofobi som en sekkebetegnelse for forskjellige typer verbale eller kroppslige uttrykk for frykt eller forakt for homofili/homofile, motstand mot homofili/homofile, positiv diskriminering av heterofili/heterofile, og psykisk mobbing eller fysisk vold mot homofile.[3] Den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi markeres 17. mai.


Uttrykkets opphav[rediger | rediger kilde]

Ordet homofobi er et nyord som kommer fra amerikansk-engelsk. Det ble første gang benyttet i 1965 av psykologen George Weinberg, først i et foredrag og senere i boken Society and the Healthy Homosexual.[4][5] Ordet kombinerer det greske substantivet φόβος (fobos, fobi), som betyr «(panisk) frykt», med prefikset όμοιος (homos, homo), som betyr «det samme». Ordet «homo» i homofili er dermed det samme ord som inngår i homoseksualitet og det senere tilkomne ordet homofili, og må ikke blandes sammen med det latinske homo, som betyr menneske (som i homo sapiens).

Kritikere av uttrykket påpeker at uttrykket ofte benyttes av forkjempere for homofile gruppers kampsaker som et virkemiddel for å antyde at meningsmotstandere ligger under for en irrasjonell frykt. Når anklagen om «homofobi» rettes, er ikke lenger fokus på en rasjonell imøtegåelse av argumenter, men snarere et avsporing inn en ad hominem-argumentasjon. Motstanderen utsettes for mistanke om å ligge under for en psykologisk diagnostiserbar fobi.

På engelsk fantes det et alternativt ord, homoerotophobia, lansert av dr. Wainwright Churchill i Homosexual Behavior Among Males i 1967, men det uttrykket er i liten grad i bruk i dag.

Uttrykket i bruk[rediger | rediger kilde]

Psykologi[rediger | rediger kilde]

Til forskjell fra kliniske fobier som araknofobi og klaustrofobi, er homofobi i psykologifaglig forstand ikke en sykelig, irrasjonell frykt. Uttrykket er ikke umiddelbart å sammenligne med psykologiens øvrige bruk av fobi-begrepet, men ofte blir beskrevet som et følelses-, tanke- og handlingsmønster basert på kunnskapsmangel, fordommer, eller bestemte politiske, sosiale eller religiøse oppfatninger, og kan i så måte sammenlignes med xenofobi.[6]

Enkelte forskere argumenterer for at «homofordommer» hadde vært et mer dekkende uttrykk enn «homofobi», basert på at de mener at anti-homofile holdninger handler mer om fordommer enn om tradisjonelle fobier.[7] Andre mener uttrykket slik det brukes i dag bør splittes i uttrykkene homonegativisme, et multidimensjonalt uttrykk som beskriver et stort spekter av antihomofile responser, inkludert holdninger, overbevisninger og konklusjoner angående homofili, og homofobi, her som et endimensjonalt uttrykk som beskriver følelsesmessige eller affektive responser.[8]

Offentlig debatt[rediger | rediger kilde]

I offentlig debatt benyttes uttrykket særlig av homofile som oppfatter seg som krenkede eller diskriminerte, av forkjempere for homofiles rettigheter, og i videre forstand i den generelle samfunnsdebatt om hvordan enkelte reagerer på homofile og/eller homofil praksis. Offentlige ytringer negative til homofil praksis eller ordninger som tilkjenner homofile egne rettigheter (likekjønnede par som adoptivforeldre, likekjønnet ekteskap og lignende) omtales ofte som homofobiske.[9] De som har kommet med ytringene mener ofte på sin side at deres uttalelser eller handlinger er basert på prinsipielle religiøse eller politiske fundament og at beskrivelsen derfor er et urettmessig forsøk på å sykeliggjøre dem og deres synspunkter. Eksempler på slik bruk av homofobi-begrepet inkluderer blant annet diskusjonen om hvorvidt trossamfunn som Frelsesarmeen og Misjonsforbundet skulle godta praktiserende homofile som offiserer eller som prester i vigslede stillinger.[10][11]

