SARS-CoV-2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Datagenerert illustrasjon av et virion (fullstendig virus utenfor celler) av typen SARS-CoV-2, et koronavirus som ble påvist i Kina sist i 2019. Viruset forårsaker den smittsomme luftveisinfeksjonen covid-19. På grunn av den raske spredningen av viruset erklærte Verdens Helseorganisasjon (WHO) krisetilstand i januar 2020, og i mars ble utbruddet klassifisert som en pandemi.
Bilde av SARS-CoV-2 tatt med elektronmikroskop.

Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2;[1][2] også kjent som Wuhan koronavirus[3][4][5][6] etter utbruddet i Wuhan i Hubei-provinsen i Kina[7][8]), tidligere midlertidig navngitt 2019-novel-coronavirus eller 2019-nCoV,[9] er en ny type koronavirus i familie med SARS. SARS-CoV-2 er et smittsomt virus, som forårsaker COVID-19, en luftveisinfeksjon hos mennesker.

Navn[rediger | rediger kilde]

11. februar 2020 ga International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV) viruset det offisielle navnet «severe acute respiratory syndrome coronavirus 2» (SARS-CoV-2) basert på retningslinjer for navngiving av nye sykdommer publisert i 2015 av Verdens helseorganisasjon (WHO).[10] Sykdommen fikk navnet «covid-19», av ordene «coronavirus», «disease» og året 2019 da virusutbruddet begynte.[11] Før det offisielle navnet ble klart, var viruset kjent som 2019 novel coronavirus (2019-nCoV), et midlertidig navn gitt av WHO.[11]

Inkubasjonstid[rediger | rediger kilde]

Inkubasjonstiden antas av WHO å være 5–6 dager, men den kan variere fra 0 til 14 dager,[12] og viruset kan smitte i denne tiden.[13]

Inkubasjonstid er den tiden det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen. Inkubasjonstiden varierer fra person til person.

Virus på overflater[rediger | rediger kilde]

Tidlige tester viser at SARS-CoV-2 kan holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer. På papp var viruset borte etter 24 timer, mens på plast var viruset aktivt opp til 72 timer. [14] Vanlig influensavirus varer ikke mer enn 48 timer på overflater. [15] Klor, sprit, og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.[16] Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. [17]

Virusets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

22. januar 2020 utga Journal of Medical Virology en rapport med en genom-analyse, som vurderer at slanger i Wuhan-området er sitat: «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.[18][19] En homolog rekombinasjonshendelse kan ha blandet en «clade A» (flaggermus SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med RNA-binding domain av et tidligere ukjent Beta-CoV.[20][21]

5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde sympomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. [22]

SARS-CoV-2s antatte genomisk organisasjon. (GenBank-nummer MN908947)[23]

Biologisk sammensetting[rediger | rediger kilde]

Isolaten Wuhan-Hu-1 (GenBank-nummer MN908947[23]) av SARS-CoV-2 viser store fylogenetiske likheter med to koronavirus-isolater fra den kinesiske flaggermusen, som ble kartlagt i 2015 og 2017.[24] Isolatens virusgenom omfatter 29,875 bp med 281 bp henholdsvis 325 bp lange uoversatte områder ved 5'enden og henholdsvis 3'enden. De antatte kodingsregionene er delt inn i 10 proteiner: en 7096 lang aminosyre (AS) ORF1ab-polyproteinet, en 1282 AS lang overflate-glykoprotein (S), et 75 AS konvoluttprotein (E), 222 AS membranglykoproteinet (M), en 419 AS nukleokapsid-fosfoprotein og ytterligere 5 proteiner (ORF3a, ORF6, ORF7a, ORF8 og ORF10). Disse utgjør ettervirkningen i SARS-viruset og alle coronavirus.[25]

Vaksiner[rediger | rediger kilde]

