Videokonferanse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Videokonferanse mellom to universitetet.

En videokonferanse er et møte der deltagerne kan se og høre hverandre ved hjelp at kommunikasjonsteknologi, uten å være på samme sted. Videokonferanser skiller seg fra telefonkonferanser ved at bilde deles i tillegg til lyd.

Ideen om videotelefoni kom på 1870-tallet, og eksperimenter ble gjort på 1920- og 30-tallet,[1] men ble først praktisk mulig på 50-tallet. [2] De første bemannede romferdene brukte videotelefoni ved å sende radiosignaler på forskjellige frekvenser i hver retning.

Fra 1950-tallet til 1990 krevdes spesielle bildetelefoner som sendte bilder med noen sekunders mellomrom via telefonlinjene. ISDN-teknologien åpnet for å sende digitale komprimerte videosignaler via telefonnettet på 128 kb/s. På 1990-tallet ble IP-basert videooverføring mulig og gjorde det mulig å bruke PC-er med kamera til videokonferanser.

På 2000-tallet kom tjenester som Skype og iChat som gjorde det enklere og billigere å kommunisere med lyd og bilde.

Tandberg E20 videotelefon fra 2008

Videokonferanse har i mange år vært benyttet for arbeidsmøter av ulike slag, innenfor eller mellom bedrifter eller offentlige virksomheter, slik at tid og reisevirksomhet kan innspares.[3]

Videokonferansesystemer er standardisert av Den internasjonale teleunionen ITU. [3]

Introduksjon av kameraer på smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner gjorde kommunikasjon med lyd og bilde helt dagligdags utover 2010-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]