Enkelte hevder at en avvisning av homofili eller homofil praksis ikke trenger å være rotfestet i kunnskapsmangel, fordommer, eller politiske, sosiale eller religiøse oppfatninger som kan hevdes å ha noe slektskap til xenofobi, og at dette lett kan bli oversett ved bruk av ordet homofobi fordi ordet i seg selv har en sterk psykologiserende assosiasjon.[12]

Dagligtale[rediger | rediger kilde]

Ordets språklige gjennomslagskraft på en rekke språk har vært gjenstand for diskusjon. På den ene siden betegner det fenomener (skjønt det strides om hvilke, og hvordan de skal avgrenses i forhold til hverandre) som det tidligere ikke fantes noen korte og fyndige begreper for. På den annen siden har ordet i seg kvaliteter (bruken av fobi, som «psykologiserer» og dermed «setter på plass» den formentlige innehaver av fobien) som har gjort bruken av det svært fristende i debattsammenheng. Det kan benyttes som skjellsord.

Internalisert homofobi[rediger | rediger kilde]

Når homofobe følelser på grunn av innprentede samfunnsholdninger, oppdragelse og lignende, opptrer hos homofile selv kalles det internalisert homofobi.[13] Dette er et vanlig fenomen før og under selvidentifikasjonsprosessen som ofte omtales som å komme ut av skapet, og gir seg ofte uttrykk i selvfornektelse og/eller -forakt, frykt for å bli identifisert som homofil, for sanksjoner fra familie, kolleger og venner og/eller å bli utsatt for mobbing og vold, skam- og skyldfølelse, og i enkelte tilfeller selvmord.[14][15]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kronikk på nrk.no 1. juli 2022 av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo: Homohat og religiøst mangfold; LHBT-hatet har utgangspunkt i religion, men religion kan også være aksepterende overfor skeive.
  2. ^ Bernat, Jeffrey A.; Calhoun, Karen S.; Adams, Henry E.; Zeichner, Amos (2001). «Homophobia and Physical Aggression Toward Homosexual and Heterosexual Individuals». Journal of Abnormal Psychology. 110 (1): 179-187. 
  3. ^ Åse Røthing (2008). Homonegativisme og homofobi i klasserommet. Marginaliserte maskuliniteter, disiplinerende jenter og rådville lærere. Tidsskrift for ungdomsforskning 2007, 7(1):27–51
  4. ^ Ayyar, Raj. «GayToday.com Interview - George Weinberg: Love is Conspiratorial, Deviant & Magical». Besøkt 9. mai 2006. 
  5. ^ Weinberg, George (1983). Society and the Healthy Homosexual (2. utg.). New York: St. Martin's Press. ISBN 0-312-73851-X. 
  6. ^ Röndahl, Gerd (2005). Heteronormativity in a Nursing Context (Doktoravhandling). Uppsala universitet. 
  7. ^ Logan, Colleen R. (1996). «Homophobia? No, Homoprejudice». Journal of Homosexuality. 31 (3): 31-53. ISSN 0091-8369. 
  8. ^ Hudson, W. W. og Ricketts, W. A. (1980). «A strategy for the measurement of homophobia». Journal of Homosexuality. 15: 356-371. ISSN 0091-8369. 
  9. ^ «KrFU-politiker til angrep på homofobien i partiet». Gaysir. 9. november 2006. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 30. november 2006. 
  10. ^ Slyngstad, Rune (26. januar 2004). «Halvdan fikk homofobi-pris». Avisa Nordland. Besøkt 29. juni 2006. 
  11. ^ «Intoleranse og meningsterror». Bergensavisen. 18. januar 2004. Besøkt 29. juni 2006. 
  12. ^ Thomas Bjerkholt (29.03.2006). «Kirken og de homofile». Adresseavisen. 
  13. ^ Bera Ulstein Moseng (2005). «Skeive dager 2003 – en rusundersøkelse» (PDF). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring: 51. 
  14. ^ Kristinn Hegna (2001). «Høyere forekomst av selvmordsforsøk blant homofile ungdommer?». Tidsskrift for den norsk lægeforening. 121 (9): 1100-1102. Arkivert fra originalen 10. september 2005. 
  15. ^ Eva Friis (1998). «Selvmord og selvmordsforebygging blant homofile og lesbiske». Nytt i suicidologi (3). Arkivert fra originalen 27. august 2005. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]