Forskere ved University of Queensland i Australia har blitt forespurt om å fremstille en vaksine på rekordtid innen seks måneder, og sier de håper det vil være mulig ved hjelp av nylig utviklet teknologi.[26] Forskere i Hong Kong meldte 28. januar 2020 at de hadde utviklet en vaksine mot det dødelige koronaviruset - men ville trenge lang tid for å teste det, ifølge professor Yuen Kwok-yung som er styreleder for smittsomme sykdommer ved University of Hong Kong.[27] 16. mars 2020 begynte de første testene av en vaksine mot COVID-19 på mennesker i USA. [28][29]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gorbalenya, Alexander E. (11. februar 2020). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus – The species and its viruses, a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv (engelsk): 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862.  Sitat: "…the human pathogen tentatively named 2019-nCoV. Based on phylogeny, taxonomy and established practice, the CSG formally recognizes this virus as a sister to severe acute respiratory syndrome coronaviruses (SARS-CoVs) of the species Severe acute respiratory syndrome-related coronavirusand designates it as severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2)…In this study, we present an assessment of the novelty of 2019-nCoV and detail the basis for(re)naming this virus severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, SARS-CoV-2, which will be used hereafter…"
  2. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020.  Sitat: "..."We now have a name for the disease and it's Covid-19," WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva...The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses..."
  3. ^ Hui, David S.; Azhar, Esam EI; Madani, Tariq A.; Ntoumi, Francine; Kock, Richard; Dar, Osman; Ippolito, Giuseppe; Mchugh, Timothy D.; Memish, Ziad A.; Drosten, Christian; Zumla, Alimuddin (14. januar 2020). «The continuing epidemic threat of novel coronaviruses to global health – the latest novel coronavirus outbreak in Wuhan, China». International Journal of Infectious Diseases (English). 91: 264–266. ISSN 1201-9712. doi:10.1016/j.ijid.2020.01.009. 
  4. ^ «Undiagnosed pneumonia - China (HU) (01): wildlife sales, market closed, RFI Archive Number: 20200102.6866757». International Society for Infectious Diseases. Besøkt 13. januar 2020. 
  5. ^ Cohen, Jon; Normile, Dennis (17. januar 2020). «New SARS-like virus in China triggers alarm». Science (engelsk). 367 (6475): 234–235. ISSN 0036-8075. PMID 31949058 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1126/science.367.6475.234. 
  6. ^ Parry, Jane (20. januar 2020). «China coronavirus: cases surge as official admits human to human transmission». British Medical Journal (engelsk). 368. ISSN 1756-1833. doi:10.1136/bmj.m236. 
  7. ^ «Blain: "We Know Next To Nothing About What The Kung-Flu Does Next"». Zero Hedge (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  8. ^ «Everybody Is Kung Flu Fighting». The American Conservative (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  9. ^ Surveillance case definitions for human infection with novel coronavirus (nCoV): interim guidance v1, January 2020. World Health Organization. 2020. WHO/2019-nCoV/Surveillance/v2020.1. 
  10. ^ Gorbalenya, Alexander E.; Baker, Susan C.; Baric, Ralph S.; Groot, Raoul J. de; Drosten, Christian; Gulyaeva, Anastasia A. (2020-02-11). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus: The species and its viruses – a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv (engelsk): 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862. Besøkt 13. februar 2020. 
  11. ^ a b «Naming the coronavirus disease (COVID-2019) and the virus that causes it» (engelsk). verdens helseorganisasjon (WHO). Besøkt 27. februar 2020. 
  12. ^ Fakta om koronaviruset (covid-19, coronavirus). fhi.no. Besøkt 17. mars 2020.
  13. ^ «Nytt coronavirus - Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no (norsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  14. ^ https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMc2004973
  15. ^ https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html
  16. ^ https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prepare/cleaning-disinfection.html
  17. ^ https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2
  18. ^ BBC: China coronavirus: Fear grips Wuhan as lockdown begins
  19. ^ CNN: Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak
  20. ^ Ji, Wei; Wang, Wei; Zhao, Xiaofang; Zai, Junjie; Li, Xingguang (22. januar 2020). «Homologous recombination within the spike glycoprotein of the newly identified coronavirus may boost cross‐species transmission from snake to human». Journal of Medical Virology. doi:10.1002/jmv.25682. 
  21. ^ «Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China». The Conversation. 22. januar 2020. Besøkt 22. januar 2020. 
  22. ^ https://www.telegraph.co.uk/science/2020/03/04/coronavirus-has-mutated-aggressive-disease-say-scientists/
  23. ^ a b ncbi.nlm.nih.gov: Wuhan seafood market pneumonia virus isolate Wuhan-Hu-1, complete genome Citat: "...This sequence has been updated. See current version..."
  24. ^ «Novel coronavirus complete genome from the Wuhan outbreak now available in GenBank». NCBI Insights (engelsk). 13. januar 2020. Besøkt 14. januar 2020. 
  25. ^ Matthew Frieman, Ralph Baric (2008). «Mechanisms of Severe Acute Respiratory Syndrome Pathogenesis and Innate Immunomodulation». Microbiology and Molecular Microbiology Reviews (engelsk). 72: 672–685. doi:10.1128/MMBR.00015-08. , open access-publikasjon - kan fritt leses
  26. ^ Australia's Been Asked to Make a Coronavirus Vaccine at 'Unprecedented Speed'. ScienceAlert 2020
  27. ^ Cheung, Elizabeth (28. januar 2020). «Hong Kong researchers have developed coronavirus vaccine, expert reveals» (engelsk). Besøkt 29. januar 2020. 
  28. ^ https://www.bbc.com/news/health-51906604
  29. ^ https://techcrunch.com/2020/03/16/first-clinical-human-trial-of-potential-coronavirus-vaccine-set-to-start-monday/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]