Limburg (Nederland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se Limburg (Belgia) for den belgiske provinsen med samme navn
Limburg
Flag Nederlands-limburg outline.png Limburg-nl-wapen.svg
Flagg Våpen
Limburg-Position.png
Provinshovedstad Maastricht
Dronningens kommissær L.J.P.M. (Leon) Frissen
Guvernør
Religion (2003, CBS) Katolikker 78% Hervormd/gereformeerd (protestanter) 2%
Areal
· land
· vann
9. største
2.153 km²
56,17 km²
Innbyggertall
· totalt
· tetthet
6. største
1.135.962 (1 jan. 2005)
528/km²
Jordens koordinatsystem 50°51′N 5°41′ØKoordinater: 50°51′N 5°41′Ø
Provinssang Waar in 't Bronsgroen
Eikenhout
Nettsted www.limburg.nl

Limburg er en provins i Nederland og ligger helt sør i landet. Det grenser til Belgia i sør og delvis i vest, Tyskland i øst og de nederlandske provinsene Noord-Brabant i vest og Gelderland i nord. Provinshovedstaden er Maastricht.

Historie[rediger | rediger kilde]

Limburg har navn etter festningsbyen Limbourg som ligger ved elven Vesdre i Ardennene som i dag er i den belgiske provinsen Liège. Byen var i middelalderen sete for hertugdømmet Limburg som strakte seg inn i regionen Maas nord for byen Liège. Området som i dag utgjør den nederlandske Limburg var derimot ikke en del av denne enheten, men var delt mellom flere stater, blant annet hertugdømmet Brabant, hertugdømmet Jülich, hertugdømmet Geldern og bispedømmet Liége, foruten hertugdømmet Limburg. Et resultat av denne delingen er fremdeles synlig i form av alle dialektene som blir snakket i de ulike kommunene.

I mange hundreårer skiftet Limburg stadig eiere på grunn av deres strategiske plassering. Romerriket, Spania, Preussen, Habsburgmonarkiet og Frankrike har alle styrt Limburg. I 1673 ga Ludvig XIV av Frankrike personlig ordre til sine styrker om beleire Maastricht. Under beleiringen forsvant en av brigadegeneralene hans, grev Charles d'Artagnan og han ble siden en stor romanfigur i romanføljetongen De tre musketerer av Alexandre Dumas (18021870). Limburg var også stedet for mange slag under åttiårskrigen (15681648) hvor De forente Nederlandene til slutt drev ut spanjolene. De fleste innbyggerne i Limburg støttet spanjolene ettersom de selv var katolikker.

Etter Napoleonskrigene ble Det forente nederlandske kongedømme opprettet i 1815. Det ble opprettet en ny provins kalt Maastricht, etter administrasjonssenteret. Den første kongen, Vilhelm I ønsket ikke at navnet Limburg skulle forsvinne og insisterte på å endre navnet på provinsen til dette.

Da belgierne rev seg løs fra kongedømmet etter den belgiske revolusjonen i 1830 ble provinsen Limburg først delvis under belgisk styre. Etter Londontraktaten i 1839 ble provinsen delt i to og den østlige delen gikk til Nederland mens den vestlige delen inngikk i Belgia, en inndeling som fortsatt eksisterer.

Politikk[rediger | rediger kilde]

I mai 2008 ble de Provinciale Staten i Limburg navnet Limburgs parlement som eneste provins i Nederland. Limburgs parlement har 47 medlemmer siden 2007. I tillegg finns det 5 gedeputeerde staten. Regjeringen av Limburg (College van Gedupteerde Staten) består ut av de gedeputeerde staten, guvernøren (Dronningens kommissær) og provinssekretæren.

Het Gouvernement huser Limburgs parlement og regjeringen. Bygningen ligger på en øy i elven Maas. Bygningen ble øpnet av Dronning Beatrix in 1986. Maastricht-traktaten ble undertegnet i bygningen den 7. februar 1992.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Limburg har en sterk provinsidentitet som preges av det limburgske språket og fenomener som karneval, tradisjonelle hærgrupper (17. århundre-entusiaster som kalles "Schutterijen"), fanfarekorpser og så videre. Mesteparten av kulturen og tradisjoner er integrert i den katolske kirken. Limburg også har egen mat som er populær i Nederland, som for eksempel Limburgse vlaai (terte med frukter), asperger, Huzaren Salade (potetsalat) og forskjellige alkoholholdige drikker: Brand øl, Hertog Jan øl og Els La Vera likør. Den limburgske kulturen er for det meste identisk i både Nederlandsk og Belgisk Limburg.

I Nederland og Belgia er Limburg kjent som burgundisk, det vil si: Limburgere nyter livet.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

  1. Ambt Montfort
  2. Arcen en Velden
  3. Beek
  4. Beesel
  5. Bergen
  6. Brunssum
  7. Echt-Susteren
  8. Eijsden
  9. Gennep
  10. Gulpen-Wittem
  11. Haelen
  12. Heel
  13. Heerlen
  14. Helden
  15. Heythuysen
  16. Horst aan de Maas
  1. Hunsel
  2. Kerkrade
  3. Kessel
  4. Landgraaf
  5. Maasbracht
  6. Maasbree
  7. Maastricht
  8. Margraten
  9. Meerlo-Wanssum
  10. Meerssen
  11. Meijel
  12. Mook en Middelaar
  13. Nederweert
  14. Nuth
  15. Onderbanken
  16. Roerdalen
  1. Roermond
  2. Roggel en Neer
  3. Schinnen
  4. Sevenum
  5. Simpelveld
  6. Sittard-Geleen
  7. Stein
  8. Swalmen
  9. Thorn
  10. Vaals
  11. Valkenburg aan de Geul
  12. Venlo
  13. Venray
  14. Voerendaal
  15. Weert


Geografi[rediger | rediger kilde]

De sørlige områdene av provinsen skiller seg en god del fra resten av landet og er en av de få regionene som har åser. Det høyeste punktet i Nederland, Vaalserberg, ligger på grensen mellom Nederland, Belgia, og Tyskland. Den viktigste elven er Maas som renner gjennom hele provinsen fra nord til sør. Overflaten i Limburg er stort sett dannet av avleiringer fra Maas og består av elveleie, frodig leirjord og store avleiringer av grus. I det nordlige området som lengre borte fra elveleiet består jordsmonnet av sand og torv. De store byene i provinsen er hovedstaden Maastricht i sør, og storbyområdet Sittard-Geleen og Heerlen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]